Spurlings test

Spurlings test (også kjent som Maksimal Cervikal Kompresjonstest og Foraminal Kompresjonstest) brukes ved en muskuloskeletal vurdering av cervicalcolumna for å identifisere mulig kompresjon av nerverøttene i cervicalområdet, noe som kan forårsake cervical radikulopati[1].

Teknikk

Det finnes ulike måter å utføre Spurlings test på, og litteraturen beskriver flere varianter. Den versjonen som mest effektivt fremprovoserer armsymptomer, utføres med nakken i ekstensjon, lateralfleksjon og aksial kompresjon[2].

Testen utføres ved at pasienten sitter oppreist, mens terapeuten står bak og plasserer en hånd på pasientens hode. Pasienten instrueres til å ekstendere, rotere og lateralflektere nakken mot den affiserte siden. Deretter påfører terapeuten et aksialt trykk rett nedover langs cervicalcolumna. En positiv test foreligger dersom pasienten opplever strålende smerter eller parestesier ned i armen i et dermatomalt mønster, noe som indikerer mulig cervikal nerverotskompresjon[1].

Varianter av Spurlings test

Det skilles ofte mellom to varianter av testen:

• Spurling's test A: Utføres med hodet i lateral fleksjon mot den symptomatiske siden, før et lett aksialt trykk påføres.

• Spurling's test B: Utføres med både ekstensjon og lateral fleksjon, før et aksialt trykk påføres. Denne varianten er mer sensitiv for å provosere symptomer[2].

Begge testvariantene benyttes for å vurdere cervical radikulopati, og kan brukes sammen med andre kliniske tester for å øke diagnostisk nøyaktighet[3].

Klinisk betydning

En positiv Spurlings test indikerer en mulig irritasjon eller kompresjon av en cervikal nerverot, ofte som følge av cervikal prolaps, foraminal stenose eller degenerative forandringer i nakken[2]. For å sikre en presis diagnose, bør Spurlings test kombineres med andre kliniske tester som Cervical Distraction Test, Upper Limb Tension

Test og Bakody’s Sign.

Dersom testen fremprovoserer bilaterale symptomer, svimmelhet eller økt nevrologiske utfall, kan dette indikere mer alvorlige tilstander som cervikal myelopati, og videre utredning anbefales[1].

Evidens for Spurlings test

Når en klinisk test utføres, er det avgjørende å forstå hvor nøyaktig den er til å identifisere en spesifikk tilstand. Dette innebærer vurdering av sensitivitet (testens evne til å korrekt identifisere personer med tilstanden) og spesifisitet (testens evne til å korrekt utelukke personer uten tilstanden)[4].

Diagnostisk nøyaktighet

• Sensitivitet: Spurlings test har vist en sensitivitet på 0.50 i tidligere studier[5], mens nyere studier rapporterer 0.59 (95 % konfidensintervall 0.46-0.70)[6]. Dette betyr at testen alene ikke er optimal for å utelukke cervical radikulopati, og bør brukes sammen med andre tester.

• Spesifisitet: Testen har høy spesifisitet, med 0.88 i tidligere studier[5] og 0.84 (95 % konfidensintervall 0.72-0.91) i nyere forskning[6]. Dette innebærer at en positiv test sterkere indikerer tilstedeværelsen av cervical radikulopati.

• Negativ Likelihood Ratio (-LR): Mellom 0.47[6] og 0.58[5], noe som antyder at en negativ test ikke er tilstrekkelig for å utelukke tilstanden.

• Positiv Likelihood Ratio (+LR): 3.5[5][6], noe som viser at en positiv test moderat øker sannsynligheten for cervical radikulopati.

Reliabilitet

• Kappa-verdi: 0.60, noe som indikerer moderat til god inter-rater reliabilitet[5]. Dette betyr at ulike klinikere generelt vil komme til samme resultat når de utfører testen.

  
  

Tilleggsinformasjon

Selv om Spurlings test er mye brukt for å diagnostisere cervical radikulopati, viser forskningen at lav sensitivitet gjør at den ikke alene er tilstrekkelig. Den bør kombineres med andre kliniske tester for å øke diagnostisk presisjon[7].

I 2003 utviklet Dr. Robert Wainner og kollegaer en klinisk prediksjonsregel for cervical radikulopati, som viste at kombinasjonen av fire kliniske tester gir høy diagnostisk nøyaktighet sammenlignet med EMG-studier[8]. De fire testene er:

1. Spurlings test

2. Upper Limb Tension Test (ULTT)

3. Distraction Test

4. Cervical Rotasjonstest

Når alle fire testene er positive, er post-test sannsynlighet for cervical radikulopati 90 %. Dersom tre av fire tester er positive, synker sannsynligheten til 65 %[7][8].

Disse funnene understreker viktigheten av å bruke Spurlings test som en del av en helhetlig klinisk vurdering snarere enn som en enkeltstående diagnostisk test.

Kilder:

1. Konin JG, Wiksten DL, Isear JA, Brader H. Special Tests for Orthopedic Examination. Thorofare: SLACK Incorporated; 2006.

2. Anekstein Y, Blecher R, Smorgick Y, Mirovsky Y. What is the best way to apply the Spurling test for cervical radiculopathy? Clin.Orthop.Relat.Res. 2012;470(9):2566-2572.

3. Jmunoz85. Advanced Musculoskeletal Exam (pt. 1 of 7). Available from: http://www.youtube.com/watch?v=YwR9EcKN_Jc [last accessed 10/9/2019]

4. Lalkhen A. McCluskey A. Clinical tests: sensitivity and specificity. Contin Educ Anaesth Crit Care Pain. 2008; 8 (6): 221-223.

5. Flynn TW, Cleland JA, Whitman JM. Users' Guide to the Musculoskeletal Examination. Buckner: Evidence in Motion; 2008.

6. Marije L.S. Sleijser-Koehorst, Michel W. Coppieters, Rob Epping, Servan Rooker, Arianne P. Verhagen, Gwendolyne G.M. Scholten-Peeters, Diagnostic accuracy of patient interview items and clinical tests for cervical radiculopathy, Physiotherapy, Volume 111, 2021, Pages 74-82.

7. Wainner RS, Fritz JM, Irrgang JJ, Boninger ML, Delitto A, Allison S. Reliability and diagnostic accuracy of the clinical examination and patient self-report measures for cervical radiculopathy. Spine 2003; 28(1):52-62

8. Rubinstein SM, Pool JJ, van Tulder MW, Riphagen II, de Vet HC. A systematic review of the diagnostic accuracy of provocative tests of the neck for diagnosing cervical radiculopathy. Eur Spine J. 2007; 16: 307-319.