Spondylolistese
- Fysiobasen
- 3. feb.
- 14 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Spondylolistese refererer til forskyvning av en virvelkropp i forhold til den tilstøtende virvelen, noe som kan forårsake mekaniske eller radikulære symptomer, inkludert smerte. Tilstanden kan ha medfødte, ervervede eller idiopatiske årsaker og klassifiseres i henhold til Meyerding-klassifiseringen, som baserer seg på graden av forskyvning⁽¹⁾.
Klinisk Anatomi
Lokalitet:
Spondylolistese forekommer oftest i nedre lumbale rygg, men kan også påvirke den cervikale regionen og sjelden thorakale regioner, unntatt ved traumer⁽¹⁾.
Forløper: Spondylolyse:
Spondylolistese oppstår ofte som en følge av spondylolyse, som innebærer:
Fraktur av pars interarticularis (isthmus) i lumbale virvler.
Tap av strukturell støtte i virvelen.
Potensiell forskyvning av virvelkroppen (anterolistese eller retrolistese), noe som fører til lumbal instabilitet.
Retning for forskyvning:
Anterolistese: Fremoverforskyvning (vanligst).
Retrolistese: Bakoverforskyvning.
Forskning på Diskdegenerasjon og Spondylolistese
En studie av Dai L.Y. fant en sammenheng mellom diskdegenerasjon, alder og varighet av symptomer, men ingen klar korrelasjon mellom graden av kliniske symptomer og graden av virvelforskyvning⁽³⁾.
Alder og symptomer: Diskdegenerasjon øker med alderen og lengden på symptomvarigheten.
Kliniske symptomer: Alvorlighetsgraden av symptomene var ikke direkte relatert til graden av virvelforskyvning.
Spondylolistese oppstår oftest i lumbale regioner som følge av svekket strukturell integritet i virvlene. Tilstanden kan føre til mekaniske eller radikulære symptomer, med anterolistese som den vanligste formen. Forskning viser at diskdegenerasjon er nært knyttet til alder og symptomvarighet, men ikke nødvendigvis til symptomenes alvorlighetsgrad eller graden av forskyvning.
Epidemiologi og Etiologi for Spondylolistese
Epidemiologi
Degenerativ spondylolistese:
Vanligst hos voksne.
Mer utbredt blant kvinner enn menn.
Økt risiko hos overvektige individer.
Isthmisk spondylolistese:
Forekommer hyppigst hos ungdom og unge voksne.
Høyere prevalens blant menn.
Kan forbli uoppdaget til symptomer oppstår i voksen alder.
Dysplastisk spondylolistese:
Vanligere hos barn, spesielt jenter.
Prevalens:
6–7 % av befolkningen utvikler isthmisk spondylolistese innen 18-årsalderen.
Opp til 18 % av voksne som gjennomgår MR av lumbalryggen viser spondylolistese.
Vanligste nivåer:
L5-S1: Anteriør forskyvning av L5 på S1 er mest vanlig.
L4-L5: Nest vanligste lokasjon.
Klassifisering:
Grad I spondylolistese utgjør 75 % av alle tilfeller⁽¹⁾.
Etiologi
Spondylolistese kan oppstå av flere årsaker:
Mekanisk stress:
Gjentatt stress på pars interarticularis.
Mikrotraumer forbundet med idrett som involverer høy belastning og repeterende bevegelser.
Aldersrelatert svekkelse:
Redusert styrke i neuralbuen hos barn og ungdom øker risikoen for brudd.
Traumatiske skader:
Ulykker og akutte traumer kan forårsake brudd og instabilitet.
Patologiske årsaker:
Neoplasmer, bindevevssykdommer og andre underliggende sykdommer.
Iatrogene årsaker:
Etter kirurgiske inngrep som laminektomi.
Diskens elastisitet:
Barn og ungdom har mer elastiske mellomvirvelskiver, noe som fører til økt stress på pars interarticularis og dermed høyere risiko for skade.
Klassifisering av Spondylolistese
Spondylolistese kan klassifiseres etter etiologi, terminologi, undergrupper og behandling. To vanlige klassifiseringssystemer er Wiltse-klassifiseringen og Myerding-klassifiseringen.
A. Wiltse-Klassifisering
Denne klassifiseringen identifiserer fem hovedetiologier av spondylolistese, med en sjette type som har blitt lagt til senere:
Dysplastisk spondylolistese (Type I):
Årsak: Medfødt misdannelse som påvirker orienteringen av fasettleddene (mer sagittalt orienterte enn koronal orientering).
Effekt: Abnormal justering fører til instabilitet og slippage.
Isthmisk spondylolistese (Type II):
Årsak: Defekter i pars interarticularis.
Underkategorier:
Type IIA: Stressfraktur av pars interarticularis som fører til fremoverslippage.
Type IIB: Gjentatte brudd og tilheling som forlenger pars interarticularis og resulterer i fremoverslippage.
Vanlig hos: Ungdom og unge voksne som driver med idretter som innebærer repetitiv lumbal ekstensjon (bryting, fotball, gymnastikk).
Degenerativ spondylolistese (Type III):
Årsak: Degenerative forandringer i fasettledd og mellomvirvelskiver som forårsaker instabilitet.
Effekt: Fremoverslippage uten defekter i pars interarticularis.
Vanlig hos: Eldre individer med artrose og svekkelse i ligamentum flavum.
Traumatisk spondylolistese (Type IV):
Årsak: Frakturer i pars interarticularis eller fasettleddstruktur etter traumer.
Effekt: Instabilitet og slippage.
Patologisk spondylolistese (Type V):
Årsak: Systemiske tilstander som bein- eller bindevevssykdommer (infeksjoner, neoplasmer).
Effekt: Instabilitet som følge av fokale eller systemiske prosesser.
Iatrogen spondylolistese (Type VI):
Årsak: Komplikasjoner etter kirurgiske inngrep, som laminektomi.
Effekt: Fremoverslippage som resultat av redusert støtte i ryggraden.
B. Myerding-Klassifisering
Dette systemet brukes til å kvantifisere graden av virvelforskyvning basert på røntgenbilder. Klassifikasjonen er som følger:
Grad I: < 25 % slippage.
Grad II: 26–50 % slippage.
Grad III: 51–75 % slippage.
Grad IV: 76–100 % slippage.
Grad V (Spondyloptose): > 100 % slippage.
Ytterligere Risikofaktorer
Genetikk: Førstegradsslektninger med spondylolistese, skoliose eller spina bifida på S1-nivå har økt risiko.
Andre faktorer: Mikrotraumer i sport, degenerative prosesser, eller medfødte misdannelser.
Wiltse-klassifiseringen fokuserer på etiologien bak spondylolistese, mens Myerding-klassifiseringen brukes til å kvantifisere graden av forskyvning. Disse systemene gir verdifull innsikt for diagnostikk, behandling og oppfølging, og de bidrar til å tilpasse behandlingen basert på type og alvorlighetsgrad.
Klinisk Presentasjon av Spondylolistese
Spondylolistese kan gi et bredt spekter av symptomer, avhengig av alvorlighetsgrad, lokalisering og eventuell kompresjon av nerverøtter. Symptomer varierer fra lavryggsmerte til nevrologiske tegn og endringer i gangmønster.
Vanlige Symptomer og Funksjonelle Funksjoner:
Smerte:
Korsryggsmerte: Ligner radikulopati ved lumbar spondylolistese.
Nakkesmerte: Lokal og utstrålende ved cervikal spondylolistese.
Smerte forverres ved ekstensjon i det affiserte segmentet grunnet mekanisk stress.
Smerte avtar ved fleksjon som reduserer belastningen på nerven som komprimeres.
Kan forbedres i liggende stilling som reduserer instabilitet og åpner opp spinalkanalen og nerveforamen.
Radikulær smerte:
Kompresjon av nerveforamina fører til radikulær smerte som kan stråle ut til ekstremitetene.
Traverserende nerverøtter kan også påvirkes av lateral recess-narrowing, skiveprotrusjon eller sentral kanalstenose.
Andre symptomer:
Smerte forverres ved direkte palpasjon av det affiserte segmentet.
Muskelsvakhet og atrofi.
Spente eller spasmer i hamstrings.
Nevrologiske tap, som balanseforstyrrelser og vansker med å gå.
Sjeldent: Tap av kontroll over tarm og blære.
Gangmønster og Kroppsholdning
Crouched gait (Phalen-Dickson-tegn):
Vertikal plassering av korsbenet.
Lumbosakral kyfose.
Kompenserende lordose i proksimal ryggrad.
Fleksjon av hofter og knær.
Kan være til stede uavhengig av graden av virvelforskyvning.
Sammenheng med Andre Tilstander
Spondylolistese er ofte assosiert med andre sykdommer, inkludert:
Spina bifida⁽⁸⁾⁽⁹⁾⁽¹⁰⁾.
Cerebral parese:
Sterk sammenheng med athetoid cerebral parese (60 % forekomst).
Scheuermanns sykdom.
Skoliose⁽¹²⁾.
Revmatoid artritt.
Spinal stenose⁽¹³⁾.
Differensialdiagnoser og Diagnostiske Prosesser for Spondylolistese
Differensialdiagnoser
Spondylolistese kan forveksles med flere andre tilstander som har overlappende symptomer:
Spondylolyse⁽¹⁴⁾⁽¹⁵⁾:
Skade på pars interarticularis uten forskyvning av virvelkroppen.
Metastatisk sykdom⁽¹⁶⁾:
Kan gi ryggsmerter og strukturelle endringer i ryggraden.
Korsryggsmerter (uspesifikke)⁽¹⁷⁾:
Uklart opphav uten strukturelle årsaker.
Osteoartritt⁽¹⁷⁾:
Degenerative forandringer i fasettledd.
Nevroforaminal stenose⁽¹⁷⁾:
Innsnevring av nerveforamen som fører til radikulær smerte.
Spinal stenose⁽¹⁷⁾:
Innsnevring av spinalkanalen som kan føre til nevrologiske symptomer.
Diagnostiske Prosedyrer
Diagnostikken av spondylolistese inkluderer en kombinasjon av fysisk undersøkelse og kliniske tester.
Fysisk Undersøkelse
Step-off-tegn:
Palperbar step-off i lumbosakralområdet som følge av virvelforskyvning.
Kliniske funn:
Flat lumbal lordose: Kan indikere instabilitet.
Palpabel spinous process (SP):
Ved isthmisk L5/S1 spondylolistese er L5 ofte palperbar.
Ved dysplastisk L5/S1 spondylolistese er S1 palperbar.
Begrenset bevegelsesutslag i lumbal fleksjon/ekstensjon.
Smerte ved enkeltbensstående ekstensjon, særlig på affisert side.
Stramme hamstrings: Poplitealvinkel > 45° hos 80 % av symptomatiske pasienter.
Straight Leg Raise Test (SLR):
Løft av bein i ryggleie utløser smerte og kan påvirke hele truncus.
Radiologisk Undersøkelse av Spondylolistese
Radiologiske undersøkelser spiller en nøkkelrolle i diagnostisering, klassifisering og vurdering av progresjon av spondylolistese. Følgende metoder brukes vanligvis:
1. Røntgen
Standardbilder:
Anteroposterior og lateralbilder: Brukes for å identifisere unormal justering mellom virvelkropper.
Lateral fleksjon/ekstensjon-bilder: Påviser instabilitet ved å vurdere bevegelse mellom segmentene.
Spesifikke funn:
"Scotty dog collar": Tegn på en pars-defekt ved isthmisk spondylolistese, synlig som en hyperdensitet på røntgen.
Slip angle (SA): Måler kyfotisk relasjon mellom L5 og S1 for å vurdere segmental instabilitet og progresjon.
Lumbo-sacral angle (LSA):
Klassifiserer spondylolistese i:
Ikke-progressiv: LSA ≥ 100° (vanligvis ikke behov for kirurgi).
Progressiv: LSA < 100° (vanligvis symptomatisk, kirurgi kan være nødvendig).
2. Pelvimetri og Sagittale Parametere
Pelvic Incidence (PI):
Vinkelen mellom en linje vinkelrett på midtpunktet av S1-platen og en linje fra dette punktet til lårhodets akse.
Høy PI er assosiert med økt risiko for isthmisk eller dysplastisk spondylolistese.
Sacral Slope (SS):
Vinkelen mellom S1-endplaten og horisontalnivået.
Pelvic Tilt (PT):
Vinkelen mellom linjen som krysser midtpunktet av S1-endplaten og vertikalaksen til femurhodene.
Forhold:
PI = PT + SS.
PI korrelerer med størrelsen på lumbal lordose, og avvik >10° kan indikere økt risiko for progresjon.
3. Computertomografi (CT)
Fordeler:
Høy sensitivitet og spesifisitet for diagnostisering av spondylolistese.
Sagittale rekonstruksjoner gir bedre oversikt over forskyvning og pars-defekter enn aksiale bilder.
Indikasjon: Evaluering av bony strukturer og detaljer ved pars-defekter.
4. Magnetisk Resonanstomografi (MRI)
Fordeler:
Visualiserer bløtvev og samtidig skivepatologi.
Begrensninger:
Mindre effektiv for å identifisere bony detaljer og pars-defekter enn CT.
Utfallsmål og Medisinsk Behandling av Spondylolistese
Utfallsmål
Funksjonsnedsettelse:
Oswestry Disability Index: Måler grad av funksjonshemming ved korsryggsmerter.
SF-36 Physical Functioning Scale: Evaluerer fysisk funksjon og aktivitetsnivå.
Quebec Back Pain Disability Scale: Spesifikt for ryggrelaterte funksjonsproblemer⁽¹⁸⁾.
Tankemønstre og Dysfunksjonelle Tanker:
Short Form of the Medical Outcomes Study (SF-36): Måler påvirkning av helserelaterte tankemønstre⁽¹⁹⁾.
Smerte:
Pain Numerical Rating Scale: Vurderer smerteintensitet numerisk.
Visuell Analog Skala (VAS): Måler subjektiv smerteopplevelse.
Livskvalitet:
Short-Form Health Survey (SF-36): Evaluering av livskvalitet og helse⁽¹⁹⁾.
Kinesiophobia og Katastrofetanker:
Tampa Scale for Kinesiophobia: Måler frykt for bevegelse.
Pain Catastrophising Scale: Evaluerer katastrofetanker relatert til smerte⁽¹⁹⁾.
Medisinsk Behandling
Grad I og II Spondylolistese
Behandlingen starter vanligvis med konservative tiltak:
Konservative Tiltak:
Hvile:
Unngå belastende bevegelser som løfting, bøying og idrett⁽¹⁶⁾.
Analgetika og NSAIDs:
Reduserer muskuloskeletal smerte og inflammasjon rundt nerverøtter og ledd.
Epidurale Steroidinjeksjoner:
Lindrer korsryggsmerter, radikulære smerter og nevrogen klaudikasjon⁽²⁰⁾.
Bruk av Korsett:
Reduserer segmental instabilitet og smerte⁽²¹⁾.
Fysioterapi:
Fokus på å avlaste ekstensjonsbelastninger i lumbosakralområdet:
Tøyning: Hamstrings og hoftebøyere.
Styrketrening:
Kjernemuskulatur: Dype magemuskler og lumbar multifidus.
Kirurgisk Behandling av Spondylolistese
Indikasjoner for Kirurgisk Behandling
Klinisk vurdering:
10–15 % av yngre pasienter med lavgradig spondylolistese responderer ikke på konservativ behandling og kan trenge kirurgi.
Pasienter med spinal instabilitet har høyere sannsynlighet for å kreve operativ behandling.
Hensikt med kirurgi:
Redusere foraminal innsnevring.
Forbedre spinopelvisk sagittal justering.
Forebygge ytterligere degenerative forandringer.
Kirurgiske Alternativer
Ingen entydige standarder finnes for kirurgisk behandling, men følgende tilnærminger er vanlige:
Dekompresjon:
Lindrer press på nervestrukturer og kan brukes alene eller i kombinasjon med fusjon.
Fusjon:
Stabiliserer segmentet ved å sammenføye tilstøtende virvler.
Kan utføres med eller uten bruk av instrumentering (skruer, stenger).
Interbody-fusjon:
Inkluderer bruk av et implantat mellom virvellegemer for å gjenopprette høyde og redusere innsnevring.
Reduksjon av Spondylolistese
Fordeler:
Reduksjon kan forbedre spinopelvisk justering og redusere risikoen for fremtidige degenerative endringer.
Kan redusere foraminal innsnevring og forbedre nevrologisk funksjon.
Utfordringer:
Mer risikabelt ved høygradig og påvirket spondylolistese.
Kirurgiske Teknikker
Scott-teknikk:
Bruk av cerclage-wire-fiksasjon.
Suksessrate: 80–100 %.
Butterfly Plate-teknikk:
Bruk av spesialplater for å stabilisere området.
Pedikelskrueteknikker:
Pedikelskruer kombinert med:
Kroker.
Kabelfester.
Intralaminar link-konstruksjoner.
Fysioterapibehandling for Spondylolistese
Fysioterapi er en hjørnestein i den konservative behandlingen av spondylolistese og fokuserer på å redusere smerte, forbedre stabilitet, balansere muskelstyrke og fremme funksjonell mobilitet.
Hovedmål for Fysioterapi
Redusere smerte: Ved bruk av stabiliserende øvelser og mobilisering.
Forbedre muskelbalanse: Fokus på både styrke og fleksibilitet.
Gjenopprette mobilitet: Redusere hyperlordose og øke bevegelsesutslag i berørte områder.
Styrke kjernemuskulatur: Forebygge videre progresjon og øke funksjonell stabilitet.
Anbefalte Øvelser og Trening
Stabiliserende Øvelser:
Isometriske og isotone øvelser: Styrker kjernemuskulaturen og reduserer smerte⁽²⁵⁾⁽²⁶⁾⁽²⁷⁾.
Kjernestabilitetsøvelser:
Effektive for å redusere smerte og funksjonshemming ved kroniske korsryggsmerter⁽²⁸⁾.
Lukkede Kinetiske Kjede-Øvelser:
Antilordotiske bevegelsesmønstre.
Elastiske båndøvelser i liggende stilling.
Styrke- og Tøyeøvelser:
Formål:
Redusere ekstensjonskrefter på lumbalryggen ved å korrigere stramme agonister og svake antagonister.
Målrettede muskelgrupper:
Hamstrings.
Hoftebøyere.
Lumbale paraspinale muskler.
Balanse- og Koordinasjonstrening:
Sensomotorisk trening på ustabile enheter.
Variasjoner av gange og koordinative ferdigheter.
Hydroterapi:
Skånsom bevegelse i vann bidrar til smertelindring og muskelavslapning.
Utholdenhetstrening:
Lavintensiv aerob trening anbefales for kroniske korsryggsmerter.
Lav belastning: Gange, svømming og crosstrening.
Høy belastning: Unngå aktiviteter som løping for å redusere slitasje.
Williams Fleksjonsøvelser:
Fokus på å redusere lumbal ekstensjon:
Bekkentilt.
Delvise sit-ups.
Kneet-til-bryst-øvelser.
Hamstringstrekker.
Utfall i stående.
Fleksjon av trunk i sittende.
Full knebøy.
Spesielle Hensyn for Aktive Pasienter
Atleter med Grad I:
Kan delta i de fleste sportsaktiviteter med oppmerksomhet på å unngå repeterende ekstensjon, fleksjon og rotasjon.
Atleter med Grad II–IV:
Må følge spesifikke tilpassede treningsprogrammer.
Lavintensive aktiviteter anbefalt:
Svømming (unngå delfinteknikk), gange, og crosstrening.
Oppsummering
Fysioterapibehandling for spondylolistese er rettet mot å redusere smerte, forbedre funksjonell stabilitet og gjenopprette mobilitet. Øvelser som fokuserer på kjernestabilitet, fleksjon og balanse er essensielle. Williams fleksjonsøvelser og skånsomme aktiviteter som gange og svømming er anbefalt for å minimere ytterligere belastning på lumbalryggen. Behandlingen må individualiseres for hver pasient basert på grad av spondylolistese og funksjonelle behov.
Behandlingsalternativer for Spondylolistese Utover Trening
For pasienter med spondylolistese som ikke opplever tilstrekkelig forbedring med trening alene, finnes det flere alternative tiltak som kan bidra til å redusere symptomer og forbedre funksjon.
1. Lumbosakrale Braces eller Korsetter
Fordeler:
Forbedrer sittestilling hos friske individer ved bruk av lumbosakralt korsett⁽³²⁾.
Ifølge Prateepavanich et al.:
Øker gangdistanse.
Reduserer smerte i daglige aktiviteter⁽³³⁾.
Begrensninger:
Reduserer ikke vertebral slippage.
Anbefales kun i smertefulle perioder og bør seponeres når symptomer avtar⁽³⁴⁾.
Effekt:
Lindrer nevrogen klaudikasjon under gange.
2. Pasientopplæring: Holdning og Løfteteknikker
Formål:
Forebygge forverring av symptomer ved å lære riktig kroppsholdning og løfteteknikker.
Fysioterapeutens rolle:
Sentral i å gi veiledning og utdanning.
Effektiv for behandling av kroniske korsryggsmerter⁽³⁵⁾⁽³⁶⁾.
3. Håndtering av Katastrofetanker og Kinesiophobia
Kombinasjonsbehandling:
Fysioterapi kombinert med tiltak for å håndtere katastrofetanker og frykt for bevegelse har vist gode resultater.
Effekt:
Signifikant reduksjon i funksjonshemming, smerte og dysfunksjonelle tanker⁽³⁷⁾.
4. Massasje
Effekt på symptomer:
En kasustikk rapporterte følgende resultater etter et kurs med massasje:
Reduksjon av hyperlordose.
Mindre hypertonisitet i iliopsoas og quadratus lumborum.
Nettoreduksjon i ilial rotasjon (med noen uregelmessigheter).
Begrensninger:
Resultatene er foreløpige og peker på en mulig rolle for hoftebøyere og ryggstrekkere i å normalisere postural justering⁽³⁸⁾.
Tiltak som lumbosakrale korsetter, pasientopplæring, håndtering av katastrofetanker og massasje kan være nyttige tillegg til trening for pasienter med spondylolistese. Disse tiltakene fokuserer på å forbedre funksjon, redusere smerte og adressere biomekaniske og psykologiske faktorer som bidrar til symptombildet. Bruken må tilpasses individuelt basert på pasientens symptomer og behov.
Klinisk Konklusjon
Effektiv behandling og langsiktig oppfølging av pasienter med degenerativ spondylolistese krever en tverrfaglig tilnærming. Et samarbeid mellom ulike spesialister er avgjørende for å optimalisere pasientens resultater og livskvalitet.
Tverrfaglig Team
Sentrale medlemmer:
Ortopedisk sykepleier: Trenet i spesialbehandling før, under og etter kirurgi.
Fysioterapeut: Sentral i rehabilitering og funksjonsforbedring.
Ortopedisk kirurg eller nevrokirurg: Evaluerer behovet for kirurgi og gjennomfører operasjonen ved indikasjon.
Behandlingsplan
Operative tilfeller:
Sykepleierstaben håndterer pre-, intra- og postoperativ pleie.
Fysioterapeuten koordinerer rehabilitering etter operasjon.
Ikke-operative tilfeller (majoriteten):
Fysioterapeuten leder rehabiliteringen og holder teamet oppdatert om pasientens fremgang.
Tiltak som trening, smertelindring og livsstilsendringer prioriteres.
Vektkontroll
Vekttap anbefales for å redusere symptomer og forbedre pasientens livskvalitet.
Teamet bør motivere og veilede pasienten i livsstilsendringer som fremmer vekttap.
Samarbeid for Optimal Effekt
Tett kommunikasjon mellom teammedlemmene sikrer at behandlingen er helhetlig og tilpasset pasientens behov.
Tverrfaglig samarbeid bidrar til:
Bedre symptomlindring.
Økt funksjonsevne.
Forbedret livskvalitet.
Kilder
Tenny S, Gillis CC. Spondylolisthesis. InStatPearls [Internet] 2019 Mar 27. StatPearls Publishing. Available from:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK430767/ (last accessed 26.1.2020)
Iguchi T, Wakami T, Kurihara A, Kasahara K, Yoshiya S, Nishida K. Lumbar multilevel degenerative spondylolisthesis: radiological evaluation and factors related to anterolisthesis and retrolisthesis. Clinical Spine Surgery. 2002 Apr 1;15(2):93-9.
Iguchi T, Wakami T, Kurihara A, Kasahara K, Yoshiya S, Nishida K. Lumbar multilevel degenerative spondylolisthesis: radiological evaluation and factors related to anterolisthesis and retrolisthesis. Clinical Spine Surgery. 2002 Apr 1;15(2):93-9.
Gagnet P, Kern K, Andrews K, Elgafy H, Ebraheim N. Spondylolysis and spondylolisthesis: a review of the literature. Journal of orthopaedics. 2018 Jun 1;15(2):404-7.
anatomic focus, Childs Nerv Syst. 2013;29(2):209-16 (Level of evidence 1B)
Wicker A. Spondylolysis and spondylolisthesis in sports: FIMS Position Statement. International SportMed Journal. 2008 Jan 1;9(2):74-8.
Mataliotakis GI, Tsirikos AI. Spondylolysis and spondylolisthesis in children and adolescents: current concepts and treatment. Orthopaedics and Trauma. 2017 Dec 1;31(6):395-401.
Mays S. Spondylolysis, spondylolisthesis, and lumbo‐sacral morphology in a medieval English skeletal population. American Journal of Physical Anthropology: The Official Publication of the American Association of Physical Anthropologists. 2006 Nov;131(3):352-62.
Sairyo K, Goel VK, Vadapalli S, Vishnubhotla SL, Biyani A, Ebraheim N, Terai T, Sakai T. Biomechanical comparison of lumbar spine with or without spina bifida occulta. A finite element analysis. Spinal Cord. 2006 Jul;44(7):440-4.
Burkus JK. Unilateral spondylolysis associated with spina bifida occulta and nerve root compression. Spine. 1990 Jun 1;15(6):555-9.
Sakai T, Yamada H, Nakamura T, Nanamori K, Kawasaki Y, Hanaoka N, Nakamura E, Uchida K, Goel VK, Vishnubhotla L, Sairyo K. Lumbar spinal disorders in patients with athetoid cerebral palsy: a clinical and biomechanical study. Spine. 2006 Feb 1;31(3):E66-70.
Sakai T, Sairyo K, Suzue N, Kosaka H, Yasui N. Incidence and etiology of lumbar spondylolysis: review of the literature. Journal of orthopaedic science. 2010 May 1;15(3):281-8.
Andersen T, Christensen FB, Langdahl BL, Ernst C, Fruensgaard S, Østergaard J, Andersen JL, Rasmussen S, Niedermann B, Høy K, Helmig P. Degenerative spondylolisthesis is associated with low spinal bone density: a comparative study between spinal stenosis and degenerative spondylolisthesis. BioMed research international. 2013 Jan 1;2013.
Tsirikos AI, Garrido EG. Spondylolysis and spondylolisthesis in children and adolescents. The Journal of bone and joint surgery. British volume. 2010 Jun;92(6):751-9.
Thein-Nissenbaum J, Boissonnault WG. Differential diagnosis of spondylolysis in a patient with chronic low back pain. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 2005 May;35(5):319-26.
Kalichman L, Kim DH, Li L, Guermazi A, Berkin V, Hunter DJ. Spondylolysis and spondylolisthesis: prevalence and association with low back pain in the adult community-based population. Spine. 2009 Jan 15;34(2):199.
Metzger R, Chaney S. Spondylolysis and spondylolisthesis: What the primary care provider should know. Journal of the American Association of Nurse Practitioners. 2014 Jan;26(1):5-12.
Davidson M, Keating JL. A comparison of five low back disability questionnaires: reliability and responsiveness. Physical therapy. 2002 Jan 1;82(1):8-24.
Monticone M, Ferrante S, Teli M, Rocca B, Foti C, Lovi A, Bruno MB. Management of catastrophising and kinesiophobia improves rehabilitation after fusion for lumbar spondylolisthesis and stenosis. A randomised controlled trial. European spine journal. 2014 Jan;23(1):87-95.
Weinstein JN, Lurie JD, Tosteson TD, Hanscom B, Tosteson AN, Blood EA, Birkmeyer NJ, Hilibrand AS, Herkowitz H, Cammisa FP, Albert TJ. Surgical versus nonsurgical treatment for lumbar degenerative spondylolisthesis. New England Journal of Medicine. 2007 May 31;356(22):2257-70.
Funao H, Tsuji T, Hosogane N, Watanabe K, Ishii K, Nakamura M, Chiba K, Toyama Y, Matsumoto M. Comparative study of spinopelvic sagittal alignment between patients with and without degenerative spondylolisthesis. European Spine Journal. 2012 Nov;21(11):2181-7.
Hu SS, Tribus CB, Diab M, Ghanayem AJ. Spondylolisthesis and spondylolysis. JBJS. 2008 Mar 1;90(3):656-71.
Kalpakcioglu B, Altınbilek T, Senel K. Determination of spondylolisthesis in low back pain by clinical evaluation. Journal of Back and Musculoskeletal Rehabilitation. 2009 Jan 1;22(1):27-32.
Nava-Bringas TI, Ramírez-Mora I, Coronado-Zarco R, Macías-Hernández SI, Cruz-Medina E, Arellano-Hernández A, Hernández-López M, León-Hernández SR. Association of strength, muscle balance, and atrophy with pain and function in patients with degenerative spondylolisthesis. Journal of back and musculoskeletal rehabilitation. 2014 Jan 1;27(3):371-6.
Zimmerman J, Simons SM. Bony healing in a patient with bilateral L5 spondylolysis. Current sports medicine reports. 2005 Jan 1;4(1):35-7.
Van Tulder MW, Koes BW, Bouter LM. Conservative treatment of acute and chronic nonspecific low back pain: a systematic review of randomized controlled trials of the most common interventions. Spine. 1997 Sep 15;22(18):2128-56.
Sinaki M, Lutness MP, Ilstrup DM, Chu CP, Gramse RR. Lumbar spondylolisthesis: retrospective comparison and three-year follow-up of two conservative treatment programs. Archives of physical medicine and rehabilitation. 1989 Aug 1;70(8):594-8.
Ferreira PH, Ferreira ML, Maher CG, Herbert RD, Refshauge K. Specific stabilisation exercise for spinal and pelvic pain: a systematic review. Australian Journal of Physiotherapy. 2006 Jan 1;52(2):79-88.
McNeely ML, Torrance G, Magee DJ. A systematic review of physiotherapy for spondylolysis and spondylolisthesis. Manual therapy. 2003 May 1;8(2):80-91.
Garcia AN, Costa LD, da Silva TM, Gondo FL, Cyrillo FN, Costa RA, Costa LO. Effectiveness of back school versus McKenzie exercises in patients with chronic nonspecific low back pain: a randomized controlled trial. Physical therapy. 2013 Jun 1;93(6):729-47.
Childs JD, Teyhen DS, Casey PR, McCoy-Singh KA, Feldtmann AW, Wright AC, Dugan JL, Wu SS, George SZ. Effects of traditional sit-up training versus core stabilization exercises on short-term musculoskeletal injuries in US Army soldiers: a cluster randomized trial. Physical therapy. 2010 Oct 1;90(10):1404-12.
Mathias M, Rougier PR. In healthy subjects, the sitting position can be used to validate the postural effects induced by wearing a lumbar lordosis brace. Annals of physical and rehabilitation medicine. 2010 Oct 1;53(8):511-9.
ANICH PP, SANTISATISAKUL P. The Effectiveness of Lumbosacral Corset in Sympto-matic Degenerative Lumbar Spinal Stenosis. J Med Assoc Thai. 2001;84:572-6.
Bydon M, Alvi MA, Goyal A. Degenerative lumbar spondylolisthesis. definition, natural history, conservative management, and surgical treatment. 2019 Jul 5;30:299-304.
Agabegi SS, Fischgrund JS. Contemporary management of isthmic spondylolisthesis: pediatric and adult. The Spine Journal. 2010 Jun 1;10(6):530-43.
McNeely ML, Torrance G, Magee DJ. A systematic review of physiotherapy for spondylolysis and spondylolisthesis. Manual therapy. 2003 May 1;8(2):80-91.
Monticone M, Ferrante S, Teli M, Rocca B, Foti C, Lovi A, Bruno MB. Management of catastrophising and kinesiophobia improves rehabilitation after fusion for lumbar spondylolisthesis and stenosis. A randomised controlled trial. European spine journal. 2014 Jan;23(1):87-95.
↑ Halpin S. Case report: The effects of massage therapy on lumbar spondylolisthesis. Journal of bodywork and movement therapies. 2012 Jan 1;16(1):115-23.
