Smerter I halebenet (Coccydynia, coccalgia)

Coccygodynia, også kjent som coccydynia, coccalgia, coccygeal neuralgia eller halebeinsmerter, refererer til smerter som oppstår i området rundt halebenet (coccyx) [1][2][3][4]. Smerten utløses oftest i sittende stilling, men kan også oppstå når man endrer posisjon fra sittende til stående [3]. I de fleste tilfeller vil smertene avta innen noen uker eller måneder, men for noen pasienter kan smerten utvikle seg til en kronisk tilstand som har en negativ innvirkning på livskvaliteten [3][4]. For disse pasientene kan behandlingen være utfordrende på grunn av den komplekse naturen ved halebeinsmerter [4].

Sammendrag

Coccygodynia, også kjent som halebeinsmerter, refererer til smerte i området rundt halebenet (coccyx). Smertene utløses oftest i sittende stilling, men kan også oppstå ved overgang fra sittende til stående. Halebeinsmerter kan være både akutte og kroniske, og mens smertene oftest avtar etter noen uker, kan det utvikles til en kronisk tilstand som påvirker livskvaliteten. Behandling kan være utfordrende, særlig ved kronisk coccygodynia, da den involverer både anatomiske og funksjonelle faktorer som kan variere fra pasient til pasient.

Klinisk Relevante Anatomi

Halebenet (coccyx) er et trekantet bein som utgjør den mest distale delen av ryggraden [1][3]. Det består av 3 til 5 coccygeale segmenter [2], som smelter sammen til et enkelt bein, med unntak av det første coccygeale segmentet [2][3]. Det første coccygeale segmentet smelter kanskje ikke sammen med det andre coccygeale segmentet [2][3]. Den ventrale delen av halebenet har en konkav form, mens den dorsale delen er konveks [1].

Det første coccygeale segmentet er sammensatt av artikulære prosesser som danner de coccygeale cornua [1][2][4]. De coccygeale cornua artikulerer med de sakrale cornua på den nedre sakrale toppen av S5 [1][2][4]. Denne artikulasjonen skaper en symfysis eller synovial ledd, som utgjør en av grensene for foramen som rommer den dorsale grenen av den femte sakrale nerven (S5) [1][4].

Halebenet fungerer som et festepunkt for flere muskler og leddbånd [4]. Anteriort (foran) er halebenet grense for levator ani-muskelen og det sakro-coccygeale ligamentet [4]. I en retning fra anterior (foran) til posterior (bak) fungerer den laterale grensen av halebenet som et festepunkt for de coccygeale musklene, det sakrospinøse ligamentet, det sakrotuberøse ligamentet og gluteus maximus [4]. Inferiort (nederst) setter senen fra iliococcygeus-muskelen inn på spissen av halebenet [4]. Sammen bidrar disse leddbåndene og musklene til frivillig kontroll av tarmene, samt gir støtte til bekkenbunnen [4].

I tillegg til å fungere som et festepunkt, gir halebenet, sammen med sittalbeinene (ischial tuberosities), vektbærende støtte til en person i sittende stilling [4]. På grunn av dette kan økt stress og trykk bli plassert på halebenet når en person lene seg bakover i sittende stilling [4]. Halebenet har også en støttende funksjon for anus [4].

Postascchini og Massobrio (1983) [5] klassifiserte variasjoner i morfologien av halebenet i fire forskjellige konfigurasjoner:

• Type I: Halebenet er lett fremoverbøyd, med spissen plassert nedover [5].

• Type II: Den fremoverbøyde kurvaturen av halebenet er mer uttalt, med spissen plassert i en rett fremover retning [5].

• Type III: Skarp vinkel på halebenet fremover [5].

• Type IV: Subluksasjon av halebenet ved sacrococcygeal- eller intercoccygeal-leddet [5].

  

Epidemiologi og Etiologi

Per i dag er forekomsten av coccygodynia (halebenssmerte) ukjent [4]. Imidlertid finnes det flere faktorer som kan øke risikoen for å utvikle tilstanden, som blant annet kroppsstørrelse, alder og kjønn [1][4]. Ved overvekt blir halebenet mer utsatt for økt intrapelvisk trykk under sittende posisjon, noe som kan øke risikoen for posterior subluksasjon (forskyvning bakover) av halebenet [1][6]. Ved raskt vekttap kan polstringen rundt halebenet forsvinne [4], noe som gjør at halebenet er mer utsatt for anterior subluksasjon (forskyvning fremover) [1][6]. Risikoen for coccygodynia er fem ganger høyere hos kvinner enn hos menn [4], noe som kan være et resultat av økt trykk som oppstår under graviditet og fødsel [7]. Videre er voksne og tenåringer mer utsatt for å utvikle coccygodynia enn barn [4][6].

Coccygodynia kan klassifiseres som post-traumatisk, ikke-traumatisk eller idiopatisk [3][4].

• Post-traumatisk coccygodynia skyldes vanligvis enten intern eller ekstern traume [4]. Eksempelvis kan eksternt traume som et fall bakover føre til forskyvning eller brudd av halebenet [4][8]. Intern traume kan være resultatet av en vanskelig fødsel eller en fødsel der det benyttes hjelpemidler [4]. Mindre traume, som repetitiv sitting på harde overflater, kan også føre til coccygodynia [4][9].

• Ikke-traumatisk coccygodynia kan skyldes degenerative disk sykdommer, hyper- og/eller hypo-mobilitet av sacrococcygeal leddet, infeksjonssykdommer eller forskjellige variasjoner i konfigurasjonen av halebenet [4]. Type II, III og IV konfigurasjoner forårsaker typisk mer smerte enn type I-konfigurasjoner [1][5]. Postacchini og Massobrio (1983) [5] bemerket at individer med coccygodynia er mer tilbøyelige enn den generelle befolkningen til å ha en konfigurasjon av Type II, III og IV [5].

• Idiopatisk coccygodynia oppstår i fravær av noen påvisbar patologi i halebenet [1]. Dette er vanligvis en diagnose av eksklusjon, og kan være et resultat av spastisitet eller andre abnormiteter som påvirker bekkenbunnens muskulatur [1]. For eksempel kan overutstrekking av levator ani-muskelen skape en unormal posisjon for halebenet [10].

  
  

Klinisk Presentasjon

Det vanligste symptomet ved coccygodynia (halebenssmerte) er smerte i og rundt halebenet, uten at det er rapportert alvorlige korsryggsmerter eller utstrålende smerter [1][2]. Smerten er vanligvis lokalisert til sacrococcygeal leddet [2] og beskrives ofte som en "trekkende" eller "kutting" følelse [3]. Pasienter vil ofte rapportere ømhet ved palpasjon av halebenet [1][2].

Pasientene vil vanligvis ha en "vakt" sittestilling, hvor en rumpeball er hevet for å avlaste halebenet [3]. Smerten forverres vanligvis ved gjentatt sitting eller ved overgang fra sittende til stående stilling [1][2]. Mange pasienter rapporterer at smerten lindres ved å sitte på bena eller på den ene rumpeballen [2]. Pasientene kan også rapportere smerter ved avføring eller hyppig behov for å defekere [1][2]. Andre klager kan inkludere smerter ved hosting eller økt smerte under menstruasjon hos kvinner [7][11].

Selv om det ikke er et kjennetegn ved coccygodynia, kan korsryggsmerter også oppstå hos personer med coccygodynia på grunn av de morfologiske variasjonene i halebenets form og dens fremoverkrumming [1][2][5].

Diagnostikk

Fysisk Undersøkelse

Palpasjon over sacrococcygeal leddet vil ofte vise ømhet [1][3][4]. Halebenet bør også palperes for å påvise hevelse, benbiter eller fragmenter, samt coccygeale masser [1][2]. De myke vevene rundt halebenet bør undersøkes for tilstedeværelse av pilonidale cyster (inngroede hår) [1][2].

Palpasjon av halebenet kan bidra til å skille mellom ekte coccygodynia, som gir lokal smerte i halebenområdet, og pseudo-coccygodynia, hvor smerten er referert til halebenområdet fra viscerale organer, perifere nerver, nerve røtter eller plexus [3]. Ved referert smerte vil smerten stråle rundt rumpeballene, lårene og ryggen, og smerter vil kunne oppleves ved bevegelse i korsryggen [7][11]. Referert smerte kan også være et tegn på psykogen coccygodynia, hvor smerten vil være mer diffus og forverres ved bevegelser i korsrygg og hofter [7][11].

Økt smerte kan også rapporteres under en straight leg raise-test [7][11].

Ved rektal undersøkelse vil smerte være til stede når tuppen av halebenet manipuleres [1][2]. En intern masse, kjent som en chordom, kan også være til stede på den anteriore overflaten av sakrum [2].

Bildediagnostikk

Selv om coccygodynia primært er en klinisk diagnose, kan dynamiske røntgenbilder benyttes for å bekrefte diagnosen [1][2]. Dynamiske røntgenbilder tatt både i sittende og stående posisjon kan gi mål for halebenets forskyvning [2]. Røntgenbilder tatt i én posisjon er vanligvis ikke nyttige for diagnostisering, ettersom de ikke kan identifisere morfologiske forskjeller mellom individer med og uten coccygodynia [1][2][5]. Røntgenbilder blir vanligvis tatt dersom smerten vedvarer i mer enn 8 uker [2].

Differensialdiagnoser ved Coccygodynia

Coccygodynia, eller smerter i halebenet, kan ha flere ulike årsaker, og det er viktig å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer. Her er en gjennomgang av de viktigste differensialdiagnosene som bør vurderes ved undersøkelse av coccygodynia:

1. Brudd på halebenet (Coccyx Fracture)

   Et brudd på halebenet kan oppstå etter traumer som fall på en hard overflate eller under fødsel. Smerter kan være lokalisert til halebenet, og pasienten kan ha vanskelig for å sitte i lengre perioder. Røntgen eller annen bildediagnostikk kan være nødvendig for å bekrefte diagnosen.

   
   

2. Lumbal spondylose eller prolaps (Lumbar Spondylosis or Disc Herniation)

   Lumbal spondylose innebærer degenerasjon av mellomvirvelskivene i korsryggen, som kan føre til smerter som stråler ned til korsryggen, hoftene eller beina, men noen ganger også kan referere smerte til halebenet. En prolaps i en lumbal skive kan også irritere nervene som går til korsryggen og føre til smerter i halebenet. MR eller CT kan brukes for å avdekke slike tilstander.

   
   

3. Levator ani-syndrom

   Levator ani-syndrom er en tilstand der det oppstår ufrivillig muskelspenning eller krampe i muskelen Levator ani, som er en del av bekkenbunnsmusklene. Dette kan føre til kroniske bekken- eller perineale smerter, og kan forveksles med coccygodynia. Symptomer inkluderer smerte i halebenet, samt problemer som føles som muskelkramper.

   
   

4. Piriformis-syndrom

   Piriformis-syndrom oppstår når piriformismuskelen i setet komprimerer eller irriterer iskiasnerven. Dette kan føre til smerter i korsryggen, setet og noen ganger halebenet. Smertene kan forverres av sitteposisjoner, og tilstanden kan lett forveksles med coccygodynia, da begge gir smerter i samme område.

   
   

5. Descenderende perinealt syndrom (Descending Perineal Syndrome)

   Denne tilstanden involverer et trekk i musklene som støtter bekkenet og kan føre til smerter i området rundt halebenet. Den kan oppstå etter fødsel eller traume, og kan være ledsaget av svekkelse i bekkenbunnen. Smertene kan være kroniske og kan lett misforstås som coccygodynia.

   
   

6. Perianal abscess

   En perianal abscess er en infeksjon i huden rundt anus og kan gi intens smerte, spesielt ved sitting eller trykk på det berørte området. Smertene er vanligvis lokalisert rundt anus, men kan også gi referert smerte til halebenet. En klinisk undersøkelse og eventuelt drenering av abscessen kan være nødvendig.

   
   

7. Rektaltumor eller teratom (Rectal Tumor or Teratoma)

   Tumorer eller teratomer (godartede svulster som kan inneholde ulike typer vev) i rektum kan gi smerte i bekkenet eller halebenet. Smerte forårsaket av en rektaltumor kan føles dypere og mer konstant enn coccygodynia, og det vil vanligvis være andre symptomer som endringer i avføringsmønster eller blod i avføringen. En koloskopi eller MR kan være nødvendig for å vurdere dette.

   
   

8. Aclock kanal syndrom (Alcock Canal Syndrome)

   Alcock kanal syndrom oppstår når den pudendale nerven, som løper gjennom Alcock-kanalen i bekkenet, komprimeres eller irriters. Dette kan føre til smerter i perineum, anus, og halebenet, og kan være vanskelig å skille fra coccygodynia. Symptomer inkluderer smerte og nummenhet i det nedre bekkenområdet, spesielt ved sitteposisjoner.

   
   

9. Proctalgia Fugax

   Proctalgia Fugax er en tilstand som involverer plutselige, intense smerter i endetarmen, ofte beskrevet som kramper eller kuttende smerter. Dette kan vare fra noen sekunder til noen minutter og kan oppstå uten forvarsel. Det kan være vanskelig å skille fra coccygodynia, ettersom smerten også kan være lokalisert til bekkenet, men smertene fra Proctalgia Fugax har en mer paroksysmal karakter, det vil si at de oppstår i anfall.

Disse differensialdiagnosene bør utelukkes gjennom en grundig klinisk vurdering og passende bildediagnostikk. En korrekt diagnose er viktig for å kunne iverksette riktig behandling og forhindre feildiagnostisering.

Utfallsmål ved Coccygodynia

Utfallsmål (også kjent som outcome measures) brukes til å vurdere effekten av behandling og til å kvantifisere pasientens symptomer og funksjonelle status. For coccygodynia, som kan innebære både smerte og funksjonelle begrensninger, er det viktig å bruke både generelle og tilpassede verktøy for å få et helhetlig bilde av pasientens tilstand. Her er noen relevante utfallsmål:

Smertemål

1. 4-punkts smerteskala (P4)

   Den 4-punkts smerteskalaen er en enkel metode for å vurdere smerteintensitet. Den gir pasienten fire alternativer å velge mellom, vanligvis basert på gradene av smerte, fra ingen smerte til alvorlig smerte. Denne skalaen er lett forståelig for pasienten og gir en rask vurdering av smertens intensitet.

   
   

2. Brief Pain Inventory - Short Form

   Brief Pain Inventory (BPI) er et mer omfattende verktøy som evaluerer smerteens intensitet samt hvordan smerten påvirker pasientens daglige liv. Den korte formen fokuserer på smertens intensitet i løpet av de siste 24 timene og gir en vurdering av hvordan smerten påvirker aktivitetene som arbeid, søvn og forholdet til andre mennesker. BPI gir også mulighet for å vurdere behandlingsrespons.

   
   

3. Numerisk smertevurderingsskala (Numerical Rating Scale, NRS)

   Den numeriske smertevurderingsskalaen (NRS) er en enkel skala hvor pasienten vurderer sin smerte på en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste smerten tenkelig. Denne skalaen er mye brukt i klinisk praksis på grunn av sin enkelhet og effektivitet.

   
   

4. Kortform McGill Pain Questionnaire

   McGill Pain Questionnaire (MPQ) er et mer detaljert verktøy for å vurdere både intensitet og kvaliteten på smerten. Den korte formen (SF-MPQ) fokuserer på pasientens beskrivelser av smerte, inkludert opplevelse av smerte som brennende, stikkende eller verking, i tillegg til vurdering av smerteintensitet. Dette gir en mer nyansert vurdering av smerteopplevelsen.

   
   

5. Visuell analog skala (VAS)

   VAS er et annet populært verktøy for smertemåling som består av en linje, vanligvis 10 cm lang, hvor pasienten markerer sin smerteopplevelse. På venstre side er det ingen smerte, og på høyre side er det den verste tenkelige smerten. VAS er et raskt og pålitelig verktøy for å vurdere smerteintensitet og brukes ofte i både klinisk praksis og forskning.

   
   

Funksjonsnivå i daglige aktiviteter

1. Oswestry Disability Index (ODI)

   Oswestry Disability Index er et verktøy som måler graden av funksjonsnedsettelse relatert til ryggsmerter. Selv om det hovedsakelig er utviklet for personer med ryggsmerter, kan det også brukes ved coccygodynia for å vurdere hvordan smerte i halebenet påvirker pasientens evne til å utføre daglige aktiviteter, som arbeid, husarbeid og personlig hygiene. ODI vurderer pasientens funksjonsnivå gjennom et sett med spørsmål om fysiske aktiviteter og smerteintensitet.

   
   

Spesifikke tilstander

1. Pelvic Floor Distress Inventory (PFDI - 20)

   Pelvic Floor Distress Inventory er et verktøy som brukes for å vurdere symptomer relatert til bekkenbunnslidelser, som kan være relevante i tilfeller av coccygodynia, spesielt når bekkenbunnsmuskulaturen er involvert i smerten. PFDI-20 består av 20 spørsmål som vurderer symptomer som inkontinens, prolaps og generell bekkenbunnsfunksjon. Dette kan være spesielt nyttig for pasienter med coccygodynia der muskler som levator ani er involvert i smertene.

   
   

2. Pelvic Girdle Questionnaire (PGQ)

   Pelvic Girdle Questionnaire er et spørreskjema som brukes til å vurdere funksjonsnivået og symptomene knyttet til bekkenbensmerter, som også kan inkludere smerte i coccyx-området. Det tar hensyn til smerte og funksjonsbegrensninger knyttet til aktiviteter som gange, ståing, sitte og bevegelse. Dette verktøyet er nyttig for å få innsikt i hvordan bekkenrelaterte plager påvirker en pasients hverdag.

Behandling

Konservative eller ikke-kirurgiske behandlinger er vanligvis gullstandarden ved behandling av coccygodynia, og de er vellykkede i 90 % av tilfellene.[1][2][3][4] Ikke-operative behandlinger kan inkludere anbefalinger om bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), aktivitetsmodifikasjon, ergonomiske justeringer og fysioterapi.[1][2][3][4] Kirurgi vurderes vanligvis kun når pasientene fortsatt klager over coccygeal smerte etter at konservative behandlinger har blitt forsøkt.[1][2][3][4] En coccygectomi, som innebærer fjerning av en del eller hele coccyx, er den vanligste kirurgiske behandlingen.[1][2][3][4]

Fysioterapeutisk Behandling

Ergonomiske Justeringer

Den første behandlingsmålet bør fokusere på å gi holdningsopplæring.[13] Individene bør læres å korrigere sitt sittende etter en mer oppreist holdning på en fast stol.[13][14] En riktig sittende holdning sikrer at vekten ikke hviler på coccyx, men overføres til de ischiale tuberositetene og lårene.[13][14] Pasientene bør rådes til å unngå stillinger eller bevegelser som kan forverre symptomene.[13]

Fysioterapeuter kan også anbefale bruk av puter. Modifiserte kileformede puter (coccygeale puter), som kan kjøpes over disk, bidrar til å lindre trykket på coccyx under sitting.[4] Donut-formede eller sirkulære puter kan også benyttes.[3][4][13] Donut-formede puter kan faktisk øke trykket på coccyx, men de er mer nyttige ved rektal smerte.[4] Bruken av puter kan anbefales i en periode på 6-8 uker.[13] Selv om de ofte anbefales, har de terapeutiske resultatene av disse konservative anbefalingene ikke blitt grundig evaluert i litteraturen.[13]

Manuell Terapi

Manuelle behandlingsteknikker som anbefales i litteraturen inkluderer massasje, tøyning, mobilisering og manipulering, og kan enten innebære intern eller ekstern kontakt med coccyx.[2][15]

Intern Teknikker 

Intern behandling kan omfatte massasje av levator ani-muskelen eller coccygeus-muskelen,[15][16] leddmobilisering der coccyx hyperekstenderes for å tøye levator ani,[15][17][18] eller gjentatte mobiliseringer mens coccyx roteres.[15][19]

Eksterne Teknikker 

Eksterne behandlingsteknikker kan inkludere manipulering av enten coccyx eller sacroiliac-leddet,[15][20][21][22] mobilisering av sacrococcygeal eller intercoccygeal-leddene,[19] posterior mobilisering av thorakalvirvelsøylen,[23] og tøyning av piriformis eller iliopsoas-muskulaturen.[23] Å inkludere mobilisering av thorakalvirvelsøylen kan bidra til å adressere kompenserende mønstre som påvirker hele ryggraden og bekkenet, noe som kan ha innvirkning på coccygeal smerte. I tillegg kan mobilisering av lumbalvirvelsøylen også være gunstig, ettersom dette området har en mer direkte sammenheng med bekkenets tilt og justering, som påvirker posisjonen og stresset på coccyx.

Valget av teknikk vil variere avhengig av hva som er den opprinnelige årsaken til coccygodynia.[15] For eksempel kan massasje eller tøyning av levator ani være det valgte tiltaket dersom den underliggende årsaken er muskelspasmer i bekkenbunnen.[15][16][18] Mobiliseringsteknikker kan være foretrukket dersom målet med behandlingen er å øke mobiliteten i coccyx.[15][19] Manipulasjonsteknikker er nyttige når målet er å forbedre ekstensjonen av coccyx.[15][20]

Forskning og Kliniske Funksjoner

I en studie av Maigne og Chatellier (2001)[15], som sammenlignet effektiviteten av forskjellige massasje-, mobiliserings- og manipulasjonsteknikker, ble det rapportert at manuelle behandlinger var nyttige for omtrent 26% av tilfellene med coccygodynia etter 6 måneder, og omtrent 24% etter 2 år post-behandling.[15] Studien rapporterte også at massasje- og tøyningsteknikker for levator ani-muskelen var mer effektive enn leddmobiliseringsteknikker.[15]

Støtte for manipulasjon ble også rapportert av Maigne et al. (2006)[24], som fant en mild effekt av intrarektal manipulasjon ved behandling av kronisk coccygodynia sammenlignet med kortbølgediatermi.[24] Chakraborty (2012)[25] rapporterte at kombinasjon av manipulasjon og kortikosteroidinjeksjon var mer effektivt i behandlingen av coccygodynia enn enten teknikken alene.[25]

Mohanty og Pattnaik (2017)[23] rapporterte at personer med coccygodynia kan ha nytte av tøyning av piriformis eller iliopsoas-muskulaturen.[23] I denne studien hadde tøyning av piriformis og iliopsoas, samt Maitlands mobilisering av hypomobile thorakalvirvelsøylen, en positiv effekt på å øke smerteløs sittevarighet og trykk-smerteterskel.[23] Stramhet i enten piriformis eller iliopsoas kan føre til overdreven anterior tilt i bekkenet, og dermed plassere et unødvendig belastning på coccyx.[23] Tøyning av disse musklene kan bidra til å korrigere belastningen på coccyx.[23] Ved å øke thorakal ekstensjon, kan mobilisering av thorakalvirvelsøylen også hjelpe til med å redusere belastningen på coccyx.[23] I denne studien ble tøyning utført i 2 minutter på hver side av hoften, 5 ganger per uke.[23]

Behandlingsalgoritme

Basert på arbeidet til Maigne og Chatellier (2001)[15] og Wray (1991),[26] designet Fogel og kollegaer (2004)[2] en behandlingsalgoritme for coccygodynia. Når en pasient presenterer med akutt coccygodynia (mindre enn 2 måneder i varighet), bør 8 ukers hvile og justerbar sitteplass anbefales i tillegg til avføringsmykner og NSAIDs.[2] Når en pasient har kronisk coccygodynia (mer enn 2 måneder i varighet), bør massasje- og tøyningsteknikker startes i kombinasjon med kortikosteroidinjeksjoner.[2]

Fysiske Modaliteter

Lin og kollegaer (2015)[27], som sammenlignet effekten av ekstrakorporeal sjokkbølgeterapi (ESWT) med andre fysiske modaliteter, rapporterte at ESWT var mer effektivt for å redusere smerte ved hjelp av visuell analog skala (VAS) enn kortbølgediatermi og interferensstrøm (IFC).[27] Pasienter som mottok ESWT rapporterte høyere subjektiv tilfredshet etter behandlingen, med omtrent 70% som rapporterte god til utmerket tilfredshet.[27] I denne studien ble 2000 sjokkbølger av ESWT påført coccyx-området per behandling, over 4 økter ved en frekvens på 5 Hz og et trykk på 3-4 bar.[27] Funnene i denne studien støttes av en case-rapport fra Marwan og kollegaer (2014)[28], som rapporterte effekten av ESWT for å lindre smerte etter 3 økter i 2 tilfeller av coccygodynia.[28] En kvasi-eksperimentell studie av Haghighat og Mashayekhi (2016)[29], som involverte 10 pasienter med coccygodynia, indikerte at ESWT signifikant reduserte VAS smerteverdier både 4 uker og 2 måneder etter behandling.[29] ESWT ble levert til coccyx-området med 3000 sjokkbølger per økt, en frekvens på 21 Hz og et trykk på 2 bar.[29]

Selv om mekanismen fortsatt er gjenstand for diskusjon i litteraturen, foreslås det at ESWT reduserer den inflammatoriske responsen og uttrykket av inflammatoriske mediatorer som er til stede i coccygodynia gjennom induksjon av neovaskularisering.[27][29]

Effekten av Andre Modaliteter

Når effekten av andre modaliteter vurderes, rapporterte Lin og kollegaer (2015)[27] at IFC og kortbølgediatermi kunne redusere smerteverdier, men ikke i samme grad som ESWT.[27] Wray og kollegaer (1991)[26] rapporterte minimale fordeler med en kombinert behandling av ultralyd og kortbølgediatermi. Etter å ha mottatt 2 uker med ultralyd og 2 uker med kortbølgediatermi, rapporterte kun 16% av pasientene i studien lindring av symptomene.[26] Gitt disse diskrepansene, er det behov for mer forskning for å avgjøre hvilke modaliteter som gir størst nytte for pasienter med coccygodynia.

Kilder

1. Patel R, Appannagari A, Whang PG. Coccydynia. Current reviews in musculoskeletal medicine. 2008 Dec;1(3):223-6.

2. Fogel GR, Cunningham III PY, Esses SI. Coccygodynia: evaluation and management. JAAOS-Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons. 2004 Jan 1;12(1):49-54.

3.  Kerr EE, Benson D, Schrot RJ. Coccygectomy for chronic refractory coccygodynia: clinical case series and literature review. Journal of Neurosurgery: Spine. 2011 May 1;14(5):654-63.

4. Lirette LS, Chaiban G, Tolba R, Eissa H. Coccydynia: an overview of the anatomy, etiology, and treatment of coccyx pain. Ochsner Journal. 2014 Mar 20;14(1):84-7.

5.  Postacchini FR, Massobrio MA. Idiopathic coccygodynia. Analysis of fifty-one operative cases and a radiographic study of the normal coccyx. The Journal of bone and joint surgery. American volume. 1983 Oct 1;65(8):1116-24.

6.  Maigne JY, Doursounian L, Chatellier G. Causes and mechanisms of common coccydynia: role of body mass index and coccygeal trauma. Spine. 2000 Dec 1;25(23):3072-9.

7. Ombregt L, Bisschop P, ter Veer JH. A System of Orthopaedic Medicine. Elsevier Science Limited, 2003, p.968-969.

8.  Schapiro S. Low back and rectal pain from an orthopedic and proctologic viewpoint with a review of 180 cases. The American Journal of Surgery. 1950 Jan 1;79(1):117-28.

9. Pennekamp PH, Kraft CN, Stütz A, Wallny T, Schmitt O, Diedrich O. Coccygectomy for coccygodynia: does pathogenesis matter?. Journal of Trauma and Acute Care Surgery. 2005 Dec 1;59(6):1414-9.

10. Maigne R. Douleurs d’origine vertébrale et traitements par manipulations, medicine orthopédique des derangements intervertébraux mineurs, 2e editie, p. 473-476.

11.  Gregory P. Grieve, De wervelkolom, veel voorkomende aandoeningen (The spine), 1984, p. 320-321.

12. Schrot RJ. Coccygodynia. Epocrates Online (https://online. epocrates. com/u/29411067/Coccygodynia)[Accessed December 15 2010] Search Google Scholar Export Citation. 2010.

13. Chiarioni G, Asteria C, Whitehead WE. Chronic proctalgia and chronic pelvic pain syndromes: new etiologic insights and treatment options. World Journal of Gastroenterology: WJG. 2011 Oct 28;17(40):4447.

14. Thiele GH. Coccygodynia: cause and treatment. Diseases of the Colon & Rectum. 1963 Nov;6(6):422-36.

15.  Maigne JY, Chatellier G. Comparison of three manual coccydynia treatments: a pilot study. Spine. 2001 Oct 15;26(20):E479-83.

16. Thiele GH. Coccygodynia and pain in the superior gluteal region: and down the back of the thigh: causation by tonic spasm of the levator ani, coccygeus and piriformis muscles and relief by massage of these muscles. Journal of the American Medical Association. 1937 Oct 16;109(16):1271-5.

17. Maigne R, Nieves WL. Diagnosis and treatment of pain of vertebral origin. CRC Press; 2005 Sep 1.

18. Maigne R. Les Manipulations Vertébrales. 3rd ed. Paris: Expansion Scientifique Française, 1961: 180.

19. Mennell JB. The science and Art of Joint Manipulation. London: Churchill, 1952.

20.  Bergmann TF, Petersen DH, Lawrence DJ. Chiropractic Technique-Principals and Procedures. New York: Churchill Livingston Inc. 803p. ISBN 0-443-0872-0; 1993.

21. Polkinghorn BS, Colloca CJ. Chiropractic treatment of coccygodynia via instrumental adjusting procedures using activator methods chiropractic technique. Journal of manipulative and physiological therapeutics. 1999 Jul 1;22(6):411-6.

22.  Plaugher G, editor. Textbook of clinical chiropractic: a specific biomechanical approach. Williams & Wilkins; 1993.

23.  Mohanty PP, Pattnaik M. Effect of stretching of piriformis and iliopsoas in coccydynia. Journal of bodywork and movement therapies. 2017 Jul 1;21(3):743-6.

24.  Maigne JY, Chatellier G, Le Faou M, Archambeau M. The treatment of chronic coccydynia with intrarectal manipulation: a randomized controlled study. Spine. 2006 Aug 15;31(18):E621-7.

25. Chakraborty S. Nonoperative Management of Coccydynia: A Comparative Study Comparing Three Methods. The Spine Journal. 2012 Sep 1;12(9):S69-70.

26.  Wray CC, Easom S, Hoskinson J. Coccydynia. Aetiology and treatment. The Journal of Bone and Joint Surgery. British volume. 1991 Mar;73(2):335-8.

27. Lin SF, Chen YJ, Tu HP, Lee CL, Hsieh CL, Wu WL, Chen CH. The effects of extracorporeal shock wave therapy in patients with coccydynia: a randomized controlled trial. PloS one. 2015 Nov 10;10(11):e0142475.

28. Marwan Y, Husain W, Alhajii W, Mogawer M. Extracorporeal shock wave therapy relieved pain in patients with coccydynia: a report of two cases. The Spine Journal. 2014 Jan 1;14(1):e1-4.

29. Haghighat S, Asl MM. Effects of extracorporeal shock wave therapy on pain in patients with chronic refractory coccydynia: A quasi-experimental study. Anesthesiology and pain medicine. 2016 Aug;6(4).