Smittsomme sykdommer

Ifølge Verdens helseorganisasjon dør over 13 millioner mennesker hvert år som følge av infeksjons- og parasittsykdommer¹. I enkelte utviklingsland utgjør dette én av to dødsfall. De mest sårbare gruppene er personer med lav sosioøkonomisk status, kvinner, barn og eldre. Smittsomme sykdommer er fortsatt den ledende dødsårsaken blant barn og unge voksne på verdensbasis¹.

Sosioøkonomiske, miljømessige og atferdsrelaterte faktorer, i tillegg til internasjonal reisevirksomhet og migrasjon, bidrar sterkt til spredningen av smittsomme sykdommer². Både vaksineforebyggbare sykdommer, matbårne infeksjoner, zoonoser, helsetjenesteassosierte infeksjoner og andre overførbare sykdommer utgjør alvorlige trusler mot menneskers helse, og kan i visse tilfeller true den globale helsesikkerheten².

Historisk betydning og utvikling

Smittsomme sykdommer har hatt dyptgripende innvirkning på menneskelig sivilisasjon gjennom historien. Under spanskesyken i perioden 1918–1920 døde anslagsvis 50–100 millioner mennesker verden over³. I Øst-Afrika førte kvegpesten (rinderpest) til massedød blant husdyr, noe som igjen bidro til at nesten to tredjedeler av massajiene døde av sult³.

I første halvdel av 1900-tallet førte forbedrede levekår, vaksinasjonsprogrammer, antibiotika og økt overvåking av folkehelsen til en betydelig reduksjon i forekomsten av infeksjonssykdommer³,⁴. Men i siste del av århundret ble det observert en markant økning i både nye og tilbakevendende infeksjoner.

Mer enn 30 nye sykdommer har blitt identifisert de siste tiårene, inkludert COVID-19, HIV/AIDS, SARS, hepatitt C, fugleinfluensa, ebola og zikavirus⁴. Årsakene til fremveksten av slike sykdommer knyttes blant annet til økt urbanisering og slumområder, global reisevirksomhet og handel, krig og konflikt, atferdsendringer og menneskeskapte miljøforandringer, som avskoging og klimaendringer⁴.

Hva er smittsomme sykdommer?

Smittsomme sykdommer er sykdommer som overføres fra ett individ til et annet, enten direkte eller indirekte. Spredningsmønsteret avhenger av det aktuelle patogenet (mikroorganismen) og smitteveien⁵.

Patogener

Bakterier: Encellede organismer som kan forårsake blant annet halsbetennelse, urinveisinfeksjoner og tuberkulose. Bakterier utgjør omtrent 38 % av kjente menneskepatogener og 30 % av de fremvoksende⁶.
Virus: Mindre enn bakterier, men forårsaker en lang rekke sykdommer. Omtrent 44 % av nye infeksjonssykdommer er virale, som COVID-19, HIV, SARS og ebola³,⁶.
Sopp: Kan gi hudinfeksjoner som ringorm og fotsopp. Enkelte sopparter kan også infisere lunger og nervesystem³.
Parasitter: Organismer som lever på eller i en vert og får næring fra denne. Malaria er forårsaket av en parasitt som overføres via myggstikk. Andre parasitter overføres via dyreavføring³,⁶,⁷.
Prioner: Infeksiøse proteiner som kan føre til sykdommer som kugalskap (BSE). Disse skiller seg fra andre patogener ved å mangle genetisk materiale³.

Smitteveier

Sykdomsspredning kan skje ved direkte eller indirekte kontakt:

Direkte kontakt:
- Person-til-person: fysisk berøring (f.eks. stafylokokker), seksuell kontakt (gonoré, HIV), fekal-oral smitte (hepatitt A) eller dråpesmitte (influensa, tuberkulose).
- Dyr-til-person: via bitt fra mygg (malaria, zika, gulfeber), lopper (pest), flått (borreliose) eller ved håndtering av dyreavføring (toksoplasmose).
- Mor til barn: gjennom placenta eller under fødsel (HIV, herpes, cytomegalovirus).
Indirekte kontakt:
- Via kontaminerte overflater (norovirus), mat (salmonella, E. coli), blod (HIV, hepatitt B), eller vann (kolera).
- Luftbåren smitte (f.eks. meslinger og tuberkulose).

Kroppens forsvarsmekanismer

Immunforsvaret vårt har utviklet flere forsvarsmekanismer mot infeksjoner:

Naturlige barrierer⁸:
- Hud: Fungerer som fysisk barriere, men kan gjennomtrenges ved skade eller kirurgiske inngrep.
- Slimhinner: Produserer antimikrobielle sekreter som inneholder lysozym og immunglobuliner som hindrer patogeners feste til celler.
- Luftveier: Slim og cilier fjerner mikrober, mens hoste bidrar til å tømme luftveiene.
- Mage-tarmkanalen: Lav pH i magen, fordøyelsesenzymer, galle og tarmflora beskytter mot mikrober. Bruk av antibiotika kan forstyrre denne balansen og føre til overvekst av skadelige organismer som Candida albicans.
Uspesifikke immunresponser⁸:
- Fagocytose: Nøytrofile og makrofager omringer og ødelegger mikroorganismer.
- Cytokiner: Produseres ved infeksjon og utløser feber, inflammasjon og økt produksjon av immunceller.
- Inflammatorisk respons: Øker blodtilførsel og gjør kapillærene mer permeable slik at immunforsvaret lettere når infeksjonsstedet.
Spesifikke immunresponser⁸:
- Antistoffer: Binder seg til spesifikke antigener, aktiverer komplement og fremmer fagocytose.
- Lymfocytter: Identifiserer og bekjemper patogener ved målrettede immunreaksjoner.

Tegn og symptomer på smittsomme sykdommer

Symptomene ved smittsomme sykdommer varierer betydelig, og avhenger av etiologi (for eksempel virus eller bakterier), hvilke organsystemer som er involvert (som respirasjonssystemet, kardiovaskulærsystemet eller sentralnervesystemet), samt sykdommens stadium (akutt, subakutt eller kronisk)¹¹,⁵. Kliniske manifestasjoner kan være lokalisert til infeksjonsstedet, som ved cellulitt eller abscess, eller ha systemiske uttrykk, hvor feber er det mest fremtredende symptomet. Ved mer alvorlige eller generaliserte infeksjoner, som sepsis eller septisk sjokk, kan det oppstå livstruende komplikasjoner med affeksjon av flere organsystemer.

Kardiovaskulære symptomer

Infeksjoner som påvirker det kardiovaskulære systemet kan gi:

Takykardi (økt hjertefrekvens)
Bradykardi (nedsatt hjertefrekvens)
Hypotensjon (lavt blodtrykk)
Takypné (økt respirasjonsfrekvens)
Dyspné (tungpust)
Hoste
Heshet
Sår hals
Nesesekresjon
Oppspytt (sputumproduksjon)
Oksygenmetning under normalverdi
Redusert aktivitets- og arbeidstoleranse

Nevrologiske symptomer

Ved infeksjoner i sentralnervesystemet kan pasienten presentere med:

Endret bevissthetstilstand
Forvirring
Delirium
Stupor
Koma
Kramper
Hodepine
Fotofobi (lysskyhet)
Hukommelsestap
Nakkestivhet
Myalgi (muskelverk)

Endokrine manifestasjoner

Infeksjon kan forstyrre hormonbalansen og utløse endringer som:

Økt utskillelse av TSH (thyreoideastimulerende hormon)
Økt vasopressin
Økt insulin
Økt glukagon
Hyperglykemi (høyt blodsukker)
Hypoglykemi (lavt blodsukker)

Gastrointestinale symptomer

Vanlige symptomer ved infeksjoner i mage-tarmsystemet:

Kvalme
Oppkast
Diaré

Urogenitale symptomer

Ved infeksjon i urinveiene kan man se:

Hematuri (blod i urinen)
Dysuri (smerte ved vannlating)
Oliguri (redusert urinproduksjon)
Proteinuri (protein i urin)
Urinveisurgens
Økt vannlatingsfrekvens

Hematologiske endringer

Infeksjon kan påvirke blodverdiene, og typiske funn er:

Økning av umodne nøytrofile granulocytter (stikk-kjerner)
Økning av modne nøytrofile granulocytter
Frigjøring av granulocytter fra marg
Leukocytose (økt antall hvite blodceller)
Trombocytopeni (lavt antall blodplater)

Hud og muskel-skjelettsystem

Infeksjon kan også gi dermatologiske og revmatiske tegn:

Pussdrenasje fra sår eller abscesser
Utslett
Røde striper (lymfangitt)
Blødning fra tannkjøtt
Intraartikulære blødninger
Erytem (rød hud)
Leddhevelse

Systemiske symptomer

Ved generaliserte infeksjoner er følgende symptomer vanlige:

Feber
Frostfølelse
Uvelhet (malaise)
Forstørrede lymfeknuter
Endret mental status
Fatigue (utmattelse)
Slapphet
Endret appetitt

Antimikrobiell resistens

Antimikrobiell resistens (AMR) utgjør en økende trussel mot global helse, og krever tiltak på tvers av sektorer⁹. Resistens oppstår når mikroorganismer (bakterier, virus, sopp og parasitter) utvikler evne til å overleve behandling med medikamenter som tidligere var effektive.

Resultatet er at infeksjoner vedvarer, øker i alvorlighetsgrad og lettere smitter videre. AMR utvikles naturlig over tid, men misbruk og overforbruk av antimikrobielle midler i både humanmedisin og husdyrproduksjon fremskynder prosessen. Eksempler inkluderer bruk av antibiotika mot virale infeksjoner som forkjølelse, og som vekstfremmere i dyrehold⁹.

Uten effektive antibiotika kan vanlige inngrep som kreftbehandling og større kirurgi bli risikable eller umulige å gjennomføre på en trygg måte.

Risikofaktorer for smittsomme sykdommer

Utbredelse og alvorlighetsgrad av smittsomme sykdommer påvirkes av en rekke predisponerende faktorer. Ifølge Boundless (2016) inkluderer dette både generelle forhold som gjelder for mange patogener, og mer spesifikke forhold knyttet til enkeltstående sykdommer¹⁰. Anatomiske forhold, genetiske disposisjoner, generell helse, kosthold, alder og sykdomsspesifikke risikofaktorer spiller alle en rolle. I tillegg kan klima, vær og miljømessige forhold bidra til økt sårbarhet for infeksjoner.

Modifiserbare risikofaktorer

Modifiserbare risikofaktorer er faktorer som enkeltindivider eller samfunn kan endre for å redusere risikoen for smittsomme sykdommer. Disse inkluderer hygiene, tilgang til rent vann og god sanitærstandard, vaksinasjonsstatus, ernæring, matkultur og boforhold. Endringer i slike forhold kan gi betydelige folkehelsegevinster.

Overbefolkning og smittespredning

Tett befolkning og overfylte boforhold øker sannsynligheten for nærkontakt mellom infeksjonskilder og mottakelige personer, noe som igjen øker overføringsraten. Når en epidemi først bryter ut i en tettbefolket region, vil sykdommen ha lettere for å spre seg raskt til store grupper. Verdens helseorganisasjon (WHO) fremhever at tiltak som sikrer tilstrekkelig boflate per person og reduserer trengsel er blant de mest effektive folkehelsetiltakene for å begrense smitteoverføring. I tillegg anbefales sosial distansering for å redusere risikoen for kontakt med smittede personer.

Sykdomstyper og smitteveier

Noen smittsomme sykdommer er mer følsomme for miljøfaktorer og overbefolkning. Eksempler på slike sykdommer er:

Dråpesmitte (luftbåren smitte): Meslinger, hjernehinnebetennelse, akutte luftveisinfeksjoner og tuberkulose.
Fekal-oral smitte: Diarétilstander som skyldes bakterier som Shigella og kolerabakterien (Vibrio cholerae).

Malnutrisjon og immunsystemets svekkelse

Feil- eller underernæring reduserer kroppens naturlige immunforsvar og øker dermed risikoen for både smitte og alvorlig sykdomsforløp. I tillegg svekker ernæringsmangler effekten av vaksinasjon, noe som gjør den generelle befolkningen mer mottakelig for smitte og reduserer evnen til å begrense utbrudd. I mange deler av utviklingslandene er alvorlig underernæring fortsatt utbredt, og dette bidrar til en betydelig økning i sykdomsbyrden. Særlig ses dette i sammenhengen mellom tuberkulose, fattigdom og ernæring. Dårlig ernæring og trengsel i kombinasjon forsterker hverandre og forklarer den sterke koblingen mellom tuberkulose og levekår¹⁰.

Globale forflytninger og kulturelle endringer

Lindahl og Grace (2015) understreker at risikoen for smitte også påvirkes av faktorer som øker antall mottakelige personer, øker eksponering, eller øker sannsynligheten for videre smitte. En ny befolkning kan bli utsatt for sykdom dersom et patogen introduseres i et område der det tidligere ikke har vært til stede. Dette kan skje gjennom reise, migrasjon, handel, transport av dyr eller smittebærende insekter, eller gjennom forurensede produkter. Spredningen kan også skje gradvis til nærliggende områder via dyre- eller menneskebevegelser.

Kulturell påvirkning kan også spille en rolle: ved at en befolkning adopterer nye vaner som endrer deres eksponering for infeksjonsrisiko, kan nye sykdommer lettere få fotfeste. Eksempler på dette kan være endringer i matvaner, hygienepraksis, boforhold eller helseatferd som følge av påvirkning fra andre grupper, migrasjon eller urbanisering.

Kilder:

World Health Organization. Communicable Disease Prevention, Control and Eradication. http://www.who.int/countries/eth/areas/cds/en/
World Health Organization. Infectious Diseases. http://www.who.int/topics/infectious_diseases/en/
Lindahl JF, Grace D. The consequences of human actions on risks for infectious diseases: a review. Infection ecology & epidemiology. 2015;5. http://www.infectionecologyandepidemiology.net/index.php/iee/article/view/30048
Weiss RA, McMichael AJ. REPRINT H. Health of People, Places and Planet: Reflections based on Tony McMichael’s four decades of contribution to epidemiological understanding. 2015 Jul 31;10(12):431.
Goodman CC, Fuller KS. Pathology: implications for the physical therapist. Elsevier Health Sciences; 2014 Nov 5.
Mayo Clinic. Infectious Diseases. http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/infectious-diseases/symptoms-causes/dxc-20168651
Centre for Disease Control. Parasites. https://www.cdc.gov/parasites/
Merck Manuals Professional Version. Host Defense Mechanisms Against Infection. http://www.merckmanuals.com/professional/infectious-diseases/biology-of-infectious-disease/host-defense-mechanisms-against-infection.
World Health Organization. Antimicrobial resistancehttp://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs194/en/
Boundless. “Predisposing Factors.” Boundless Microbiology Boundless, 08 Aug. 2016. https://www.boundless.com/microbiology/textbooks/boundless-microbiology-textbook/epidemiology-10/disease-patterns-132/predisposing-factors-674-10797/
Merck Manual Professional Version. Manifestations of Infection. http://www.merckmanuals.com/professional/infectious-diseases/biology-of-infectious-disease/manifestations-of-infection
O’Brien KK, Solomon P, Baxter L, Casey A, Tynan AM, Wu J, Zack E. Evidence-informed recommendations in rehabilitation for older adults living with HIV: implications for physiotherapy practice. Physiotherapy. 2015 May 1;101:e1420-1.
Brown D, Claffey A, Harding R. Evaluation of a physiotherapy-led group rehabilitation intervention for adults living with HIV: referrals, adherence and outcomes. AIDS care. 2016 Dec 1;28(12):1495-505.
Konno K, Chibwana S, Takata Y. Intensive physiotherapy with subsequent community-based rehabilitation: two cases of cerebral malaria in rural areas of Malawi. Journal of Physical Therapy Science. 2019;31(1):112-5.
Pattanshetty RB, Gaude GS. Effect of multimodality chest physiotherapy in prevention of ventilator-associated pneumonia: a randomized clinical trial. Indian journal of critical care medicine: peer-reviewed, official publication of Indian Society of Critical Care Medicine. 2010 Apr;14(2):70.
Ntoumenopoulos G, Presneill J, McElholum M, Cade J. Chest physiotherapy for the prevention of ventilator-associated pneumonia. Intensive care medicine. 2002 Jul 1;28(7):850-6.
Moses R, Ricketts H, Ricketts W, Hart N. Mechanical airway clearance in patients with pulmonary tuberculosis: is it indicated, contraindicated or used with caution?. Physiotherapy. 2016 Nov 1;102:e195-6.
Michel D. Landry, Sudha R. Raman, Kai Kennedy, Janet Prvu Bettger, Dawn Magnusson; Zika Virus (ZIKV), Global Public Health, Disability, and Rehabilitation: Connecting the Dots…, Physical Therapy, Volume 97, Issue 3, 1 March 2017, Pages 275–279
Howlett PJ, Walder AR, Lisk DR, Fitzgerald F, Sevalie S, Lado M, N’jai A, Brown CS, Sahr F, Sesay F, Read JM. Case Series of Severe Neurologic Sequelae of Ebola Virus Disease during Epidemic, Sierra Leone. Emerging infectious diseases. 2018 Aug;24(8):1412.
Okumoto L, Flaugher M. Ebola and physical therapy in the acute care setting. Physiotherapy. 2015 May 1;101:e1135.
DebMed. 5 Moments vs. 2 Moments. What is enough when it comes to Hand Hygiene?. http://blog.debmed.com/blog/5-moments-vs.-2-moments.-what-is-enough-when-it-comes-to-hand-hygiene