Short Physical Performance Battery (SPPB)

Trykk her for beregning og tolkning av score

Sammendrag

Short Physical Performance Battery (SPPB) er et grundig og omfattende vurderingsverktøy utviklet for å måle funksjonen i underekstremitetene hos eldre personer. Verktøyet er spesielt designet for å gi en objektiv vurdering av balanse, styrke og generell funksjonell kapasitet, noe som gjør det til et sentralt instrument i geriatriske vurderinger. Det ble utviklet av National Institute of Aging (NIA) og er gratis tilgjengelig for bruk. Testen kan administreres ved hjelp av enten papirversjonen eller en dedikert mobilapplikasjon, noe som gjør den svært tilgjengelig og fleksibel for klinisk bruk[1].

Denne testen er spesielt nyttig for å identifisere pasienter med mobilitetsbegrensninger, evaluere risikoen for funksjonstap, og til og med forutsi viktige helseutfall, inkludert dødelighet. SPPB gir helhetlige data ved å inkludere tre spesifikke komponenter som evaluerer balanse, gange og styrke i underekstremitetene, og kan brukes i en rekke kliniske og forskningsmessige sammenhenger[2][3][4].

Målgruppe

SPPB er utviklet med fokus på eldre voksne, spesielt de over 65 år, men det har også vist seg å være nyttig for pasienter med ulike medisinske tilstander. Testen er særlig anvendbar i følgende populasjoner:

• Hjemmeboende eldre personer: SPPB er et nøkkelinstrument for å vurdere generell funksjon og risiko for mobilitetsbegrensninger i denne gruppen.

• Personer med multippel sklerose (MS): Denne testen kan brukes til å evaluere spesifikke funksjonsbegrensninger i underekstremitetene hos pasienter med MS.

• Pasienter med Alzheimers sykdom og progressiv demens: Testen gir objektive data om mobilitet og balanse som kan være viktige indikatorer for sykdomsutvikling.

• Personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): SPPB brukes ofte til å vurdere fysisk funksjon og risiko for ytterligere helsetap i denne pasientgruppen[5][6][7].

Testkomponenter og skåringssystem

SPPB består av tre spesifikke testkomponenter som hver evaluerer viktige aspekter av funksjonell mobilitet. Resultatene fra disse testene kombineres for å gi en total skår som reflekterer den generelle funksjonelle kapasiteten til pasienten.

1. Balanseprøver

Balanseprøvene evaluerer pasientens evne til å opprettholde stabilitet i tre forskjellige posisjoner: side-ved-side, semi-tandem og full tandem. Hver posisjon skal holdes i opptil 10 sekunder, og skåringen er som følger:

• Side-ved-side: 0 poeng dersom posisjonen ikke holdes i 10 sekunder, 1 poeng dersom den holdes i 10 sekunder.

• Semi-tandem: 0 poeng dersom posisjonen ikke holdes i 10 sekunder, 1 poeng dersom den holdes i 10 sekunder.

• Full tandem: 0 poeng dersom posisjonen holdes i mindre enn 3 sekunder, 1 poeng dersom den holdes i 3–9,99 sekunder, og 2 poeng dersom den holdes i 10 sekunder.

2. Gangehastighetstest

Denne testen måler pasientens hastighet ved gange over en distanse på enten 3 eller 4 meter. Pasienten skal gå i sitt normale tempo, og raskeste tid registreres. Resultatene skåres basert på følgende:

• For 4-meters gange:

  • Mer enn 8,7 sekunder: 1 poeng

  • 6,21–8,7 sekunder: 2 poeng

  • 4,82–6,2 sekunder: 3 poeng

  • Mindre enn 4,82 sekunder: 4 poeng

• For 3-meters gange: Skåringen følger samme prinsipper med tilsvarende tidsintervaller justert for kortere distanse.

3. Sitte-til-stå-test

Denne testen evaluerer styrken i underekstremitetene ved å måle hvor raskt pasienten kan reise seg fra en stol fem ganger uten å bruke armer. Tiden registreres, og skåringen er som følger:

• Ikke fullført eller mer enn 60 sekunder: 0 poeng

• 16,7–60 sekunder: 1 poeng

• 13,7–16,69 sekunder: 2 poeng

• 11,2–13,69 sekunder: 3 poeng

• Mindre enn 11,2 sekunder: 4 poeng

Total skår: Testens totale skår varierer fra 0 (lavest funksjon) til 12 (høyest funksjon). Høyere skår indikerer bedre funksjonelle ferdigheter og mobilitet.

Betydning av skårer

Resultatene fra SPPB gir verdifull informasjon om pasientens funksjonelle status og fremtidige helserisiko:

• <10 poeng: Pasienten har en eller flere mobilitetsbegrensninger og er i økt risiko for dødelighet[8].

• ≤10 poeng: Økt risiko for mobilitetshemming ved oppfølging. Skårer under dette nivået har også vist seg å være prediktive for funksjonssvikt og behov for ytterligere medisinsk intervensjon[9].

Psykometriske egenskaper

Pålitelighet

SPPB har vist seg å være et svært pålitelig måleinstrument i en rekke populasjoner. Høy grad av konsistens mellom testadministratorer og målinger gjør det ideelt for bruk både i klinisk praksis og forskning.

• Test-retest-reliabilitet:

  
  

  Test-retest-reliabiliteten indikerer stabiliteten av SPPB over tid. Studier har rapportert utmerket samsvar mellom målinger, med ICC-verdier (Intraclass Correlation Coefficient) mellom 0,81 og 0,91 hos hjemmeboende eldre[10][11]. Dette betyr at testen er pålitelig for å evaluere funksjonsendringer i denne populasjonen over tid.

  • For KOLS-pasienter rapporterte studier ICC = 0,92, noe som bekrefter testens robusthet i pasientgrupper med kroniske tilstander[12].

• Interrater-reliabilitet:

  
  

  Interrater-reliabiliteten vurderer hvor godt to eller flere administratorer kan oppnå lignende resultater når de utfører SPPB på samme pasient. Denne har også vist seg å være utmerket i flere studier, med ICC-verdier på opptil 0,92 i KOLS-populasjoner og 0,89–0,91 i eldre voksne uten demens[12][13].

  
  

Validitet

Validiteten av SPPB viser til testens evne til å måle det den er ment å måle – funksjon i underekstremitetene og relaterte funksjonelle ferdigheter.

• Kriterievaliditet:

  SPPB har sterk korrelasjon med andre etablerte måleinstrumenter. Dette inkluderer:

  • 6-minutters gangtest: Korrelasjonskoeffisient r = 0,79 i pasientpopulasjoner med multippel sklerose, noe som understreker testens relevans for å evaluere funksjonell utholdenhet[13].

  • Timed Up and Go (TUG) test: Moderat til sterk korrelasjon rapporteres i eldre populasjoner.

• Konstruktvaliditet:

  SPPB viser sterk konvergens med funksjonelle oppgaver som å gå 400 meter. I en stor studie viste pasienter med lavere skårer på SPPB (≤10) signifikant høyere risiko for mobilitetsrelatert funksjonshemming ved oppfølging (odds ratio 3,38; p < 0,001)[14].

• Diskriminerende validitet:

  SPPB kan skille mellom ulike nivåer av funksjon, noe som gjør det nyttig i både lav- og høyfunksjonelle pasientgrupper. For eksempel har pasienter med KOLS og SPPB-skårer under 10 vist høyere risiko for funksjonshemming[12].

Responsivitet

Responsivitet refererer til testens følsomhet for endringer i pasientens funksjonsnivå over tid.

• Minimal klinisk betydningsfull endring (MCID):

  For SPPB er den minimale klinisk betydningsfulle endringen rapportert som 1,0 poeng, noe som betyr at en endring på dette nivået anses som klinisk relevant for pasientens funksjon[15].

• Responsivitet ved rehabilitering:

  I studier med hjemmeboende eldre har pasienter med moderate forbedringer i fysisk aktivitet eller etter en rehabiliteringsintervensjon rapportert betydelige forbedringer i SPPB-skårer.

Gulv- og takeffekter

• Gulveffekter:

  SPPB har minimal gulveffekt i populasjoner med moderat til alvorlig funksjonsnedsettelse, noe som betyr at de fleste pasienter klarer å gjennomføre minst én del av testen.

• Takeffekter:

  I svært høyt fungerende populasjoner, som aktive eldre eller idrettsutøvere, kan SPPB vise begrenset følsomhet for små funksjonsendringer. For slike pasienter anbefales alternative tester som 400-meters gangtest[17].

Normative data

SPPB er validert i ulike populasjoner, og normative data er tilgjengelige for sammenligning:

• Hjemmeboende eldre voksne (gjennomsnittsalder 74,1 år): Gjennomsnittsskår 8,3 (±2,7)[10].

• KOLS-pasienter (gjennomsnittsalder 67 år): Gjennomsnittsskår 10,35 (±1,2)[12].

• Populasjoner med fallrisiko (gjennomsnittsalder 71,6 år): Gjennomsnittsskår blant fallere 8,2, ikke-fallere 9,5[14].

Utstyr og administrasjon

SPPB krever minimalt med utstyr og er lett å administrere:

• Utstyr: En stol uten armlener, en stoppeklokke og enten papirversjonen av testen eller mobilappen.

• Tid: Gjennomføringen tar omtrent 10 minutter per pasient.

• Treningskrav: Det kreves ingen spesifikk opplæring for å administrere testen, noe som gjør den tilgjengelig for ulike helsefaglige miljøer[16].

Begrensninger og anbefalinger

Selv om SPPB er svært nyttig i vurdering av eldre og pasienter med moderat funksjonstap, kan den ha begrensninger for høyt fungerende pasienter. I slike tilfeller kan 400-meters gangtest eller lignende verktøy være mer sensitive for å evaluere små endringer i funksjonelle ferdigheter[17].

Kilder:

1.        National Institute of Aging. Short Physical Performance Battery Guide. 2018. Tilgjengelig på: https://sppbguide.com

2.        Cassidy B, Arena S. The Short Physical Performance Battery as a Predictor of Functional Decline. Home Healthcare Now. 2022.

3.        Guralnik JM et al. The SPPB: A tool for functional assessment in older adults. 2020.

4.        Perera S, Mody SH, Woodman RC, Studenski SA. Meaningful change and responsiveness in common physical performance measures in older adults. J Am Geriatr Soc. 2006;54(5):743-749.

5.        Motl RW, Learmonth YC, Wójcicki TR, Fanning J, Hubbard EA, et al. Validation of the SPPB in MS patients. BMC Geriatr. 2015;15:1-7.

6.        Olsen CF, Bergland A. Reliability of the Norwegian version of the SPPB in older people. BMC Geriatr. 2017;17:1-10.

7.        Medina-Mirapeix F et al. SPPB as a tool for assessing disability risk in COPD patients. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis. 2015;10:2619-2626.

8.        Vasunilashorn S et al. Use of the Short Physical Performance Battery Score to predict loss of ability to walk 400 meters: Analysis from the InCHIANTI study. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2009;64(2):223-229.

9.        Volpato S et al. Predictive value of the Short Physical Performance Battery following hospitalization in older patients. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2011;66A(1):89-96.

10.   Gómez JF, Curcio CL, Alvarado B, Zunzunegui MV, Guralnik JM. Validity and reliability of the Short Physical Performance Battery (SPPB): A pilot study on mobility in the Colombian Andes. Colombia Medica. 2013;44(3):165-171.

11.   Freire AN, Guerra RO, Alvarado B, Guralnik JM, Zunzunegui MV. Validity and reliability of the Short Physical Performance Battery in two diverse older adult populations. J Aging Health. 2012;24(5):863-878.

12.   Pavasini R et al. Short Physical Performance Battery and all-cause mortality: Systematic review and meta-analysis. BMC Med. 2016;14:1-9.

13.   Sayers SP et al. Concordance and discordance between two measures of lower extremity function: 400 meter self-paced walk and SPPB. Aging Clin Exp Res. 2006;18(2):100-106.

14.   Chen DS, Blake CR, Genther DJ, Li L, Lin FR. Assessing physical functioning in otolaryngology: Feasibility of the Short Physical Performance Battery. Am J Otolaryngol. 2014;35(6):708-712.

15.   Guralnik JM et al. Lower-extremity function in persons over the age of 70 years as a predictor of subsequent disability. N Engl J Med. 1995;332(9):556-562.

16.   Guralnik JM et al. Lower extremity function and subsequent disability: Consistency across studies, predictive models, and value of gait speed alone compared with the Short Physical Performance Battery. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2000;55(4):M221-M231.