top of page

Thompson test:

Oppdatert: 21. mars

Thompson-testen brukes til å vurdere integriteten til akillessenen ved å klemme på leggen. Den er en enkel klinisk test som brukes til å identifisere en komplett ruptur av akillessenen.

Klinisk Relevant Anatomi

Triceps surae-muskelgruppen består av tre muskler:

  1. Gastrocnemius: Har to hoder som stammer fra baksiden av lårbenet, rett over kondylene.

  2. Soleus: Har et U-formet opphav fra baksiden av tibia, interosseous membran og fibula.

  3. Plantaris (egentlig ikke del av triceps): Kommer fra den laterale delen av linea aspera og regnes som en tilleggsstruktur (fraværende i 7–20 % av tilfellene)[1].

Gastrocnemius og soleus smelter sammen i leggens distale del for å danne akillessenen. Plantaris, når tilstede, ligger langs eller i nærheten av akillessenen.

Sener består av sterke, uelastiske bindevevsfibre som kobler muskler til bein, og deres struktur gjør dem i stand til å tåle stor belastning uten å deformeres.

Formål

Testens mål er å vurdere om det foreligger en komplett ruptur av akillessenen.


Teknikk

  1. Pasienten ligger på magen med foten hengende utenfor bordkanten, eller knærne kan være bøyd i 90°.

  2. Undersøkeren klemmer på leggen, spesielt gastrocnemius-soleus-komplekset.

  3. Normal respons: Klem på leggen fører til plantar fleksjon av ankelen.

  4. Positiv test: Ingen plantar fleksjon indikerer en komplett ruptur av akillessenen.

Merk: Plantaris- og tåfleksormuskler kan bidra til plantar fleksjon, selv ved akillesskader. Derfor kan observasjon av bevegelse ikke utelukke ruptur[3][4].

Tilleggsfunn som styrker diagnosen komplett ruptur:

  • Foten henger rett ned når pasienten er avslappet.

  • Palpabelt gap i senen, 3–6 cm over calcaneus-innfestningen.

  • Signifikant redusert styrke i plantar fleksjon[4].



Evidens

Thompson-testen ble først beskrevet av Simmonds i 1957, men Thompson nevnte den allerede i 1955. Den er spesielt nyttig i primær- og akuttmottak der avansert bildediagnostikk ikke er umiddelbart tilgjengelig[5].

Sensitivitet og Spesifisitet

  • Sensitivitet: Over 90 %, noe som gjør den svært pålitelig for å identifisere rupturer[6][7].

  • Systematisk gjennomgang: En meta-analyse (Wang et al., 2013) viste en samlet sensitivitet på 96 % og spesifisitet på 93 %. Dette gjør testen meget nøyaktig for både å identifisere og utelukke rupturer[6].

Begrensninger

  • Ikke like effektiv ved delvise rupturer eller eldre skader, da noe plantar fleksjon kan observeres, noe som kan gi falske negative resultater[7].

  • Supplerende diagnostiske verktøy, som ultralyd og MR, er essensielle for å bekrefte diagnosen og planlegge behandling[7][8].

Mekanismen bak Thompson Test

Forskning av Scott og kollegaer viste at klem på leggen får senevevet til å "bue seg", noe som forårsaker plantar fleksjon. Dette understøttes av ultralydfunn. Resultatene viser også at soleus-spenning er avgjørende for responsen[2].

Douglas et al. fant at pasienter med gastrocnemius-ruptur, men intakt soleus, kunne opprettholde plantar fleksjon. Dette viser at testen alene ikke kan bekrefte en komplett ruptur[9].


Konklusjon

Thompson-testen er et enkelt, sensitivt og ikke-invasivt verktøy for å diagnostisere akillesseneruptur. Selv om den har sine begrensninger ved delvise rupturer og eldre skader, forblir den et verdifullt klinisk verktøy i akuttsettinger. Kombinasjon med bildediagnostikk gir en mer presis vurdering og planlegging av behandling.


Kilder:

  1. Simpson, S. L., Hertzog, M. S., & Barja, R. H. (1991). The plantaris tendon graft: An ultrasound study. The Journal of Hand Surgery16(4), 708–711. Last Assessed 31/10/2024

  2.  Thompson, T. Campbell M.D., & Doherty, John H. M.D. (1962). Spontaneous Rupture of Tendon of Achilles: A New Clinical Diagnostic Test. The Journal of Trauma: Injury, Infection, and Critical Care, 2(2), 126-129. Last assessed 31/10/2024

  3. Verhaar JAN, van der Linden AJ. Orthopedie. Bohn Stafleu van Loghum, 2008, p. 165-166.

  4. Brukner P, Khan K. Clinical Sports Medicine. 3rd ed. McGraw-Hill Book Company, 2010.

  5. Davis, S., Lott, A., & Besada, E. (2017). GP-confirmed complete Achilles tendon rupture using pocket-sized ultrasound: a case report. BJGP Open1(3), bjgpopen17X100893. Last assessed; 31/10/2024

  6. Wang, C., Chen, P., Yang, K., Wang, C., & Chen, I. (2024). Current treatment concepts for Achilles tendon rupture. Tzu Chi Medical Journal36(1), 46–52. Last assessed: 31/10/2024

  7. Achilles tendon rupture: a challenging diagnosis. (2000, October 1). PubMed. Last assessed: 31/10/2024

  8. Neill, E., & Shyy, W. (2023). SONO case series: point-of-care ultrasound for Achilles tendon injury. Emergency Medicine Journal40(5), 385–387. Last Assessed; 31/10/2024

  9. Douglas J, Kelly M, Blachut P. Clarification of the Simmonds-Thompson test for rupture of an Achilles tendon. Can J Surg. 2009 Jun;52(3):E40-1.

 

Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Fysionytt

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

123-456-7890

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page