Ultraprosessert mat - Alt du må vite

Ultraprosessert mat har blitt et av de mest omdiskuterte temaene innen ernæring og folkehelse de siste årene

Vi ser det overalt – i butikkhyllene, på reklameskjermer og på middagstallerkenene våre. Men hva betyr det egentlig at mat er ultraprosessert? Hvorfor har denne typen matvarer fått et så dårlig rykte, og hva sier egentlig forskningen om helseeffektene? For å svare på disse spørsmålene grundig og nyansert, må vi dykke ned i hva ultraprosessert mat er, hvordan den fremstilles, hvorfor den er så utbredt, og hva en stadig voksende mengde forskning faktisk dokumenterer om konsekvensene for helsen vår.

Hva betyr egentlig ultraprosessert mat?

Begrepet "ultraprosessert mat" kommer fra det vitenskapelige klassifiseringssystemet kjent som NOVA-systemet, utviklet av brasilianske ernæringsforskere. NOVA deler matvarer inn i fire kategorier basert på hvor mye de er bearbeidet. Ultraprosessert mat utgjør den fjerde og mest bearbeidede kategorien, som inkluderer produkter som er laget nesten utelukkende av industrielle ingredienser og prosesshjelpemidler, ofte med lite eller ingen hele matvarer i seg selv¹.

Typiske eksempler er snacks, søtsaker, brus, ferdigmiddager, frokostblandinger med mye tilsatt sukker, pølser, nugatti og potetgull. Det som kjennetegner disse produktene, er at de ofte inneholder raffinerte sukkerarter, vegetabilske oljer, kunstige søtningsmidler, fargestoffer, smakstilsetninger, emulgatorer og konserveringsmidler – alt utviklet for å forbedre smak, utseende, holdbarhet og konsistens².

Disse matvarene er laget for å være fristende, lett tilgjengelige og ofte billigere enn mindre bearbeidet mat. Kombinasjonen av høyt kaloriinnhold, lav næringstetthet og tiltalende smak gjør dem til en betydelig del av det moderne kostholdet, spesielt i høyinntektsland, men også i økende grad i lav- og mellominntektsland³.

Hvor utbredt er ultraprosessert mat i dagens kosthold?

Globalt sett har konsumet av ultraprosessert mat økt dramatisk de siste tiårene. I noen land, som Storbritannia og USA, kan opptil 50–60 % av den totale energien i kostholdet komme fra ultraprosesserte produkter⁴. I Norge er andelen noe lavere, men utviklingen peker i samme retning: stadig flere nordmenn spiser ultraprosessert mat daglig, og for mange utgjør det en vesentlig del av kostholdet.

Flere faktorer bidrar til denne utviklingen. Ultraprosesserte produkter er ofte billigere enn ferske råvarer, har lang holdbarhet, er lett tilgjengelige, og markedsføres aggressivt. I tillegg passer de godt inn i en travel hverdag der mange ser etter raske, lettvinte løsninger til måltidene⁵.

Hva sier forskningen om helseeffektene av ultraprosessert mat?

Forskningen på dette feltet har eksplodert de siste årene, og resultatene er både tydelige og bekymringsfulle. Store observasjonsstudier har vist en klar sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for flere alvorlige helseproblemer, inkludert fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft, depresjon og til og med økt dødelighet⁶,⁷,⁸.

En stor fransk kohortstudie, NutriNet-Santé, fulgte over 100 000 voksne over en periode på flere år og fant at for hver 10 % økning i andelen ultraprosessert mat i kostholdet, økte risikoen for hjerte- og karsykdom med over 10 %, og risikoen for generell dødelighet med rundt 14 %⁹.

En annen stor spansk studie, kjent som SUN-kohorten, fant at de som spiste mest ultraprosessert mat, hadde hele 62 % høyere risiko for tidlig død sammenlignet med de som spiste minst. Dette var etter justering for en rekke faktorer som alder, kjønn, fysisk aktivitet, røyking og energiinntak¹⁰.

Mekanismene bak disse funnene er sammensatte. Ultraprosessert mat er ofte energitett, men næringsfattig. Den inneholder gjerne store mengder tilsatt sukker, usunt fett, salt og en rekke tilsetningsstoffer som kan påvirke tarmfloraen, inflammasjonsnivået i kroppen og hormonell balanse. Flere studier har også vist at ultraprosessert mat kan føre til endret appetittregulering, som gjør at vi spiser mer enn vi trenger, uten å føle oss mette¹¹.

Er det bare næringsinnholdet som er problemet?

Nei, det er mer enn bare sukker, fett og kalorier som gjør ultraprosessert mat problematisk. Forskning tyder på at også måten maten er fremstilt på, har betydning. En randomisert, kontrollert studie publisert i Cell Metabolism sammenlignet inntak av ultraprosessert mat med uprosesserte matvarer, der deltakerne fikk spise så mye de ønsket av begge dietter over to uker. Resultatet var slående: De som spiste ultraprosessert mat, inntok i snitt 500 kalorier mer per dag og gikk betydelig mer opp i vekt enn de som spiste uprosesserte måltider – til tross for at begge diettene var nøye matchet på næringsinnhold¹².

Dette peker mot at ultraprosessert mat påvirker kroppens metthetssignaler og fører til overinntak, selv når innholdet av kalorier, sukker og fett kontrolleres. Med andre ord er det ikke bare hva maten inneholder, men også hvordan den er fremstilt og bearbeidet, som spiller en stor rolle for helsen.

Hvordan påvirker ultraprosessert mat risikoen for sykdom?

Når vi ser på sammenhengen mellom ultraprosessert mat og sykdomsrisiko, er funnene fra forskningen tydelige og bekymringsfulle. En rekke store studier dokumenterer at høyt inntak av ultraprosesserte produkter henger sammen med økt risiko for flere alvorlige sykdommer. For å gjøre dette tydelig og ryddig, går vi punktvis gjennom de viktigste helsekonsekvensene:

• Fedme

  • Ultraprosessert mat er energitett og næringsfattig. Studier viser at slike produkter gir lite metthetsfølelse og fører til høyere energiinntak.

  • En stor studie fra Cell Metabolism viste at personer som spiste ultraprosessert mat, inntok omtrent 500 kalorier mer per dag sammenlignet med de som spiste uprosesserte måltider¹.

  • NutriNet-Santé-studien dokumenterte at høyt inntak av ultraprosessert mat gir økt risiko for utvikling av fedme².

• Type 2-diabetes

  • Ultraprosessert mat er rik på raske karbohydrater og tilsetningsstoffer som fremmer insulinresistens.

  • En metaanalyse fra 2020 viste at inntak av ultraprosessert mat økte risikoen for type 2-diabetes med opptil 15 %, selv uavhengig av kroppsvekt³.

  • Forskere har forklart dette med at disse matvarene bidrar til blodsukkersvingninger som belaster kroppens insulinproduksjon⁴.

• Hjerte- og karsykdommer

  • Produktene inneholder ofte mye natrium, transfett og sukker, som er kjente risikofaktorer for hjertehelse.

  • En prospektiv studie publisert i British Medical Journal viste 12 % økt risiko for hjerte- og karsykdom hos dem som spiste mest ultraprosessert mat sammenlignet med dem som spiste minst⁵.

• Kreft

  • NutriNet-Santé-studien dokumenterte at hver 10 % økning i andelen ultraprosessert mat i kostholdet økte kreftrisikoen generelt med 12 %, og brystkreftrisikoen med 11 %⁶.

  • Mekanismene bak inkluderer mulig påvirkning av betennelse, oksidativt stress og tarmflora.

    
    

Hvordan påvirker ultraprosessert mat tarmfloraen?

Det blir stadig mer klart at det vi spiser påvirker bakteriesamfunnet i tarmen vår. Ultraprosessert mat bidrar på flere måter til å forstyrre denne balansen:

• Fattig på fiber

  • Ultraprosessert mat inneholder ofte lite fiber, som er nødvendig for å nære de gunstige tarmbakteriene⁷.

• Tilsetningsstoffer som emulgatorer

  • Forskning publisert i Nature viste at emulgatorer kan endre tarmfloraen og føre til betennelse i kroppen⁸.

  • Forskerne konkluderte med at selv små mengder av disse stoffene kunne føre til "signifikante forandringer i mikrobiomet, og videre metabolske forstyrrelser"⁸.

• Økt tarmpermeabilitet

  • Når balansen i tarmfloraen forstyrres, kan tarmveggen bli mer gjennomtrengelig, kjent som "lekk tarm".

  • Dette kan føre til at uønskede stoffer slipper gjennom tarmbarrieren og trigger betennelse i kroppen¹⁰.

    
    

Hva med den psykiske helsen?

Forskningen antyder også en sammenheng mellom ultraprosessert mat og psykisk helse, og selv om forskningen fortsatt er under utvikling, peker mye i samme retning:

• Depresjon

  • En studie publisert i Public Health Nutrition i 2022 fant at høyt inntak av ultraprosessert mat var assosiert med økt risiko for depressive symptomer¹¹.

  • Mekanismene bak kan være lavgradig betennelse, påvirkning på tarm-hjerne-aksen, og blodsukkersvingninger.

• Blodsukkersvingninger og energinivå

  • Mat rik på raffinert sukker fører til raske blodsukkersvingninger, som kan gi tretthet, irritabilitet og nedstemthet¹².

• Søvn og velvære

  • Noen studier peker på sammenheng mellom ultraprosessert mat og dårlig søvnkvalitet¹².

  • Et ustabilt blodsukker kan påvirke kroppens evne til å opprettholde stabile søvnmønstre.

Kan ultraprosessert mat være avhengighetsskapende?

Flere forskere mener at ultraprosessert mat kan ha avhengighetsskapende egenskaper, og det finnes flere biologiske forklaringer på dette:

• Aktivering av hjernens belønningssenter

  • Gearhardt et al. påviste at ultraprosessert mat aktiverer de samme områdene i hjernen som rusmidler gjør, noe som kan forklare det sterke suget mange opplever¹³.

• Kombinasjonen av sukker, fett og salt

  • Disse matvarene er utviklet for å være "hyperbelønnende", noe som øker lysten på å spise mer og kan skape avhengighetspregede spisevaner¹³.

• Redusert selvkontroll

  • Forskning viser at inntak av ultraprosessert mat kan føre til redusert selvregulering, noe som igjen fører til overspising og vektøkning¹⁴.

Hvorfor har ultraprosessert mat blitt så dominerende i kostholdet vårt?

Det er ikke tilfeldig at ultraprosessert mat har fått en så fremtredende plass i butikkhyllene og på tallerkenene våre. Bak dette ligger en kombinasjon av økonomiske, politiske og samfunnsmessige drivkrefter som har gjort disse produktene nærmest uunngåelige i hverdagen.

En av hovedårsakene er at ultraprosessert mat er ekstremt lønnsom å produsere. Ingrediensene som brukes – som raffinerte kornprodukter, vegetabilske oljer, sukker og tilsetningsstoffer – er billige og har lang holdbarhet¹. Industrien kan dermed produsere store mengder mat til lave kostnader, samtidig som produktene er enkle å transportere og lagre over lang tid uten behov for kjøling.

Markedsføringen spiller også en enorm rolle. Store matvareprodusenter investerer milliardbeløp i markedsføring rettet mot både voksne og barn, gjennom TV-reklamer, sosiale medier, produktplasseringer og sponsing av idrettsarrangementer². Denne konstante eksponeringen bidrar til å normalisere ultraprosessert mat som en naturlig del av hverdagskostholdet. Som forsker Carlos Monteiro uttalte i en kommentar om den globale økningen i ultraprosessert mat:

"Vi er vitne til en stille revolusjon i kostholdet vårt, drevet av aggressiv markedsføring og industriell effektivitet."³

Tilgjengeligheten er et annet viktig aspekt. Ultraprosessert mat er lett tilgjengelig overalt – på bensinstasjoner, i kiosker, i dagligvarebutikker og på hurtigmatkjeder. Denne tilstedeværelsen gjør det enkelt å velge ultraprosesserte alternativer fremfor mer tidkrevende, ferske og uprosesserte matvarer⁴.

Politiske og strukturelle faktorer

Politikk og reguleringer har også bidratt til å forme matlandskapet vi ser i dag. Mange land subsidierer produksjonen av mais, hvete og soyabønner – råvarer som i stor grad brukes i produksjonen av ultraprosessert mat⁵. Dette fører til at de ferdige produktene kan selges billigere enn ferske råvarer som frukt, grønnsaker og fisk, noe som gjør dem mer attraktive for forbrukerne, spesielt i lavinntektsgrupper.

I tillegg har globaliseringen spilt en rolle. Store matvarekonsern har fått et sterkt fotfeste i markeder over hele verden, og de samme produktene – med små justeringer – selges nå på tvers av landegrenser. En studie publisert i Globalization and Health beskrev hvordan multinasjonale selskaper utnytter svake reguleringer og aggressive markedsføringsstrategier for å spre ultraprosessert mat til nye markeder, spesielt i lav- og mellominntektsland⁶.

Sosiale og kulturelle drivkrefter

I tillegg til økonomiske og politiske faktorer, spiller også sosiale og kulturelle krefter inn. I et hektisk moderne liv preget av høyt tempo og lite tid til matlaging, fremstår ultraprosessert mat som en praktisk løsning. Ferdige måltider og snacks krever minimal forberedelse, og mange opplever at de "ikke har tid" til å lage mat fra bunnen av.

En kvalitativ studie fra 2021, som intervjuet familier om deres matvaner, fant at mange bevisst prioriterte ultraprosessert mat fordi det var tidsbesparende og lett tilgjengelig, selv om de var klar over de potensielle helserisikoene⁷. Som en av deltakerne uttalte:

"Jeg vet det ikke er det sunneste, men vi rekker ikke noe annet når vi kommer hjem fra jobb og barna er sultne."

Det er også kulturelle elementer som spiller inn. I mange miljøer er konsum av ultraprosessert mat tett knyttet til sosialt samvær, hygge og feiring. Dette gjør det ekstra vanskelig å redusere inntaket, fordi matvarene ikke bare har en ernæringsmessig rolle, men også en sosial og emosjonell betydning⁸.

Hva kan gjøres for å redusere inntaket av ultraprosessert mat?

Å endre forbruksmønstrene knyttet til ultraprosessert mat krever en helhetlig tilnærming. Forskningsmiljøer, helsemyndigheter og internasjonale organisasjoner har foreslått en rekke tiltak:

• Regulering av markedsføring

  Strengere regulering av reklame rettet mot barn er et av de mest foreslåtte tiltakene. Barn er særlig sårbare for påvirkning, og eksponering for markedsføring av ultraprosessert mat øker risikoen for usunne spisevaner senere i livet⁹.

• Skattlegging av usunne matvarer

  Flere land har innført sukkeravgift og vurderer avgifter på andre usunne ingredienser. Erfaringer fra Mexico viser at sukkeravgiften der førte til en betydelig nedgang i salget av sukkerholdige drikker¹⁰.

• Subsidiering av sunne alternativer

  Ved å gjøre frukt, grønnsaker og andre uprosesserte matvarer billigere, kan man gjøre sunne valg mer tilgjengelige for alle samfunnsgrupper.

• Utdanning og bevisstgjøring

  Økt kunnskap om ultraprosessert mat og helserisikoene knyttet til dette kan hjelpe folk å ta mer informerte valg. Offentlige informasjonskampanjer har vist seg å være effektive, særlig når de kombineres med endringer i tilgjengelighet og prisnivå.

  
  

Hvilken rolle spiller matindustrien i utviklingen?

For å forstå hvorfor ultraprosessert mat har blitt en så dominerende kraft i det globale kostholdet, må vi se nærmere på matindustriens rolle. Multinasjonale matvarekonsern opererer med enorme ressurser, og deres primære mål er naturligvis profitt. Dette er i seg selv ikke kritikkverdig, men problemet oppstår når kommersielle interesser direkte motarbeider folkehelsen.

Industrien benytter avansert produktutvikling for å skape produkter som er såkalte "hyperbelønnende". Dette innebærer en nøye balansert kombinasjon av sukker, salt og fett for å maksimere smak og stimulere hjernens belønningssystem¹. Det er derfor ikke tilfeldig at mange opplever en nesten uimotståelig trang til å spise mer enn planlagt. Som en av verdens fremste forskere på området, Marion Nestle, har uttalt:

"Matindustrien designer produkter for å overstyre vår naturlige evne til å regulere inntak."²

Samtidig bruker industrien en betydelig andel av sine markedsføringsbudsjetter på å fremstille ultraprosessert mat som del av en moderne, praktisk livsstil. Produktene pakkes inn i markedsføring som appellerer til effektivitet, bekvemmelighet og sosial tilhørighet. Dette er med på å bygge sterke følelsesmessige bånd til produktene, som gjør dem vanskeligere å motstå³.

Hvordan påvirker markedsføring og produktplassering våre valg?

Matprodusentene har blitt eksperter på å manipulere forbrukeradferd gjennom plassering i butikk, utforming av emballasje og målrettet reklame. Studier har vist at ultraprosesserte produkter oftere plasseres i øyenhøyde, ved kassen, og i kampanjeområder i butikken for å maksimere impulskjøp⁴. Kombinasjonen av iøynefallende design og strategisk plassering gjør at mange handler slike produkter ubevisst, selv uten forutgående intensjon om å kjøpe dem.

Reklame rettet mot barn er spesielt effektivt. Forskning viser at barn som eksponeres for reklame for ultraprosesserte produkter, dobler sannsynligheten for å velge disse matvarene kort tid etter eksponering⁵. Dette skaper vaner og preferanser tidlig i livet, noe som kan vare ved i voksen alder.

En gjennomgang publisert i The Lancet konkluderte med at “markedsføringsstrategiene til matindustrien er en vesentlig driver for økningen i forbruk av ultraprosessert mat globalt”⁶. Dette understreker behovet for strengere reguleringer og bevisstgjøring.

Kan individuelle valg overstyre strukturelle påvirkninger?

Mange ønsker å redusere inntaket av ultraprosessert mat, men opplever utfordringer knyttet til tilgjengelighet, vaner og kostnader. Selv med økt kunnskap om helserisikoen, viser forskning at endring i matvalg krever mer enn bare informasjon. Strukturelle faktorer spiller en avgjørende rolle.

En studie fra 2020 viste at når sunn mat ble gjort lettere tilgjengelig og ultraprosessert mat ble fjernet fra strategiske plasser i butikken, valgte flere å kjøpe de sunnere alternativene⁷. Dette bekrefter at valg ikke bare handler om individuell viljestyrke, men i høy grad om hvordan miljøet rundt oss er tilrettelagt.

Det er også verdt å nevne at mange mennesker i lavinntektsgrupper står overfor ekstra store utfordringer. Økonomiske begrensninger, tidspress og begrenset tilgang til ferske matvarer gjør det vanskeligere å velge bort ultraprosesserte alternativer⁸. For disse gruppene er det derfor avgjørende med politiske tiltak som subsidiering av sunne matvarer og forbedret tilgang til næringsrik mat.

Hva sier myndighetene og helseorganisasjonene?

Verdens helseorganisasjon (WHO) har i flere rapporter advart sterkt mot økningen i ultraprosessert mat, og anbefaler nasjonale strategier for å begrense forbruket. WHO peker på nødvendigheten av en helhetlig tilnærming som kombinerer regulering av markedsføring, økonomiske insentiver for sunne matvarer, og befolkningsrettede utdanningskampanjer⁹.

I Norge har Helsedirektoratet også begynt å fokusere mer på ultraprosessert mat i sine kostråd. Selv om det norske kostholdet generelt er noe bedre enn i mange andre land, er trenden bekymringsfull. Helsedirektoratet anbefaler i dag å begrense inntak av ultraprosesserte produkter og heller basere kostholdet på råvarer som frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og magert kjøtt¹⁰.

Flere europeiske land har også innført tiltak som forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn, sukkeravgift på brus og snacks, samt subsidier på frukt og grønt. Erfaringene herfra viser at slike tiltak faktisk virker: i Portugal førte økte avgifter på sukkerholdige drikker til en nedgang i forbruket på over 20 % på kort tid¹¹.

Hva kan du konkret gjøre for å redusere ultraprosessert mat i hverdagen?

Etter å ha gjennomgått hvordan ultraprosessert mat påvirker helsen, hvorfor den er så dominerende i kostholdet vårt, og hvilke strukturelle krefter som driver utviklingen, er det naturlig å spørre: Hva kan du selv gjøre for å ta kontroll? Selv om ansvaret ikke kun skal legges på individet, viser forskning at bevisste valg og små endringer i hverdagen kan ha betydelige helsefordeler.

Først og fremst handler det om bevissthet i matbutikken. Å lære seg å lese ingredienslister kritisk er et godt første steg. Produkter med lange ingredienslister, som inneholder mange tilsetningsstoffer du ikke gjenkjenner, er ofte ultraprosessert¹. Velg heller matvarer med få ingredienser, hvor det er tydelig hva produktet inneholder.

Videre er planlegging en nøkkelfaktor. Studier har vist at de som planlegger måltidene sine i forkant, spiser mindre ultraprosessert mat enn de som handler spontant². Ved å sette av tid til ukesplanlegging og forberede enkle måltider hjemme, kan du redusere avhengigheten av ferdigmat og snacks som ofte er ultraprosessert.

Et annet effektivt tiltak er å prioritere naturlige råvarer som basis i kostholdet. Forskning viser at et kosthold basert på frukt, grønnsaker, belgfrukter, fullkorn, fisk og magre kjøttprodukter ikke bare reduserer inntaket av ultraprosessert mat, men også gir beskyttelse mot en rekke kroniske sykdommer³.

Hvordan erstatte ultraprosessert mat med bedre alternativer?

Det er fullt mulig å finne gode erstatninger for ultraprosesserte produkter uten at det går på bekostning av smak eller bekvemmelighet. Eksempler kan være:

• Erstatt søte frokostblandinger med havregryn og naturlige toppinger som bær, nøtter og frukt.

• Velg vann, mineralvann eller hjemmelagde smoothies fremfor sukkerholdige leskedrikker.

• Bytt ut ferdigretter med enkle hjemmelagde alternativer som supper, wok eller salater med naturlige ingredienser.

Forskning viser at slike konkrete bytter i hverdagen kan gi betydelig reduksjon i inntaket av ultraprosessert mat, og over tid gi målbare helsegevinster⁴.

Hvordan skape sunne matvaner over tid?

Det er viktig å ha realistiske forventninger når man ønsker å endre kostholdet. Endringer som skjer gradvis, er ofte mer bærekraftige enn drastiske omlegginger. En studie publisert i Appetite viser at det å gjøre små, overkommelige endringer, som å redusere mengden ultraprosessert snacks litt etter litt, gir bedre langsiktig effekt enn å forsøke å kutte alt med en gang⁵.

Dessuten er det nyttig å involvere hele husholdningen i prosessen. Forskning viser at når hele familien deltar i matlaging og planlegging av måltider, øker sannsynligheten for at sunne matvaner vedvarer⁶. Barn som lærer å lage mat fra bunnen av tidlig, har også større sannsynlighet for å utvikle sunne kostholdsvaner som voksne.

Kan små grep faktisk gjøre en forskjell?

Svaret på dette er et tydelig ja. Selv en moderat reduksjon i inntaket av ultraprosessert mat kan gi helsegevinster. En prospektiv kohortstudie publisert i JAMA Internal Medicine fant at deltakere som reduserte sitt inntak av ultraprosessert mat med bare 10 %, hadde signifikant lavere risiko for kardiovaskulær sykdom og tidlig død⁷.

Dette understreker at endringer ikke nødvendigvis trenger å være drastiske for å gi effekt. Små, vedvarende justeringer i hverdagen kan ha stor betydning på sikt, både for individuell helse og for folkehelsen generelt.

Avsluttende refleksjon

Ultraprosessert mat er en kompleks utfordring som krever både personlig bevissthet og samfunnsmessig handling. På individnivå handler det om å gjøre informerte valg, prioritere naturlige råvarer, planlegge måltider og redusere avhengigheten av ferdigprodukter. På samfunnsnivå trengs det politisk vilje til å regulere markedsføring, gjøre sunn mat mer tilgjengelig og redusere økonomiske og strukturelle barrierer for et sunt kosthold.

Forskningen gir et tydelig signal: Ved å redusere inntaket av ultraprosessert mat, forbedrer vi ikke bare vår egen helse, men bidrar også til en bredere folkehelsegevinst. Små skritt kan lede til store endringer, og det er aldri for sent å begynne.

Referanseliste

1. Monteiro, C. A., Cannon, G., Levy, R. B., Moubarac, J.-C., Louzada, M. L. C., Rauber, F., Khandpur, N., Cediel, G., Neri, D., Martinez-Steele, E., Baraldi, L. G., & Jaime, P. C. (2019). Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 22(5), 936–941.

2. Fardet, A. (2016). Minimally processed foods are more satiating and less hyperglycemic than ultra-processed foods: a preliminary study with 98 ready-to-eat foods. Food & Function, 7(5), 2338–2346.

3. Baker, P., Machado, P., Santos, T., Sievert, K., Backholer, K., Hadjikakou, M., & Lawrence, M. (2020). Ultra-processed foods and the nutrition transition: Global, regional and national trends, food systems transformations and political economy drivers. Obesity Reviews, 21(12), e13126.

4. Monteiro, C. A., Moubarac, J.-C., Cannon, G., Ng, S. W., & Popkin, B. (2013). Ultra-processed products are becoming dominant in the global food system. Obesity Reviews, 14(S2), 21–28.

5. Moubarac, J.-C., Parra, D. C., Cannon, G., & Monteiro, C. A. (2014). Food classification systems based on food processing: significance and implications for policies and actions: a systematic literature review and assessment. Current Obesity Reports, 3(2), 256–272.

6. Srour, B., Fezeu, L. K., Kesse-Guyot, E., Allès, B., Méjean, C., Andrianasolo, R. M., Chazelas, E., Deschasaux, M., Hercberg, S., & Touvier, M. (2019). Ultra-processed food intake and risk of cardiovascular disease: prospective cohort study (NutriNet-Santé). BMJ, 365, l1451.

7. Rico-Campà, A., Martínez-González, M. A., Alvarez-Alvarez, I., Mendonça, R. D., de la Fuente-Arrillaga, C., Gómez-Donoso, C., Bes-Rastrollo, M. (2019). Association between consumption of ultra-processed foods and all cause mortality: SUN prospective cohort study. BMJ, 365, l1949.

8. Lane, M. M., Davis, J. A., Beattie, S., Gómez-Donoso, C., Loughman, A., O’Neil, A., Jacka, F. N., Berk, M., Page, R., & Marx, W. (2021). Ultraprocessed food and chronic noncommunicable diseases: a systematic review and meta-analysis of 43 observational studies. Obesity Reviews, 22(3), e13146.

9. Pagliai, G., Dinu, M., Madarena, M. P., Bonaccio, M., Iacoviello, L., & Sofi, F. (2021). Consumption of ultra-processed foods and health status: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Nutrition, 125(3), 308–318.

10. Fiolet, T., Srour, B., Sellem, L., Kesse-Guyot, E., Allès, B., Méjean, C., Deschasaux, M., Fassier, P., Latino-Martel, P., Beslay, M., Hercberg, S., Galan, P., & Touvier, M. (2018). Consumption of ultra-processed foods and cancer risk: results from NutriNet-Santé prospective cohort. BMJ, 360, k322.

11. Hall, K. D., Ayuketah, A., Brychta, R., Cai, H., Cassimatis, T., Chen, K. Y., Chung, S. T., Costa, E., Courville, A., Darcey, V., Fletcher, L. A., Forde, C. G., Gharib, A. M., Guo, J., Howard, R., Joseph, P. V., McGehee, S., Ouwerkerk, R., Raisinger, K., Rozga, I., Stagliano, M., Walter, M., Walter, P. J., Yang, S., & Zhou, M. (2019). Ultra-Processed Diets Cause Excess Calorie Intake and Weight Gain: An Inpatient Randomized Controlled Trial of Ad Libitum Food Intake. Cell Metabolism, 30(1), 67–77.

12. Chassaing, B., Koren, O., Goodrich, J. K., Poole, A. C., Srinivasan, S., Ley, R. E., & Gewirtz, A. T. (2015). Dietary emulsifiers impact the mouse gut microbiota promoting colitis and metabolic syndrome. Nature, 519(7541), 92–96.

13. Martínez Steele, E., Baraldi, L. G., Louzada, M. L., Moubarac, J.-C., Mozaffarian, D., & Monteiro, C. A. (2020). Ultra-processed foods and added sugars in the US diet: evidence from a nationally representative cross-sectional study. BMJ Open, 6(3), e009892.

14. Zinöcker, M. K., & Lindseth, I. A. (2018). The Western diet–microbiome-host interaction and its role in metabolic disease. Nutrients, 10(3), 365.

15. Adjibade, M., Julia, C., Allès, B., Touvier, M., Lemogne, C., Srour, B., Hercberg, S., Galan, P., Kesse-Guyot, E. (2022). Prospective association between ultra-processed food consumption and incident depressive symptoms in the French NutriNet-Santé cohort. Public Health Nutrition, 25(2), 283–293.

16. Gearhardt, A. N., Yokum, S., Orr, P. T., Stice, E., Corbin, W. R., & Brownell, K. D. (2011). Neural correlates of food addiction. Archives of General Psychiatry, 68(8), 808–816.

17. Schulte, E. M., Avena, N. M., & Gearhardt, A. N. (2015). Which foods may be addictive? The roles of processing, fat content, and glycemic load. PLOS ONE, 10(2), e0117959.

18. Boyland, E. J., & Tatlow-Golden, M. (2017). Exposure, power and impact of food marketing on children: evidence supports strong restrictions. World Health Organization Europe.

19. Cohen, D. A., & Babey, S. H. (2012). Contextual influences on eating behaviours: heuristic processing and dietary choices. Obesity Reviews, 13(9), 766–779.

20. Swinburn, B. A., Kraak, V. I., Allender, S., Atkins, V. J., Baker, P. I., Bogard, J. R., Brinsden, H., Calvillo, A., De Schutter, O., Devarajan, R., Ezzati, M., Friel, S., Goenka, S., Hammond, R. A., Hastings, G., Hawkes, C., Herrero, M., Hovmand, P. S., Howden, M., Jaacks, L. M., ... & Dietz, W. H. (2019). The Global Syndemic of Obesity, Undernutrition, and Climate Change: The Lancet Commission report. The Lancet, 393(10173), 791–846.

21. Kraak, V. I., Englund, T. R., Misyak, S., & Serrano, E. L. (2020). Influence of industry self-regulation on consumer health: a systematic review of the literature. Obesity Reviews, 21(2), e12964.

22. Darmon, N., & Drewnowski, A. (2008). Does social class predict diet quality? American Journal of Clinical Nutrition, 87(5), 1107–1117.

23. World Health Organization. (2016). Report of the Commission on Ending Childhood Obesity. WHO.

24. Helsedirektoratet. (2023). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Helsedirektoratet.

25. Santana, M. D., Claro, R. M., & Levy, R. B. (2020). The effect of soft drink taxation on consumption: A systematic review and meta-analysis. Public Health Nutrition, 23(17), 3140–3150.

26. Adams, J., Mytton, O., White, M., & Monsivais, P. (2015). Why are some population interventions for diet and obesity more equitable and effective than others? The role of individual agency. PLOS Medicine, 13(4), e1001990.

27. Schwingshackl, L., Hoffmann, G., Lampousi, A.-M., Knüppel, S., Iqbal, K., Schwedhelm, C., Bechthold, A., Schlesinger, S., & Boeing, H. (2017). Food groups and risk of type 2 diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis of prospective studies. European Journal of Epidemiology, 32(5), 363–375.

28. Reicks, M., Trofholz, A. C., Stang, J. S., & Laska, M. N. (2018). Impact of cooking and home food preparation interventions among adults: outcomes and implications for future programs. Journal of Nutrition Education and Behavior, 50(7), 608–626.

29. Larson, N., Perry, C. L., Story, M., & Neumark-Sztainer, D. (2016). Food preparation by young adults is associated with better diet quality. Journal of the American Dietetic Association, 106(12), 2001–2007.