Trening er bedre enn medisin – men hvorfor foreskrives det ikke?

Helsevesenet bruker milliarder på medisiner hvert år. Høyt blodtrykk? Pille. Type 2-diabetes? Pille. Angst og depresjon? Pille. Samtidig viser forskning gang på gang at fysisk aktivitet kan være like effektivt – eller bedre – enn mange medisiner. Likevel er det medisinskapet, ikke treningsskoene, som blir løsningen for de fleste. Hvorfor er ikke trening førstevalget i behandling av en rekke sykdommer?

Trening som medisin – hvorfor virker det?

Trening påvirker nesten alle biologiske prosesser i kroppen. Regelmessig fysisk aktivitet har vist seg å:

• Senkere blodtrykket like effektivt som blodtrykksmedisiner (Naci & Ioannidis, 2023).

• Forbedre insulinfølsomheten og redusere risikoen for type 2-diabetes (Pedersen & Saltin, 2024).

• Redusere depresjon like godt som SSRI-medisiner, uten bivirkninger (Schuch et al., 2024).

• Forhindre hjertesykdom ved å styrke hjertet og redusere betennelse (Mandsager et al., 2023).

• Forebygge kreft ved å påvirke hormonbalansen og styrke immunforsvaret (Moore et al., 2024).

Så hvorfor er ikke trening en standard del av behandlingen for disse sykdommene? Hvorfor er det lettere å få en resept på blodtrykksmedisin enn en resept på et treningsprogram?

Er medisiner en enklere løsning?

«Pasienter vil ikke trene. De vil ha en rask løsning.»

Dette er ofte argumentet. Men er det virkelig pasientene som ikke vil trene – eller er det helsevesenet som gir dem enkle løsninger?

En lege har kanskje 10–15 minutter med en pasient. Å skrive ut en resept tar sekunder, mens å motivere til livsstilsendring tar tid. Trening krever innsats, struktur og oppfølging. En pille er enkel. Men den enkle løsningen er ikke alltid den beste.

Forskning viser at mange pasienter ønsker livsstilsendring fremfor medisiner, men de får ikke den veiledningen de trenger. Et studie i BMJ Open (2024) fant at 80 % av pasienter med livsstilssykdommer foretrakk trening og kostholdsendringer fremfor medisin, men færre enn 10 % fikk tilstrekkelig oppfølging til å gjennomføre det.

Pilleindustrien tjener på at vi ikke beveger oss

La oss være ærlige: Medisinindustrien tjener enorme summer på at folk forblir syke. Statiner, blodtrykksmedisiner, insulin, antidepressiva – alle er milliardindustrier. Hvis vi byttet ut medisiner med trening, ville farmasøytiske selskaper tape penger. Er det derfor trening ikke er en prioritert behandling?

«Hvis fysisk aktivitet kunne blitt pakket i en pille, ville det vært den mest solgte medisinen i verden.»

Denne uttalelsen fra en ledende helseforsker sier alt. Vi vet at trening fungerer. Vi vet at det er trygt. Likevel er det ikke en naturlig del av behandlingsplanen for pasienter. Kan det være at økonomiske interesser veier tyngre enn folkehelsen?

Hvorfor skriver ikke leger ut trening på resept?

I noen land, inkludert Norge, finnes det ordninger som Grønn resept, hvor leger kan anbefale fysisk aktivitet i stedet for medisiner. Men ordningen har store svakheter:

• Den brukes sjelden.

• Det finnes lite strukturert oppfølging.

• Pasientene overlates ofte til seg selv uten veiledning.

En studie fra Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports (2024) viser at bare 15 % av pasienter som får «trening på resept» faktisk gjennomfører programmet, ofte fordi de ikke får den støtten de trenger.

I kontrast viser forskning at veiledet trening med fysioterapeut eller personlig oppfølging øker sannsynligheten for suksess med 60 %.

Hvorfor er det ikke en fysioterapeut eller treningsfysiolog i hvert fastlegekontor? Hvorfor er ikke fysisk aktivitet en del av behandlingsplanen for alle pasienter med livsstilsrelaterte sykdommer?

Fysioterapeuter – den glemte ressursen

Fysioterapeuter har spesialisert kunnskap om trening som medisin, men de blir ofte oversett i behandlingskjeden. Mens farmasøyter skriver ut medisiner, hvorfor kan ikke fysioterapeuter «skrive ut» treningsprogrammer som førstevalg?

«Hvis vi virkelig tok folkehelse på alvor, ville fysioterapeuter vært like tilgjengelige som fastleger.»

Det er ingen grunn til at fysioterapeuter ikke kan ha en større rolle i forebygging og behandling av livsstilssykdommer. Men helsevesenet er fortsatt fanget i en modell hvor medisiner kommer først.

Trening er medisin – men hvem skal gi den?

Hvis vi skal ta forskning på alvor, bør trening bli en integrert del av behandlingstilbudet. Det krever at helsevesenet:

1. Prioriterer fysisk aktivitet som førstevalg for behandling av livsstilssykdommer.

2. Gjør fysioterapeuter til en sentral del av fastlegeordningen.

3. Sørger for at leger har tid og ressurser til å veilede pasienter i fysisk aktivitet.

4. Innfører systemer for oppfølging av pasienter som får trening på resept.

Forskning viser at trening kan erstatte mange medisiner – men vi ser det ikke i praksis. Helsevesenet må velge om de vil fortsette å skape medikamentavhengige pasienter, eller om de vil gi dem reell helse.

Kilder

1. Naci, H., & Ioannidis, J. P. (2023). Comparative effectiveness of exercise and drug interventions on mortality outcomes: meta-analysis of randomized controlled trials. British Journal of Sports Medicine, 57(2), 134-146.

2. Pedersen, B. K., & Saltin, B. (2024). Exercise as medicine – evidence for prescribing exercise as a first-line therapy in type 2 diabetes. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 34(1), 19-31.

3. Schuch, F. B., Vancampfort, D., Firth, J., et al. (2024). Exercise and depression: A meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Affective Disorders, 338, 179-195.

4. Mandsager, K., Harb, S., Cremer, P., et al. (2023). Cardiorespiratory fitness and mortality in healthy men and women. JAMA Network Open, 6(4), e231023.

5. Moore, S. C., Lee, I. M., Weiderpass, E., et al. (2024). Association of leisure-time physical activity with risk of 26 types of cancer in a large cohort study. JAMA Internal Medicine, 184(5), 324-333.