Undersøkelse av Kne
- Fysiobasen
- 2. feb.
- 8 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Sammendrag
Kneleddet er et av kroppens mest komplekse og største ledd, og det spiller en avgjørende rolle i både vektbæring og mobilitet. Kneet er et hengselledd som primært tillater fleksjon og ekstensjon, men som også har en viss grad av rotasjon. Dette gjør leddet spesielt utsatt for skader, både akutte og kroniske. Skader på kneet oppstår ofte som følge av idrettsaktiviteter, traumer eller degenerative prosesser, og kan variere fra mindre overbelastninger til alvorlige ligament- eller meniskskader
En grundig undersøkelse av kneet er avgjørende for å kunne diagnostisere skader nøyaktig og utarbeide en effektiv behandlingsplan. Denne undersøkelsen må være systematisk og inkludere både en subjektiv og objektiv vurdering. Pasientens sykehistorie gir ofte verdifull innsikt i skademekanisme, varighet og påvirkning på daglige aktiviteter, mens den objektive undersøkelsen hjelper med å bekrefte eller avkrefte hypotester om spesifikke strukturer som kan være involvert.
Kneundersøkelsen inkluderer en rekke komponenter, blant annet observasjon, palpasjon, bevegelsestester, nevrologisk vurdering og spesialtester. Det er viktig å screene tilstøtende ledd som hofte og ankel, da smerter i kneet ofte kan være referert fra disse områdene. Videre kan mekanismen bak skaden, som valgus- eller varusstress, gi klare indikasjoner på hvilke strukturer som kan være påvirket, for eksempel mediale eller laterale kollateralligamenter.
En helhetlig undersøkelse av kneet inkluderer også vurdering av eventuelle "røde flagg" som kan indikere alvorlige patologier, som infeksjoner, frakturer eller vaskulær kompromiss. Slike tilfeller krever umiddelbar henvisning til spesialist eller akutthjelp.
Denne systematiske tilnærmingen hjelper klinikere å identifisere ikke bare den primære skaden, men også eventuelle sekundære dysfunksjoner som kan påvirke rehabiliteringsprosessen. Kneundersøkelsen legger grunnlaget for valg av behandlingsstrategi, enten det er konservativ behandling, kirurgi eller en kombinasjon av disse. Dermed er en grundig og strukturert kneundersøkelse en uunnværlig del av en fysioterapeuts praksis.
Subjektiv Undersøkelse
Pasientinntak
En nøye gjennomgang av pasientens nåværende tilstand er avgjørende for å forstå skadens omfang og opprinnelse. Dette inkluderer følgende aspekter:
Nåværende sykehistorie (HPC):
Var det traume, eller kom smertene gradvis?
Hva var mekanismen bak skaden (f.eks. fall, vridning, overbelastning)?
Spesielle Spørsmål (Region‐spesifikk undersøkelse)
Er det rygg- eller bensmerter?
Er smerten lokalisert i et dermatomalt område?
Smerter i kneet kan ofte refereres fra ryggen.
Er det smerter i hofte eller ankel?
Kneplager kan skyldes referert smerte fra hoften eller biomekanisk påvirkning fra ankelen.
Hørte pasienten en pop/klikk ved skadetidspunktet?
Dette kan indikere skade på ligamenter eller menisk.
Gir kneet etter eller svikter?
Kan indikere instabilitet eller ruptur i ligamentene.
Låser kneet seg?
Sann låsing kan indikere bucket handle-rivning i menisken.
Var det hevelse i kneet?
Hvor raskt oppstod hevelsen, og hvor er den lokalisert?
Intraartikulær hevelse: Kan indikere traume inne i kneet, f.eks. skade på ligamenter.
Ekstraartikulær hevelse: Ofte mindre alvorlige bløtvevsskader.
Var det blåmerker?
Umiddelbare blåmerker tyder på betydelig traume.
Gir hosting eller nysing smerter?
Kan indikere nevrologisk involvering eller referert smerte.
Alder:
Visse tilstander er mer vanlige i bestemte aldersgrupper:
Eldre: Artrose (OA).
Unge: Osgood-Schlatter-syndrom.
Middelaldrende: Meniskskader.
Sko:
Undersøk skoenes slitasjemønster, alder og design.
Dårlig skodesign eller slitasje kan bidra til biomekaniske ubalanser i underekstremitetene.
Ytterligere Informasjon
Tidligere Medisinsk Historie (PMH)
Kartlegging av eksisterende medisinske tilstander er viktig for å identifisere faktorer som kan påvirke pasientens symptomer eller behandlingsforløp. Dette inkluderer:
Tidligere skader eller kirurgi i kne, hofte eller rygg.
Kroniske sykdommer som diabetes, revmatoid artritt eller osteoporose.
Nevrologiske tilstander som kan påvirke funksjonen i underekstremitetene.
Medisinhistorie (DH)
Dokumenter relevante medisiner pasienten tar, som smertestillende, antiinflammatoriske midler eller blodfortynnende.
Vurder hvordan medisinene kan påvirke behandlingen, f.eks. ved mulig interaksjon med fysioterapi.
Sosial Historie (SH)
Undersøk hvordan arbeidet, idretten eller hobbyene til pasienten blir påvirket av skaden eller smerten.
Identifiser aktiviteter som kan ha utløst eller forverret tilstanden.
Vurder sosiale faktorer som kan påvirke rehabilitering, som støtte fra familie eller arbeidsgiver.
Undersøkelser
Radiologiske Vurderinger
Sjekk om pasienten har gjennomgått røntgen, MR eller CT tidligere.
Evaluer funn fra tidligere skanninger som kan være relevante for den nåværende tilstanden.
Andre Undersøkelser
Dokumenter eventuelle blodprøver, spesielt ved mistanke om systemiske eller inflammatoriske tilstander.
Røde Flagg
Disse spørsmålene kan indikere alvorlige, potensielt livstruende tilstander som krever øyeblikkelig oppfølging. Hvis du mistenker en ikke-muskuloskeletal årsak, bør pasienten umiddelbart henvises til lege.
Alarmerende Symptomer
Bilateral prikking eller nummenhet i underekstremitetene (LL): Kan indikere nevrologisk involvering, f.eks. cauda equina-syndrom.
Problemer med tarm- eller blærefunksjon: Inkludert manglende evne til å føle når man må på toalettet.
Urininkontinens: Tegn på alvorlig nevrologisk dysfunksjon.
Paraestesi i lyskeområdet: Typisk ved alvorlige nevrologiske tilstander som cauda equina.
Tap av puls i underekstremitetene: Indikerer mulig vaskulær kompromiss.
Tydelige deformiteter: Kan tyde på brudd eller dislokasjoner.
Ved Mistanke om Alvorlige Tilstander
Hvis det ikke er åpenbare tegn på en muskel- eller skjelettrelatert årsak, men symptomene er alvorlige, konsulter en senior kollega.
Vurder henvisning til legevakt eller akuttmottak, spesielt ved høyenergitraumer som kan forårsake alvorlige brudd (tibia/femur) eller vaskulære kompromisser.
Klinisk Resonnement: Hva Forteller Historien Deg?
En grundig gjennomgang av pasientens sykehistorie gir viktige ledetråder om hvilke strukturer som kan være påvirket. Mekanismen bak skaden er spesielt avgjørende for å forstå hvilke vev som sannsynligvis er skadet.
Viktigheten av Skademekanismen
Valgus-kraft: Kan indikere forstuing eller skade på det mediale kollateralligamentet (MCL).
Varus-kraft: Kan indikere forstuing eller skade på det laterale kollateralligamentet (LCL).
Fot plantet og vridd: Kan indikere forstuing eller ruptur av det fremre korsbåndet (ACL).
Differensiering av Smertens Opprinnelse
Selv om kneet kan være hovedfokuset, må andre potensielle smertelokaliseringer vurderes:
Ryggen: Smerter fra ryggens strukturer kan refereres til kneet.
Hoften: Referert smerte fra hoften kan også oppfattes som knesmerter.
Når mekanismen for skaden ikke er klar, bør både ryggen og hoften vurderes og eventuelt utelukkes gjennom en grundig undersøkelse.
Umiddelbar Hevelse og Blåmerker
Hevelse og blåmerker som oppstår umiddelbart etter skade indikerer vanligvis betydelig traume.
I slike tilfeller kan det være nødvendig med følgende undersøkelser:
Røntgen: For å utelukke tibialplatåfrakturer eller andre beinskader.
MR: For å vurdere integriteten til ligamenter, menisker eller brusk.
Arbeidshypotese før Objektiv Undersøkelse
Før du starter den objektive undersøkelsen, bør du utvikle en arbeidshypotese basert på sykehistorien. Denne hypotesen veileder hvilke tester og undersøkelser som skal utføres. Eksempler på arbeidshypoteser kan være:
MCL-skade ved valguskraft.
ACL-ruptur ved vridningsskade med foten plantet.
Meniskskade ved låsingssymptomer og smerter under rotasjonsbevegelser.
Fysisk Undersøkelse og Bekreftelse
Identifiser Dysfunksjon: Gjennom bevegelsestester og inspeksjon.
Bruk Spesialtester: Tilpass spesifikke tester for å bevise eller avkrefte hypotesen. For eksempel:
Lachman-test for ACL-integritet.
Varus/valgus-stresstest for kollateralligamentene.
McMurrays-test for meniskskader.
Objektiv Undersøkelse
Den objektive undersøkelsen gir målbare resultater som kan brukes til å identifisere involverte strukturer og til å evaluere forbedring eller forverring etter behandling.
Generell Observasjon
Posturale Forhold
Vurder pasientens holdning, inkludert knestilling og symmetri mellom underekstremitetene.
Bevegelsesmønstre og Funksjonelle Tester
Observer hvordan pasienten beveger seg og utfører ulike aktiviteter for å identifisere dysfunksjon:
Liten knebøy
Sitte-til-stå test
Dyp knebøy
Hopp
Løping
Inspeksjon og Palpasjon
Inspeksjon
Effusjon: Tegn på væskeansamling i kneet.
Feiljustering: Dårlig leddjustering som kan indikere biomekanisk dysfunksjon.
Muskelsvinn: Synlig tap av muskelmasse, ofte i quadriceps.
Palpasjon
Palper nøkkelstrukturer for å vurdere smerte, hevelse og unormal struktur:
Mediale kollateralligament (MCL)
Laterale kollateralligament (LCL)
Leddlinje
Patella
Retinaculae
Patellarsenen
Hamstringssenene
Popliteus-muskelen
Nevrologisk Undersøkelse
Utføres hvis det er mistanke om nevrologiske underskudd eller smerter som stråler fra lumbalryggen.
Reflekser
Patellar ligament (L3/L4)
Achillessene (S1/S2)
Dermatomer
Områder fra L1 til S4, vurder for endringer i hudfølelse.
Myotomer
Vurder muskelstyrke i følgende bevegelser:
L2: Hoftefleksjon
L3: Knekstensjon
L4: Dorsifleksjon
L5: Ekstensjon av stortå eller de fire mindre tærne
L5/S1: Knebøyning
S1: Plantarfleksjon eller eversjon av fot
S2: Tåfleksjon
Andre Nevrologiske Tester
Babinski
Clonus
Bevegelsestesting
AROM, PROM og Overtrykk
Evaluer pasientens aktive og passive bevegelsesområde (ROM) med eller uten overtrykk for å vurdere smerte eller begrensninger.
Muskelstyrke og Lengde
Test muskelstyrke og lengde for muskelgrupper rundt kneet.
Klargjør Hofte og Ankel
Full bevegelsesutslag med overtrykk i hofte og ankel for å utelukke referert smerte.
Hvis Lumbalryggen Mistenkes
Utfør passive intervertebrale mobiliseringer:
PA Spinøse Prosesser
PA Transversale Prosesser
Spesialtester for Kneet
Spesialtester brukes for å bekrefte eller avkrefte arbeidshypoteser og for å identifisere dysfunksjonelle strukturer. Nedenfor er en oversikt over tester kategorisert etter mulige skader eller tilstander.
ACL (Fremre Korsbånd)
Lachman’s Test
Mest sensitive test for ACL-skade. Utføres med kneet i 20–30° fleksjon og fremre translokasjon vurderes.
Anterior Drawer Test
Kneet i 90° fleksjon. Positiv test er fremre translokasjon av tibia i forhold til femur.
Pivot-Shift Test
Tester rotasjonsstabilitet i kneet. Positiv test gir "giving way"-følelse.
Slocum’s Test
Evaluering av anterolateral og anteromedial instabilitet.
PCL (Bakre Korsbånd)
Sag Sign
Med pasienten liggende supine og kneet i 90° fleksjon observeres bakre subluksasjon av tibia.
Posterior Drawer Test
Tester bakre translokasjon av tibia.
MCL (Medialt Kollateralligament) / LCL (Lateralt Kollateralligament)
Valgus Stress Test (MCL)
Utføres ved 0° og 30° fleksjon for å vurdere medial instabilitet.
Varus Stress Test (LCL)
Tester lateral instabilitet ved 0° og 30° fleksjon.
Dial Test (Postero-lateralt Hjørne)
Brukes for å vurdere skade på det postero-laterale hjørnet.
Meniskskader
McMurray’s Test
Rotasjon av tibia mens kneet flekteres og ekstenderes for å identifisere smerte eller klikkelyder.
Bounce Home Test
Positiv test gir fjærende stopp i kneets ekstendering.
Joint Line Tenderness
Direkte palpasjon langs leddlinjen for smerte.
Apley’s Compression Test
Kompresjon og rotasjon av tibia i mageleie.
Ege’s Test
Tester menisk ved dyp knebøy med foten i eksternt og internt rotasjon.
Steinman Test
Evaluering av menisksmerter ved fleksjon og rotasjon.
Thessaly Test
Utføres med pasienten stående på ett ben i fleksjon og roterer kneet.
Patellofemorale Forhold
Apprehension Test
Tester lateral subluksasjon eller dislokasjon av patella.
Grind Test (Clarke's Sign)
Evaluering av patellofemorale smerter ved kompresjon av patella mens pasienten aktiverer quadriceps.
ITB (Iliotibialbåndet)
Noble’s Compression Test
Smerte langs laterale femurkondylen ved 30° fleksjon indikerer ITB-syndrom.
Ober’s Test
Tester for stramhet i ITB ved adduksjon av hoften.
Osteochondritis Dissecans
Wilson’s Test
Positiv test er smerte ved internt rotasjon som avtar ved eksternt rotasjon.
Bruk av Tester
Testene bør velges ut fra pasientens sykehistorie og kliniske presentasjon. Positive tester brukes til å bekrefte dysfunksjon, mens negative tester bidrar til å utelukke tilstander.
Struktur | Skademekanisme | Tegn og symptomer | Karakteristika | Diagnostisk test | Behandling |
Fremre korsbånd (ACL) | Ofte idrettsrelatert: 70 % ikke-kontakt, inkludert hopping, landing, rask vending eller oppbremsing. | Hemartrose (blod i leddet), rask oppstart av symptomer (0-2 timer), rapportert pop/ruptur, smerte dårlig definert, redusert ROM. | Begrenset bevegelsesområde (ROM), ofte hyperekstensjon. | Lachmann, Fremre skuffetest, Pivot-shift | Kirurgisk eller konservativ behandling. Kirurgi anbefales hvis det påvirker daglige aktiviteter. Rehabilitering bør være evidensbasert, med fokus på postoperativ styrke og funksjonalitet. |
Bakre korsbånd (PCL) | Mindre vanlig: F.eks. dashbordskade (hyperfleksjon) eller voldsom hyperekstensjon. | Ofte diffuse smerter, minimal hevelse siden PCL er ekstra-synovial. Kan være forbundet med skade på posterolaterale kompleks (PLC). | Diffus smerte, ofte stabilt selv med noe grad av slark. | Revers Lachmann, Bakre skuffetest, Posterior sag | Konservativ behandling foretrukket når isolert. Fokus på rehabilitering av quadriceps og leggmuskler. God prognose selv ved noe restinstabilitet. |
Menisk | Idrettsskader som vridning på fiksert fot, eller minimal traume (eldre pasienter med degenerative tårer). | Hemartrose (alvorlig tåre), klikkelyder, låsing, redusert ROM (som ved "blokkert skrue"-mekanisme). | Klikking, låsing, smerter langs leddlinjen. Vanlig med redusert funksjon ved enden av bevegelsesutslag. | McMurrays, Apleys kompresjon, Joint line tenderness | Konservativ behandling anbefales i 3 uker for mindre tårer. Kirurgi er aktuelt ved alvorlige tårer for å bevare menisken der mulig. Akselerert retur til aktivitet kan skade brusken ytterligere. Kirurgisk reparasjon har ofte dårligere utfall for degenerative tårer sammenlignet med yngre pasienter. |
Mediale kollateralligament (MCL) | Vanlig kontaktrelatert skade, slag mot bøyd kne fra lateral side. Ofte kombinert skade med ACL/menisk. | Grad I: Ingen hevelse. Grad II: Moderat hevelse. Grad III: Betydelig hevelse, ofte med ACL/menisk-skade. Lokal smerte. | Ømhet ved palpasjon, ROM ofte intakt i Grad I-II, men redusert ved alvorlige skader. | Valgus stress i 30° fleksjon | Grad I-II: Konservativ behandling med hvile fra sport i 1-8 uker avhengig av alvorlighet. Grad III: 12 uker rehabilitering, ofte med skinne første 4-6 uker. Kirurgi kan være nødvendig for idrettsutøvere eller yrkesaktive med høy belastning. |
Laterale kollateralligament (LCL) | Uvanlig: Direkte varusblow, kan inkludere PCL-skade. | Forsinket oppstart av symptomer, lokal smerte, manglende evne til å belaste vekt. | Ømhet langs laterale ligament, smerte ved palpasjon. | Varus stress i 30° fleksjon | Vanligvis konservativ behandling. Fokus på styrke og stabilitet. |
Kilder
Wilson, L and Blaney, A. Physiotherapy management of common knee conditions in the primary care setting. Irish Society of Chartered Physiotherapists.
