top of page

To-Punkts Diskrimineringstest

Oppdatert: 21. mars

To-punkts diskriminering er evnen til å skille mellom to nærliggende punkter som berører huden som separate punkter i stedet for ett enkelt punkt. Testen brukes ofte i nevrologiske undersøkelser for å vurdere sensorisk funksjon[1][2]. Den gir informasjon om hvor tett innervert et hudområde er og brukes i klinisk praksis for å evaluere taktil persepsjon[3].

I kliniske settinger brukes to-punkts diskriminering for å identifisere patologiske endringer i romlig sensibilitet, som følge av traumer eller kronisk smerte. Testen kan også brukes som en prediktiv måling for effektiviteten av behandlinger som nervereparasjoner, kirurgisk frigjøring av karpaltunnelsyndrom eller replantasjon av amputerte fingre[4].

Utførelse

For å utføre testen brukes en papirklips, to-punkts diskriminator eller kaliper[5]. Trykk påføres med to punkter enten i lengderetningen eller på tvers av den lange aksen til fingeren[6]. Målet er å finne den minste avstanden hvor pasienten fortsatt oppfatter to distinkte punkter, kjent som terskelen for diskriminering.


Testprosedyre:

  1. Pasienten plasseres med hånden på en hard overflate for stabilitet.

  2. Pasienten skal ikke kunne se området som testes og må konsentrere seg om følelsen av berøring.

  3. Undersøkeren begynner med en avstand mellom to punkter som tydelig kan skilles.

  4. Punktene påføres samtidig og trykkes forsiktig mot huden uten å forårsake blanchering (hvithet) av huden, da dette indikerer for høyt trykk.

  5. Pasienten instrueres til å svare om de kjenner ett eller to punkter.

  6. Avstanden mellom punktene justeres til pasienten ikke lenger kan skille dem.

  7. Testen gjentas flere ganger for å sikre konsistens i responsene.




Normale terskelverdier for diskriminering:

  • Fingertupper: 2–8 mm

  • Lepper: 2–4 mm

  • Håndflater: 8–12 mm

  • Skinneben og rygg: 30–40 mm[12][13]

Testen evaluerer den bakstreng-mediale lemniskus-banen, som er ansvarlig for fin berøringssans. Skader på denne banen eller perifere nerver kan føre til nedsatt diskrimineringsevne[7][2].


Klassifisering av diskriminasjonsverdi:

  • Normalt: <6 mm

  • Middels redusert: 6–10 mm

  • Dårlig: 11–15 mm

  • Kun beskyttende følelse: Bare ett punkt oppfattes

  • Anestesi: Ingen punkter oppfattes[14]


Klinisk betydning

Weber’s to-punkts diskrimineringstest er en av de mest brukte metodene for å vurdere sensorisk funksjon i overekstremitetene. Imidlertid kan variasjon i trykk mellom undersøkerne påvirke påliteligheten. Studier har vist at variasjonen i trykk kan føre til lav interrater-reliabilitet, noe som kan forklare manglende enighet i litteraturen om testens nøyaktighet[15].

Selv om testen fortsatt er mye brukt, har flere forskere kritisert den for å være en lite presis måling av taktil romlig sensibilitet. Det finnes nyere tester med høyere pålitelighet som kan erstatte den i enkelte situasjoner.


Kilder

  1. Blumenfeld, Hal . Neuroanatomy through Clinical Cases. Sunderland, MA: Sinauer Associates, Inc. pp. 71–72. 2010 .

  2. Bickley, Lynn; Szilagui, Peter . Bates' Guide to Physical Examination and History Taking (9th ed.). Lippincott Williams & Wilkins. ISBN . 2007

  3. Shooter D. Use of two‐point discrimination as a nerve repair assessment tool: preliminary report. ANZ journal of surgery. 2005 Oct;75(10):866-8.

  4. Frahm KS, Gervasio S. The two-point discrimination threshold depends both on the stimulation noxiousness and modality. Exp Brain Res. 2021 May;239(5):1439-1449.

  5. Finnell JT, Knopp R, Johnson P, Holland PC, Schubert W. A Calibrated Paper Clip Is a Reliable Measure of Two‐point Discrimination. Academic emergency medicine. 2004 Jun;11(6):710-4.

  6. Two point discrimination. Science direct. Available from https://www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biological-sciences/two-point-discrimination#:~:text=Two%E2%80%90point%20discrimination%20is%20a,pain%20fibers%20rather%20than%20touch. [last accessed 25/01/2021]

  7. O'Sullivan, Susan.Physical Rehabilitation Fifth Edition. Philadelphia: F.A. Davis Company. pp. 136–146.2007

  8. G.Lundborg, Birgitta Rosen. The two point discrimination test, The Journal of Hand Surgery British & European Volume 29(5):418-22

  9. Boldt, R., Gogulski, J., Gúzman-Lopéz, J. et al. Two-point tactile discrimination ability is influenced by temporal features of stimulationExp Brain Res 232, 2179–2185 (2014).

  10. Example vedios. Two point discrimination tests. Available from https://www.youtube.com/watch?v=_f488-BNid8 [last accessed 25/01/2021]

  11. kuhealthproffesions. 2 point discrimination. Available from https://www.youtube.com/watch?v=dB4gCv42ETw [last accessed 25/01/2021]

  12. Vriens JP, Van der Glas HW. Extension of normal values on sensory function for facial areas using clinical tests on touch and two-point discrimination. International journal of oral and maxillofacial surgery. 2009 Nov 1;38(11):1154-8.

  13. Weinstein S. Intensive and extensive aspects of tactile sensitivity as a function of body part, sex and laterality. In: Kenshalo DR, ed. The skin senses. Springfield: Charles C.Thomas; 1968. p. 195-222.

  14. Dellon AL, Mackinnon SE, Crosby PM. Reliability of two-point discrimination measurements. The Journal of hand surgery. 1987 Sep 1;12(5):693-6.

  15. , Elaine Ewing Fess, Karan S. Gettle, Cynthia A. Philips, J. Robin Janson, Hand and Upper Extremity Splinting (Third Edition),chapter Upper Extremity Assessment and Splinting, Mosby,2005,Pages 141-157,

Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Fysionytt

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

123-456-7890

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page