Rullestol – Fullstendig oversikt
- Fysiobasen
- 9. feb.
- 43 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Innhold
Sammendrag
Rullestolvurdering - Vurderingsintervju
Den første delen av en rullestolvurdering er vurderingsintervjuet. Under dette intervjuet samler personellet i rullestoltjenesten informasjon om brukeren for å identifisere hvilken rullestol som er mest hensiktsmessig. Vurderingsintervjuet inneholder komponenter på både grunnleggende og mellomliggende nivå. Disse komponentene dekker informasjon om brukeren, deres fysiske tilstand, livsstil og miljø, samt en gjennomgang av eventuelle eksisterende rullestoler, dersom dette er aktuelt. Selv om komponentene på grunnleggende og mellomliggende nivå er svært like, blir det på mellomliggende nivå samlet inn mer detaljert informasjon om brukerens diagnose og eventuelle fysiske utfordringer for å avgjøre behovet for ytterligere postural støtte.¹
Fire hovedområder i vurderingsintervjuet
Informasjonen som samles inn under vurderingsintervjuet, dekker fire hovedområder. Det er viktig å merke seg at spørsmålene ikke trenger å bli stilt i en bestemt rekkefølge, da brukere ofte vil gi informasjon spontant, eller det kan være mer naturlig å stille spørsmålene i en annen rekkefølge.
1. Informasjon om rullestolbrukeren
Den første delen av vurderingsskjemaet har en administrativ funksjon og sikrer at tjenestetilbyderne har den nødvendige grunnleggende informasjonen om brukeren. Denne informasjonen brukes til å kontakte brukeren for oppfølging og gir statistiske data om hvem som benytter tjenesten.
Innhold i denne delen inkluderer:
Personlig informasjon: Navn, alder, kjønn, kontaktinformasjon.
Diagnose: Type og grad av funksjonsnedsettelse.
Forventninger og mål: Det er essensielt å forstå hva brukeren forventer av rullestolen. Ønsker brukeren for eksempel en stol som gir økt mobilitet utendørs, eller primært til bruk i hjemmet?
Helsehistorie: Inkluderer kroniske tilstander, skader eller kirurgiske inngrep som kan påvirke rullestolens design og tilpasning.
Forventet progresjon: Hvis brukerens tilstand forventes å endre seg, er dette avgjørende for å velge riktig rullestoltype og mulige justeringer i fremtiden.
2. Fysisk tilstand
Denne delen fokuserer på brukerens nåværende fysiske funksjon og behov for støtte. Informasjonen som samles inn her, danner grunnlaget for valg av komponenter og eventuelle ekstra støtteapparater.
Eksempler på vurderte faktorer:
Muskelstyrke og leddmobilitet.
Postural kontroll og balanse.
Forekomst av trykksår eller risiko for dette.
Behov for spesifikke støttesystemer, som korsryggstøtte eller hodestøtte.
3. Livsstil og aktiviteter
Informasjonen her handler om hvordan brukeren planlegger å bruke rullestolen i dagliglivet. Dette hjelper tjenestetilbyderen å finne en stol som passer til brukerens behov og miljø.
Innhold i denne delen inkluderer:
Daglige aktiviteter: Arbeid, skole, fritid og transport.
Miljø: Brukerens hjem, arbeidsplass og fritidsarenaer. For eksempel, om hjemmet har smale døråpninger eller trapper som kan kreve en mer kompakt eller spesialisert stol.
Reisebehov: Om rullestolen må være enkel å transportere eller bruke i kollektivtrafikk.
4. Eksisterende utstyr
Dersom brukeren allerede benytter en rullestol, kan informasjon om denne gi innsikt i hva som fungerer godt og hva som bør forbedres.
Faktorer som vurderes:
Type og alder på eksisterende rullestol.
Brukerens erfaring og ferdigheter med rullestolen.
Eventuelle utfordringer, som ubehag eller ineffektivitet.
Betydningen av målsettinger
Å forstå brukerens mål er en kjernekomponent i vurderingen. Målsettinger hjelper ikke bare med å definere hvilke funksjoner som er nødvendig i en rullestol, men også med å sikre at brukeren opplever økt livskvalitet og selvstendighet gjennom løsningen som tilbys.¹
Ved å gjennomføre et grundig og strukturert vurderingsintervju, legger rullestoltjenesten et solid grunnlag for videre vurdering og tilpasning.
Målsetting for rullestolbrukeren
Rullestoltjenesten må dokumentere hvilke mål brukeren har for en ny eller forbedret rullestol. Ordet "mål" kan være ukjent for enkelte brukere, og det er opp til tjenestepersonellet å stille de riktige spørsmålene for å identifisere hva brukeren ønsker å oppnå med rullestolen. En tydelig forståelse av brukerens mål er avgjørende for å sikre at rullestolen møter deres behov og forventninger.
Hvordan avdekke brukerens mål
Rullestoltjenesten kan stille følgende spørsmål for å få en bedre forståelse av hva brukeren ønsker å oppnå:
Hvorfor kom du til rullestoltjenesten i dag?
Hva ønsker du at rullestolen skal hjelpe deg med?
Er det spesifikke aktiviteter eller situasjoner hvor rullestolen din må fungere bedre?
Ved å stille slike spørsmål kan man få en mer helhetlig forståelse av brukerens hverdag og utfordringer.
Eksempler på mål
Her er noen eksempler på mål som en rullestolbruker kan ha:
Daglige aktiviteter og mobilitet:
"Jeg trenger å kunne nå brønnen for å hente vann."
"Jeg må kunne komme meg inn i en heis for å nå leiligheten min."
Transport og plassbegrensninger:
"Jeg må kunne få rullestolen inn i en liten bil."
"Jeg vil ha en rullestol som er enkel å ta med på bussen."
Komfort og utholdenhet:
"Jeg vil være mer komfortabel når jeg sitter."
"Jeg ønsker å kunne sitte lenger i rullestolen før jeg blir sliten."
Selvstendighet:
"Jeg trenger å kunne komme meg inn og ut av rullestolen selv."
"Jeg vil kunne bruke en datamaskin ved skrivebordet mitt."
Sosial deltakelse:
"Jeg vil kunne besøke familien min og trenger en rullestol som kan brukes på offentlig transport."
Betydningen av målsetting
Brukerens målsettinger gir rullestoltjenesten et klart rammeverk for vurdering og tilpasning av rullestolen. Ved å forstå hva brukeren ønsker å oppnå, kan tjenesten tilby løsninger som:
Forbedrer brukerens livskvalitet: En rullestol som er tilpasset brukerens behov, vil gjøre hverdagen enklere og mer behagelig.
Øker selvstendighet: Brukeren kan bli mer selvhjulpen og i stand til å delta mer aktivt i sosiale og daglige aktiviteter.
Tilrettelegger for spesifikke miljøer: En riktig tilpasset rullestol vil sikre at brukeren kan navigere både innendørs og utendørs.
Ved å identifisere klare mål, sikrer rullestoltjenesten at løsningen som tilbys er både funksjonell og meningsfull for brukeren.
Fysisk tilstand
Den delen av rullestolvurderingsskjemaet som omhandler "diagnose/fysiske utfordringer" er essensiell, da visse trekk ved ulike diagnoser og fysiske utfordringer kan påvirke valget av rullestol og behovet for ekstra posturale støtter. Selv om brukeren kanskje ikke kjenner til sin egen diagnose eller tilstand, eller dersom en formell diagnose ikke er stilt, er det viktig å identifisere spesifikke fysiske utfordringer for å kunne fortsette vurderingen.
Hvorfor vurdere fysisk tilstand?
En grundig vurdering av brukerens fysiske tilstand bidrar til:
Valg av riktig rullestol: Ulike diagnoser og tilstander krever spesifikke funksjoner i en rullestol, som manuell eller elektrisk drift, spesifikke sete- og ryggløsninger eller muligheter for tilpasning.
Behov for ekstra støtte: Tilleggsutstyr som korsryggstøtte, hodestøtte eller trykkavlastning kan være nødvendig for enkelte brukere.
Forebygging av komplikasjoner: En rullestol som ikke tar hensyn til brukerens fysiske utfordringer, kan føre til trykksår, dårlig sittestilling eller redusert funksjonalitet.
Vanlige fysiske utfordringer og påvirkning på rullestolvalg
Begrenset mobilitet i ledd:
Kan kreve rullestoler med justerbare fotstøtter eller mulighet for tilpasset sittestilling.
Muskeltonusproblemer:
Økt muskeltonus (spastisitet): Krever ofte ekstra støtte for å hindre ufrivillige bevegelser.
Lav muskeltonus (hypotoni): Kan kreve støtter som stabiliserer kroppen i sittestilling.
Deformiteter i rygg eller ledd:
Skoliose, kyfose eller kontrakturer kan kreve spesialtilpassede seter eller ryggstøtter for å sikre en optimal sittestilling.
Svekket balanse:
Brukere med nedsatt balanse kan trenge hodestøtte eller stabiliserende ryggstøtte for å forhindre fall eller skade.
Trykkfølsomhet:
Brukere som er utsatt for trykksår trenger spesialiserte puter og overflater som gir jevn trykkfordeling.
Sensoriske problemer:
Redusert følelse i setet eller ekstremiteter kan øke risikoen for trykksår og krever spesielle materialer som beskytter huden.
Progressive nevrologiske tilstander:
Tilstander som ALS eller MS krever ofte rullestoler som kan tilpasses etter hvert som tilstanden utvikler seg.
Praktiske eksempler på vurdering
Diagnose: Brukeren har cerebral parese med høy muskeltonus i beina.
Løsning: En rullestol med mulighet for justerbare fotstøtter og trykkavlastende pute.
Fysisk utfordring: Brukeren har en venstresidig hemiparese etter slag.
Løsning: En manuell rullestol med enhåndsdrift og sidebeskyttelse på den affiserte siden.
Sensoriske problemer: Brukeren har diabetes med nedsatt følelse i føttene.
Løsning: En rullestol med spesialtilpasset sete for å forhindre trykksår.
Spastisitet
Spastisitet beskrives ofte som en motorisk forstyrrelse som er preget av en hastighetsavhengig økning i muskeltonus og overdrevet strekkrefleks, som en del av øvre motornevronsyndrom. Dette ble definert av Lance i 1980 som:"Spasticitet er en motorisk forstyrrelse karakterisert ved en hastighetsavhengig økning i toniske strekkreflekser (muskeltonus) med overdrevet senereflekser, som følge av hypereksitabilitet i strekkrefleksen, som en komponent av øvre motornevronsyndrom." [2]
En nyere definisjon fra Pandyan et al. (2005) beskriver spastisitet som:"Forstyrret sensorimotorisk kontroll, som følge av en lesjon i det øvre motornevronsystemet, som presenteres som intermitterende eller vedvarende ufrivillige muskelaktiveringer." [3]
Utfordringer med spastisitet for rullestolbrukere
Noen rullestolbrukere kan oppleve problemer med spastisitet, som kan utløses på flere måter, inkludert:
Posisjonering av hofte, kne og ankel: Feil justering kan øke spastisitet.
Berøring og bevegelser: Bevegelse av rullestolen, spesielt over ujevnt eller humpete underlag, kan utløse ufrivillige bevegelser.
Disse utfordringene kan påvirke både brukerens komfort og sikkerhet i rullestolen.
Overveielser ved valg av rullestol
Problemløsning og tilpasninger
Kartlegg påvirkningen av spastisitet:
Diskuter med brukeren hvordan spastisiteten påvirker deres hverdag og mobilitet.
Identifiser spesifikke triggere og problemområder.
Strammesystemer:
Bruk stropper for å gi bedre kontroll over ben og føtter:
Stropper over føttene for å holde dem på fotstøttene.
Stropper over knærne for å holde bena samlet.
Sørg for at stropper er utstyrt med borrelås slik at de raskt kan løsnes ved behov, som ved fall.
Postural støtte:
Økt støtte rundt bekkenet for å fremme en nøytral sittestilling.
Juster setevinkelen slik at brukeren sitter med hoftene bøyd litt mer enn nøytralposisjon ("dump").
Juster fotstøttene slik at knærne bøyes litt mer enn 90 grader.
Stabilitet og sikkerhet:
For brukere med sterk spastisitet, vurder:
Et fast sete- og ryggstøttesystem for økt stabilitet.
Justerbare bakhjul for å redusere rullestolens tippemulighet.
Anti-tippskinner for å hindre at rullestolen velter bakover, særlig ved sterke ekstensive spastisitetsmønstre.
Spesifikke tilpasningseksempler
Sterk ekstensor spastisitet: Anti-tippskinner og solid ryggstøtte kan forhindre fall bakover.
Hofte- og knespastisitet: Setevinkler og fotstøttejustering kan redusere ufrivillige bevegelser.
Berøringsutløst spastisitet: Mykere underlag og skånsomme overganger kan redusere triggere.
Endret Muskeltonus
Muskeltonus refererer til motstanden muskler utviser mot passiv strekk eller forlengelse, og beskriver i praksis hvor mye spenning en muskel har i hviletilstand. Normal muskeltonus balanserer mellom å være sterk nok til å motstå tyngdekraften i både postur og bevegelse, men samtidig lav nok til å tillate fri og uanstrengt bevegelse. Når muskeltonusen er for høy eller for lav, kan det påvirke både kroppsholdning og bevegelse betydelig. Dette er en vanlig utfordring for rullestolbrukere, spesielt for personer med cerebral parese [5], hjerneskade [6], ryggmargsskade [7] eller hjerneslag [8][4].
Høy Muskeltonus
Ved høy muskeltonus er det mer motstand og spenning, noe som gjør det vanskeligere å bevege en kroppsdel eller et ledd. [5] Dette kan resultere i:
Begrenset bevegelighet: Personen kan kun bevege seg i et "fiksert" mønster.
Sakte bevegelser: Høy tonus gjør at bevegelsene kan bli svært trege.
Ingen bevegelse: Hvis muskeltonusen er ekstremt høy, kan det være nesten umulig å bevege det berørte området.
Lav Muskeltonus
Lav muskeltonus innebærer mindre motstand, som gjør det lett å bevege leddet eller lemmet passivt. Likevel kan personer med lav muskeltonus oppleve:
Vansker med å starte bevegelse: Initiativ til bevegelser kan være utfordrende.
Problemer med bevegelseskontroll: Bevegelsene kan være ukoordinerte eller ukontrollerte.
"Floppy" muskler: Lav tonus blir ofte beskrevet som "slapp" eller "slapphet."
Minimal bevegelse: I tilfeller med ekstremt lav tonus kan det være svært vanskelig for personen å bevege seg.
Vanlige Utfordringer for Rullestolbrukere med Endret Muskeltonus
Graden av muskeltonusendring og hvilke muskler som er berørt, vil diktere hvilke utfordringer brukeren møter. Noen vanlige konsekvenser inkluderer:
Redusert balanse:
Brukere kan oppleve vanskeligheter med å holde seg stabile i rullestolen.
Problemer med oppreist sittestilling:
Endringer i muskeltonus kan gjøre det vanskelig å sitte komfortabelt og i en nøytral posisjon.
Redusert muskelkontroll:
Dette kan påvirke brukerens evne til å utføre oppgaver som å forflytte seg eller drive rullestolen.
Økt risiko for aspirasjon:
Ved betydelig høy eller lav muskeltonus kan spising, drikking, svelging og pusting bli problematisk, noe som øker risikoen for aspirasjon – en potensielt livstruende tilstand.
Faste ikke-nøytrale kroppsholdninger:
Høy eller lav tonus kan føre til utvikling av permanente, uhensiktsmessige kroppsholdninger.
Emosjonell påvirkning:
Høy muskeltonus kan bli mer uttalt i stressende situasjoner eller når brukeren anstrenger seg for å utføre en oppgave.
Høyrisiko for hofteluksasjoner:
Både høy og lav muskeltonus er risikofaktorer for hofteluksasjoner, spesielt hos brukere med betydelig endring i tonus.
Tilpasning av Rullestol ved Endret Muskeltonus
Ved tilpasning av rullestol til brukere med endret muskeltonus, bør følgende vurderes:
Postural støtte:
Riktig ryggstøtte og sittedybde for å fremme en nøytral stilling.
Tilpassede setevinkler:
Justering av setevinkelen for å kompensere for høy eller lav tonus.
Spesialutstyr:
Bruk av stropper eller støtte til føtter og hofter for å forbedre stabilitet og komfort.
Sikkerhetstiltak:
Anti-tips-enheter eller tilpasning av rullestolens bakhjul for å redusere risikoen for tipping.
Hensyn for Rullestolbrukere med Endret Muskeltonus
Tilrettelegging for rullestolbrukere med endret muskeltonus krever nøye vurdering og tilpasning. For å sikre sikkerhet, komfort og funksjonalitet bør følgende hensyn tas:
Kommunikasjon og Forberedelse
Forklar handlinger på forhånd: Gi brukeren tydelig informasjon om hva som skal gjøres før du starter bevegelse eller justeringer.
Arbeid i et rolig tempo: Flytt rullestolen eller gjør justeringer sakte for å gi brukeren tid til å reagere.
Gi fast, komfortabel støtte: Sørg for at brukeren føler seg trygg ved å gi fast og komfortabel støtte med hendene og armene dine.
Reduksjon av Høy Muskeltonus
Bryt mønstre av helkropps- eller leddstivhet: Ved høy muskeltonus som fører til stivhet i hele kroppen eller ledd, kan tone ofte reduseres ved å bøye ett ledd. For eksempel, hvis hele benet går inn i en stiv forlengelsesmønster, kan bøyning av kneet eller hoften redusere tonusen. [6]
Postural Støtte og Forebygging av Trykkområder
Ytterligere postural støtte: Høy muskeltonus kan skape trykkpunkter mellom brukerens kropp og rullestolen, noe som øker risikoen for trykksår. Tilpass rullestolen med ekstra støtte som forhindrer dette.
Redusere vinkel mellom lår og overkropp: Dette kan bidra til å dempe sterke forlengelsesmønstre som ofte er assosiert med høy tonus. For eksempel kan en mindre vinkel mellom setet og ryggstøtten redusere spasmer.
Fordel presset: Tilpass støttene slik at kraften distribueres over større flater for å redusere risikoen for trykkskader. Sjekk ofte for tegn på trykkområder.
Opplæring og Bevisstgjøring
Regelmessig trykkavlastning: Lær brukeren og deres familie/omsorgspersoner teknikker for å avlaste trykk regelmessig.
Oppfølging: Sørg for at eventuelle justeringer eller støtter oppdateres basert på brukerens utvikling eller endringer i tilstanden.
Spesialtilpasning av Rullestolen
Stabile støtter: Velg posturale støtter som er sterke nok til å motstå høy muskeltonus.
Fordeling av press: Bruk støttematerialer som kan tilpasse seg kroppen for å fordele trykket jevnt og redusere risikoen for sår.
Redusere ekstensorbevegelser: Ved bruk av vinklet sete eller justerbare fotstøtter kan ekstensor-mønstre dempes.
Regelmessig Evaluering og Justering
Regelmessig evaluering av brukernes behov og tilpasning av rullestolen er essensielt for å sikre optimal funksjon og komfort over tid. Dette inkluderer oppfølging av både trykkrelaterte utfordringer og nødvendige justeringer i postural støtte.
Ved å ta disse hensynene kan vi sikre at rullestolbrukere med endret muskeltonus oppnår maksimal komfort, sikkerhet og funksjonalitet, samtidig som risikoen for komplikasjoner som trykksår reduseres.
Fatigue og Hofteluksasjon hos Rullestolbrukere
Rullestolbrukere kan møte flere utfordringer knyttet til tretthet og hofteluksasjon, som begge kan ha betydelig innvirkning på deres funksjon og velvære. For å adressere disse utfordringene på en effektiv måte, kreves en grundig forståelse av deres årsaker og konsekvenser, samt en skreddersydd tilnærming til rullestoltilpasning og støtte.
Tretthet
Årsaker og Karakteristika
Tretthet kan være en vanlig utfordring for rullestolbrukere som følge av økt innsats og energibruk for å sitte oppreist og utføre daglige aktiviteter. Dette gjelder spesielt eldre personer og personer med progressive tilstander som muskel-skjelett-lidelser eller nevrologiske sykdommer [10][11]. Typiske karakteristika kan inkludere:
Dårlig oppreist holdning: Selv om brukeren kan sitte oppreist, kan de ha vanskeligheter med å opprettholde denne stillingen over tid på grunn av tretthet.
Økt risiko for posturale problemer og trykksår: Tretthet kan føre til at brukeren synker sammen i rullestolen, noe som kan skape trykkpunkter og posturale deformiteter over tid.
Hensyn ved Rullestoltilpasning
For å møte utfordringene knyttet til tretthet, bør følgende vurderes:
Forstå årsakene til tretthet: Identifiser hva som utløser tretthet for brukeren, enten det er aktivitet, mangel på støtte, eller underliggende medisinske tilstander.
Tilrettelegging for hvile: Inkluder alternative hvileposisjoner i rullestolen, som å bruke et brett med pute for å lene seg fremover eller tilte stolen bakover ("tilt-in-space").
Tilpasset støtte: Gi nok postural støtte til å redusere belastningen på brukeren, særlig når de er mest slitne.
Planlegg hvile utenfor rullestolen: Oppmuntre til periodiske hvilepauser utenfor rullestolen, noe som kan forlenge komfortable sitteperioder.
Hofteluksasjon
Årsaker og Karakteristika
Hofteluksasjon forekommer oftere hos barn som aldri har gått selvstendig [12][13][14]. Dette skyldes:
Mangelforming av acetabulum: Når lårhodet ikke belaster bekkenet på riktig måte under bevegelse eller ståing, kan hofteleddet utvikle seg feil, noe som fører til dislokasjon.
Høy muskeltonus: Stramme muskler rundt hofte og bekken kan trekke hofteleddet ut av posisjon. Dette er vanlig hos barn med cerebral parese eller traumatiske hjerneskader [13][15].
Lav muskeltonus: Svake muskler og leddbånd kan også føre til at hofteleddet ikke holdes sammen, særlig hos barn med hypotoni.
For barn med "windswept"-stilling (bena til én side), er hoften som er adduktert og internt rotert mest utsatt for dislokasjon [16].
Hensyn ved Rullestoltilpasning
For å adressere hofteluksasjon bør følgende tiltak vurderes:
Korrigerende stilling: Sørg for at brukeren har støtte som hjelper til med å opprettholde en nøytral hofteposisjon.
Individuell vurdering: Tilpass rullestolen basert på brukerens muskeltonus og spesifikke behov for postural støtte.
Forebygging av skader: Velg materialer og puter som reduserer trykk og distribuerer vekt jevnt.
Tett oppfølging: Jevnlige vurderinger av brukerens tilstand og tilpasning er nødvendig for å forebygge ytterligere deformiteter eller smerte.
Ved å integrere en helhetlig tilnærming til rullestoltilpasning for både tretthet og hofteluksasjon, kan vi sikre at brukeren oppnår økt komfort, bedre funksjon og redusert risiko for komplikasjoner.
Hensyn ved Rullestolbruk for Personer med Hofteluksasjon og Epilepsi
Hofteluksasjon
Indikasjoner på Hofteluksasjon
Personer med hofteluksasjon eller subluksasjon kan vise følgende tegn:
Forskjell i benlengde: Ett ben kan fremstå kortere enn det andre.
Midtlinjeposisjon: Benet holdes nærmere kroppens midtlinje.
Smerte ved bevegelse: Hoften kan være smertefull ved forsøk på bevegelser.
Begrenset bevegelsesområde: Det kan være umulig å føre låret til en nøytral posisjon eller utover.
Manglende evne til å rette ut hoftene helt.
Forebygging av Hofteluksasjon
Forskning viser at følgende tiltak kan redusere risikoen for hofteluksasjon:
Nøytral holdning i sittende og liggende posisjoner: Støtt hoftene i abduksjon fra tidlig alder.
Stående rammer: Bruk av stående rammer i nøytral stilling kan fremme korrekt hofteutvikling [16][20][21].
Hensyn ved Rullestoltilpasning
Ved rullestoltilpasning for personer med hofteluksasjon eller mistenkt hofteluksasjon:
Unngå smertefulle stillinger: Sørg for at ingen posisjoner i rullestolen forverrer smerten.
Nøytral bekken- og hoftestøtte: Støtt bekkenet og hoftene i en nøytral eller så nær nøytral stilling som mulig.
Unngå overkorrigering: Overkorrigering av benposisjon kan forårsake unødig belastning på bekkenet og føre til smerte.
Soveposisjoner: Undersøk soveposisjonene til brukeren og gi råd om hvordan unngå vindskjeving eller at bena presses mot hverandre.
Ved tvil om hofteluksasjon bør brukeren henvises til lege eller fysioterapeut med erfaring på området for videre vurdering.
Epilepsi
Forståelse av Epilepsi
Epilepsi er en nevrologisk tilstand preget av gjentatte, uprovoserte anfall. Disse kan klassifiseres som:
Partielle anfall:
Med eller uten nedsatt bevissthet.
Varer mindre enn ett minutt (uten nedsatt bevissthet) eller ett til to minutter (med nedsatt bevissthet).
Symptomer kan inkludere ukontrollerte bevegelser.
Generaliserte anfall:
Komplett tap av bevissthet.
Kan føre til fall og potensielle skader.
Hensyn ved Rullestoltilpasning for Brukere med Epilepsi
Sikkerhetsforanstaltninger:
Velg en rullestol som er stabil for å redusere risikoen for fall ved anfall.
Vurder bruk av sikkerhetsbelter for å forhindre fall fra stolen.
Forebygging av skader:
Sørg for at hodestøtter og sidevanger gir tilstrekkelig beskyttelse.
Bruk myke materialer for å dempe harde kanter på rullestolen.
Tiltak ved anfall:
Rådfør deg med familie og omsorgspersoner om bruk av rullestolen under et anfall.
Sørg for at omsorgspersoner kjenner til førstehjelpstiltak ved anfall.
Fleksibilitet og tilpasning:
Tilpass rullestolen etter brukerens anfallsfrekvens og -type.
Vanlige Egenskaper som Kan Påvirke Rullestoltilpasning for Personer med Epilepsi
Hva Gjøre under Et Anfall Under Rullestolvurdering
Hvis en rullestolbruker får et anfall under vurderingen, er prioriteringen å beskytte brukeren mot skade. Tiltakene varierer avhengig av alvorlighetsgraden av anfallet:
Mindre Anfall:
Vent til anfallet er over før vurderingen fortsetter.
Større Anfall:
Beskytt mot skade: Sørg for at brukeren ikke skader seg ved å polstre hodet eller støtte dem hvis de faller fremover.
Håndtering av fall:
Hvis mulig, og hvis brukeren er et barn eller en liten voksen, løft dem forsiktig ned på gulvet.
Hvis det er en større voksen, og det er fare for skade for hjelperne, la brukeren bli i stolen til anfallet er over. Deretter løft dem gradvis med hjelp fra andre.
Under Selve Anfallet:
Ikke fjern brukeren fra rullestolen: Med mindre det er mat, vann eller oppkast i munnen deres, og de må legges på siden for å la væsker renne ut.
Skap plass: Fjern potensielle farer i nærheten eller flytt brukeren bort fra skadelige objekter.
Beskytt hodet: Bruk myk polstring under hodet for å forhindre skader.
Løs opp klær: Fjern stramme klær eller potensielt farlige objekter, og sørg for at rullestolen er stabil.
Tidsregistrering: Registrer varigheten av anfallet og gi informasjonen til brukeren eller omsorgspersonen etterpå.
Søk Medisinsk Hjelp Hvis:
Brukeren ikke gjenvinner bevisstheten etter anfallet.
Anfallet varer i mer enn fem minutter.
Hensyn ved Rullestolbruk for Personer med Epilepsi
Enkle Åpne- og Lukkemekanismer:
Rullestolen bør ha stropper som enkelt kan løsnes for rask tilgang hvis brukeren trenger å fjernes fra stolen under et anfall.
Polstret Brett:
Hvis brukeren har et brett foran seg, sørg for at det er polstret for å forhindre hodeskader dersom de faller fremover.
Henvisning til Lege:
Hvis brukeren har ubehandlet epilepsi, sørg for å henvise dem til lege for vurdering og mulig behandling.
Disse tiltakene sikrer en tryggere og mer funksjonell rullestolløsning for brukere med epilepsi, samtidig som de reduserer risikoen for skade både under og etter anfall.
Livsstil og Miljø
Den delen av rullestolvurderingen som omhandler livsstil og miljø, fokuserer på hvor rullestolbrukeren bor, hvilke daglige aktiviteter de må utføre, og hvordan rullestolen kan støtte dem best mulig i deres livsstil og omgivelser. Å forstå disse faktorene er essensielt for å tilpasse rullestolen til brukerens behov og miljø. Dette sikrer at rullestolen er funksjonell, komfortabel og effektiv i bruk. [1]
Hvor Vil Rullestolbrukeren Bruke Rullestolen?
Rullestolen må være praktisk for brukerens hjem, skole eller arbeidsplass. Her er noen spesifikke hensyn:
Hjemmet:
Brukeren må kunne bevege seg enkelt rundt i hjemmet for å utføre daglige aktiviteter som matlaging, rengjøring og personlig hygiene.
Rullestolen må være tilpasset romstørrelsen, møbleringen og eventuelle trapper eller terskler.
Arbeidsplassen:
En kontorarbeider trenger en rullestol som passer inn i kontorlandskapet og under arbeidsbordet.
Hvis arbeidsplassen krever bevegelse på ulike typer underlag, må dette tas hensyn til.
Skolemiljø:
For skoleelever bør rullestolen passe godt i klasserommet og under skrivepulter.
Alternativt kan det være behov for et innebygd bord eller brett på rullestolen.
Utendørsaktiviteter:
For de som trenger å navigere i ulendt terreng, som grusveier eller markeder, må rullestolen være robust nok til å håndtere slike forhold.
Brukeren kan også ha behov for spesialtilpassede hjul eller andre støttesystemer for å forbedre stabiliteten og mobiliteten.
Hvilke Avstander Dekkes Daglig i Rullestolen?
Rullestolbrukere bruker ofte forskjellige hjelpemidler avhengig av avstanden de skal tilbakelegge:
Kortere Avstander:
En standard rullestol kan være tilstrekkelig for korte daglige bevegelser, som i hjemmet eller på arbeidsplassen.
Lengre Avstander:
For lengre avstander kan en trisykkel være mer effektiv, da den krever mindre energi og gir høyere fart.
Dette valget bør vurderes ut fra brukerens styrke, energinivå og mobilitetsbehov.
Hvor Mange Timer Daglig Brukes Rullestolen?
Brukstid per dag er avgjørende for å forstå behovet for støtte og komfort:
Risiko for Tretthet og Trykksår:
Langvarig sitting øker risikoen for både tretthet og utvikling av trykksår.
En passende pute med tilstrekkelig trykkavlastning og komfort er essensiell for å redusere risikoen.
Aktiv Rullestolbruk:
For brukere som er aktive i rullestolen, må rullestolen tilpasses for å gjøre aktiviteter som skyving og daglige oppgaver så effektive som mulig.
Hjulenes posisjon må optimaliseres for å redusere belastning på armene.
Ryggstøtten må støtte brukeren uten å begrense skulderbladets bevegelsesfrihet.
Hvor og Hvordan Sitter eller Ligger Rullestolbrukeren Når de Ikke Bruker Rullestol? (Holdning og Underlag)
Forståelsen av hvor og hvordan rullestolbrukeren oppholder seg når de ikke bruker rullestolen, er avgjørende for å forhindre utvikling av stivhet, ubehag eller til og med varige feilstillinger. Hvis en person oppholder seg i samme stilling over lengre tid, kan de bli stive og etter hvert "låst" i den posisjonen, noe som gjør det utfordrende å sitte komfortabelt i rullestolen.
Viktige vurderinger:
Forebygging av stivhet: Rullestolbrukeren bør tilbys alternative og komfortable posisjoner å sitte eller ligge i når de ikke bruker rullestolen.
Demonstrasjon av foretrukket stilling: Be brukeren demonstrere hvordan de sitter eller ligger i dag, og vurder om denne stillingen kan føre til problemer på sikt.
Forslag til motstilling: Hvis brukeren har en fast foretrukket posisjon, bør en "motstilling" foreslås for å balansere belastningen på kroppen. Gradvis tilpasning til en ny posisjon kan være nødvendig for å unngå ubehag eller angst.
Evne til å endre stilling: Dersom brukeren ikke er i stand til å endre stilling selv, øker risikoen for trykksår og posturale problemer. Ekstra tiltak, som spesifikke puter eller støttesystemer, kan være nødvendig.
Hvordan Utfører Rullestolbrukeren Overføringer?
Overføringer er en kritisk del av rullestolbrukerens daglige liv og må vurderes nøye for å sikre at rullestolen støtter dette på best mulig måte. Armstøtter og fotstøtter spiller en viktig rolle i hvor enkelt det er for brukeren å komme inn og ut av rullestolen.
Viktige vurderinger:
Stående overføringer:
Fotstøtter som kan flyttes til side, gjør det lettere å komme nærmere underlaget for overføringen.
Armstøtter som er stabile og godt plassert, gir brukeren et støttepunkt for å reise seg.
Ikke-stående overføringer:
Avtagbare armstøtter eller armstøtter som følger hjulenes profil, kan forenkle overføringer.
Hvis ekstra postural støtte legges til, som kiler eller spesielle puter, må det vurderes om dette hindrer brukerens overføringsevne.
Hvilken Type Toalett Bruker Rullestolbrukeren?
Tilgang og utforming av toalettfasilitetene kan ha en betydelig innvirkning på brukerens evne til å bruke toalettet selvstendig.
Viktige vurderinger:
Utforming: For eksempel kan bruk av squat-toaletter være utfordrende for mange rullestolbrukere.
Overføringsløsninger: Gi råd om hvordan overføringer kan utføres på en trygg og effektiv måte. Tilpasninger som håndtak eller forhøyede toalettseter kan vurderes.
Plassering: Vurder hvor toalettet er plassert i forhold til brukerens daglige rute og tilgjengelighet.
Bruk av Offentlig eller Privat Transport
For rullestolbrukere som ofte reiser, enten med privat eller offentlig transport, må rullestolens funksjonalitet tilpasses for enkel transport og bruk.
Viktige vurderinger:
Transportvennlighet:
Lettere rullestoler er enklere å løfte inn og ut av kjøretøy.
Rullestoler med avtakbare hjul, sammenleggbare rammer eller bakstøtter kan være mer praktiske for transport.
Offentlig transport:
Avtakbare deler kan være fordelaktige for lasting, men det er en risiko for at deler kan bli mistet eller stjålet.
Stabilitet og sikkerhet under transport bør alltid prioriteres.
Eksisterende Rullestol
Når en rullestolbruker allerede har en rullestol, er det avgjørende å vurdere om den oppfyller brukerens behov. Dette er en integrert del av vurderingsprosessen og gir verdifull innsikt for å sikre at brukeren får optimal støtte og funksjonalitet i sin rullestol. Seksjonen "eksisterende rullestol" på vurderingsskjemaet hjelper både rullestolbrukeren og tjenestepersonellet med å evaluere om den nåværende rullestolen er passende. [1]
Hva man bør vurdere med den eksisterende rullestolen:
Generell Tilstand på Rullestolen
Inspiser rammen for skader, sprekker eller slitasje.
Kontroller hjulene for jevn bevegelse, slitte dekk eller løse eiker.
Undersøk bremsene for funksjonalitet og pålitelighet.
Sjekk om fotstøtter, armlener og nakkestøtte er intakte og justerbare.
Overflater og Slitasjemønstre
Skader eller slitasje på visse deler kan indikere feil sittestilling eller ujevn belastning:
En inntrykket pute på én side kan tyde på økt trykk på én sittebensknute.
Skadet armlene på én side kan indikere at brukeren lener seg tungt på denne siden.
Observer og dokumenter eventuelle uvanlige mønstre og diskuter med brukeren for å forstå årsaken.
Brukerens Opplevelse
Spør brukeren direkte:
"Er rullestolen komfortabel for daglig bruk?"
"Er det noen spesifikke deler av rullestolen som føles ubehagelige eller vanskelige å bruke?"
Utforsk bruksmønstre:
Hvor ofte brukes rullestolen?
Er det spesifikke aktiviteter eller miljøer hvor rullestolen er mindre effektiv?
Funksjonalitet og Justering
Noen ganger kan en eksisterende rullestol være teknisk egnet, men feiljustert.
Vurder muligheten for:
Modifikasjoner: Legg til eller fjern deler for bedre tilpasning.
Ekstra postural støtte: Forbedre brukerens holdning og komfort.
Reparasjoner: Fiks skadede eller slitte deler.
Brukersikkerhet
Sørg for at rullestolen er stabil og trygg:
Test antitip-støtte hvis tilgjengelig.
Kontroller at selen eller andre sikkerhetsfunksjoner fungerer som de skal.
Evaluér brukerens evne til å manøvrere rullestolen trygt i forskjellige miljøer, inkludert smale korridorer og ujevne underlag.
Når Rullestolen Ikke Oppfyller Behovene
Hvis den eksisterende rullestolen ikke oppfyller brukerens behov, må årsaken identifiseres. Vanlige problemer inkluderer:
Feil størrelse: Setebredde, dybde eller høyde passer ikke til brukerens kropp.
Manglende funksjonalitet: Rullestolen mangler funksjoner som kreves for spesifikke aktiviteter eller miljøer.
Dårlig ergonomi: Forårsaker smerter, ubehag eller dårlig holdning.
Tiltak
Juster eller modifiser den eksisterende rullestolen dersom det er mulig.
Utforsk muligheten for reparasjoner hvis deler er ødelagt.
Hvis justering eller reparasjon ikke løser
Vurdering
Vurdering er den andre fasen i tjenestetilbudet for rullestoler. Informasjonen som samles inn under vurderingen, vil hjelpe rullestoltjenestens personell og brukeren med å ta en rekke avgjørende beslutninger: å velge den mest passende rullestolen blant tilgjengelige alternativer, bestemme hvilke rullestolkomponenter og tillegg for postural støtte som er nødvendige, og fastsette hvilken opplæring eller støtte brukeren og deres omsorgspersoner trenger for å bruke og vedlikeholde rullestolen optimalt.¹
En omfattende vurdering består av flere komponenter, som kan variere i rekkefølge avhengig av brukerens spesifikke behov og tjenesteleveringskonteksten. Vurderingsprosessen bør struktureres med henblikk på klassifikasjonene i International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), som inkluderer: Kroppsstruktur og funksjoner, Aktiviteter og deltakelse, og Miljø og nåværende teknologi. Innenfor hver av disse domenene bør det utforskes spesifikke elementer for å få en helhetlig forståelse av hva brukeren trenger og ønsker i en rullestol for å oppnå sine mål. Avhengig av profesjonelt skjønn, brukerens diagnose og kompleksiteten i behovene, kan noen områder kreve en grundig vurdering, mens andre kun trenger en enkel screening.²
Formål og målsetninger for vurderingen
Vurderingen skal alltid starte med en klar identifisering av årsaken til henvisningen og ønsket resultat av intervensjonen. Dette inkluderer en grundig kartlegging av brukerens primære utfordringer relatert til mobilitet, postural støtte, helse, sikkerhet og funksjonsdyktighet i miljøet. Vurderingen bør også inkludere en gjennomgang av tidligere behandlingsstrategier som har vært brukt for å håndtere mobilitetsutfordringer, samt resultatene av disse intervensjonene.²
En sentral del av vurderingsprosessen er å forstå brukerens mål og forventninger. Dette gir tjenesteteamet en retningslinje for å tilpasse rullestolen og tilhørende komponenter til brukerens unike behov. Forholdet mellom rullestolens egenskaper, som rammedesign, individuelle alternativer og sete- og posisjoneringskomponenter, og brukerens funksjonelle evne og sikkerhet er kritisk. Valgene som gjøres under vurderingen, påvirker direkte brukerens selvstendighet, komfort og sikkerhet i ulike miljøer. Derfor må disse hensynene være i fokus gjennom hele prosessen.²
Gjennomføring av vurderingen
For å sikre en respektfull og effektiv vurdering, bør den alltid utføres i et rent og rolig miljø, enten det er på et helse- eller samfunnsbasert anlegg eller i brukerens hjem. Dersom det er nødvendig å undersøke for eksempel trykksår, må dette gjøres i et privat område for å ivareta brukerens verdighet og personvern. Respekt for brukerens alder, kjønn, religion og sosioøkonomiske status er avgjørende.¹
Ved vurdering av komplekse behov kan det være nødvendig med flere vurderingsbesøk, og samarbeid med andre helsepersonell kan være aktuelt. For eksempel kan en fysioterapeut evaluere brukerens biomekanikk og funksjonelle mobilitet, mens en ergoterapeut kan vurdere dagliglivets aktiviteter og behov for tilpasninger i hjemmemiljøet. Dette tverrfaglige samarbeidet styrker kvaliteten på tjenestetilbudet og sikrer at rullestolen er optimalisert for brukeren.
Objektiv vurdering
Målet med en god vurderingspraksis er å nøyaktig kartlegge behovene til hver enkelt bruker for å foreskrive den mest hensiktsmessige rullestolen som er tilgjengelig. Hver bruker krever en individuell vurdering som utføres av en eller flere personer med relevant kompetanse. Vurderingen må være helhetlig og ta hensyn til brukerens livsstil, bomiljø og fysiske tilstand. Det er også viktig at brukeren og, om relevant, familien er fullt involvert i vurderingen. Avhengig av behovets kompleksitet, kan vurderingsprosessen ta opptil to timer og bør inkludere følgende deler:¹⁴
1. Vurderingsintervju
Den første delen av vurderingsprosessen er vurderingsintervjuet. Under denne delen samler rullestoltjenestens personell informasjon om brukeren for å identifisere hvilken rullestol som passer best. Viktige temaer som bør dekkes inkluderer:
Daglige aktiviteter: Hvordan brukerens mobilitet påvirker deres evne til å delta i dagliglivets aktiviteter.
Helsehistorie: Tidligere og nåværende medisinske tilstander som kan påvirke valg av rullestol.
Miljø: Om brukerens hjem, arbeid eller fritid krever spesifikke justeringer for rullestolen.
Målsettinger: Brukerens ønsker og mål knyttet til mobilitet, komfort og selvstendighet.
Dette intervjuet danner grunnlaget for videre vurderinger og bidrar til en tilpasset tilnærming for brukeren.¹⁴
2. Fysisk vurdering
Den fysiske vurderingen er en kritisk del av prosessen og inkluderer en grundig undersøkelse av brukerens kroppslige behov og begrensninger. Denne delen omfatter følgende:
a. Analyse av postural støtte
Holdning: Vurdering av ryggens, hofter og bekkenets stilling for å sikre optimal støtte og komfort.
Trykkfordeling: Identifisering av områder med høy risiko for trykksår.
b. Bevegelseskapasitet
Leddbevegelighet: Undersøkelse av bevegelighet i hofter, knær og ankler for å sikre riktig tilpasning.
Muskelstyrke: Vurdering av styrke for å fastslå brukerens evne til å manøvrere rullestolen.
c. Kroppsmål
For en riktig tilpasset rullestol er det nødvendig med nøyaktige kroppsmål. Dette inkluderer:
Setebredde og -dybde
Ryggstøttens høyde
Lengde og vinkel på fotstøtter
Armstøttenes høyde
Jo mer komplekse behov brukeren har, desto mer detaljert må disse målingene være.¹⁴
3. Vurdering av rullestolferdigheter
For å sikre trygg og effektiv bruk av rullestolen, må brukerens ferdigheter vurderes både ved oppstart, under tilpasning og ved oppfølging. Dette inkluderer:
Evne til å manøvrere rullestolen: For eksempel kjøring i ulike terreng eller gjennom døråpninger.
Sikkerhetsferdigheter: Hvordan brukeren håndterer bratte bakker eller eventuelle hindringer.
Justering og stabilitet: Teste ulike rullestoltyper, som stiv vs. sammenleggbar rullestol, eller plassering av bakakslene for optimal stabilitet.
Denne vurderingen hjelper ikke bare med å identifisere hva brukeren kan forbedre, men gir også verdifull informasjon om nødvendige endringer i rullestolens design og funksjonalitet.¹⁴
Sammendrag
En objektiv vurdering av rullestolbrukere sikrer at hver komponent i rullestolen er optimalisert for brukerens individuelle behov. Ved å kombinere en grundig vurderingsintervju, detaljert fysisk vurdering og en vurdering av rullestolferdigheter, kan tjenestetilbyderne tilby løsninger som forbedrer mobilitet, komfort og selvstendighet. Dette styrker ikke bare brukerens livskvalitet, men bidrar også til langvarig funksjonell suksess.
Rullestolvurdering – Kroppsmålinger
En veltilpasset rullestol eller sittesystem krever en skreddersydd løsning. Generelt gjelder at jo mer av sitteflaten som er i kontakt med brukeren, desto flere kroppsmålinger må innhentes for å kunne forskrive en rullestol. Nøyaktige kroppsmålinger spiller en sentral rolle i hele prosessen, fra utprøving til forskrivning og tilpasning av rullestol. Dette sikrer optimal komfort, funksjonalitet og selvstendighet for brukeren. [1][2]
Viktigheten av Nøyaktige Kroppsmålinger
Optimal Tilpasning
Sikrer at rullestolen og setet støtter kroppen riktig for å fremme balanse, stabilitet og komfort.
Forebygger ubehag, smerter og risikoen for trykksår.
Effektiv Utprøving
Tillater forhåndsjustering av rullestolens innstillinger basert på brukerens målinger.
Reduserer antall overføringer og sparer tid under prøving av utstyr.
Presis Dokumentasjon
Gir en nøyaktig referanse for den endelige rullestolkonfigurasjonen under forskrivningen.
Hjelper med å rettferdiggjøre kliniske valg i finansieringssøknader.
Fremtidig Bruk
Skaper en målereferanse for eventuelle fremtidige tilpasninger eller utstyrsoppdateringer.
Hvilke Kroppsmål Bør Tas?
Nedenfor følger en oversikt over de viktigste kroppsmålingene som brukes for å sikre riktig rullestoltilpasning:
Setebredde
Måling: Bredden av hofter eller lår i sittende stilling, pluss noen få centimeter for komfort.
Formål: Sikrer nok plass uten å være for bred, noe som kan føre til ustabilitet.
Setedybde
Måling: Fra baksiden av setet til baksiden av kneet, minus noen få centimeter for å unngå press på knærne.
Formål: Gir tilstrekkelig støtte uten å hindre blodstrømmen.
Setehøyde
Måling: Fra baksiden av kneet til gulvet, med hensyn til bruk av fottøy og eventuelle fotstøtter.
Formål: Sikrer at føttene støttes godt på fotstøttene og muliggjør enkel manøvrering.
Ryggstøttehøyde
Måling: Fra setet til toppen av ryggen eller skulderbladene, avhengig av nødvendig støtte.
Formål: Gir tilstrekkelig ryggstøtte uten å begrense armbevegelser for aktive brukere.
Armhøyde
Måling: Fra setet til albuen, pluss noen få centimeter.
Formål: Sikrer riktig støtte for armene, noe som bidrar til komfort og redusert skulderbelastning.
Fotstøttehøyde
Måling: Fra undersiden av foten til setet.
Formål: Forhindrer ubehag og bidrar til riktig vektfordeling.
Setevinkel og Tilting
Vurdering: Basert på brukerens behov for postural støtte og trykkavlastning.
Formål: Sikrer optimal balanse mellom komfort og stabilitet.
Utførelse av Målingene
Forberedelse
Utfør målingene i en privat, rolig setting.
Sørg for at brukeren sitter i en naturlig og avslappet stilling.
Verktøy
Bruk fleksible målebånd og justerbare referanseverktøy for nøyaktighet.
Sikkerhet
Utfør målingene langsomt og forsiktig, spesielt hvis brukeren har smerter eller begrenset bevegelighet.
Ekstra Vurderinger
Asymmetri: Hvis brukeren har asymmetriske kroppsforhold (f.eks. skoliose), må justeringer gjøres for å sikre symmetrisk støtte og stabilitet.
Progressive Tilstander: Ved progressive diagnoser (f.eks. ALS), kan det være nødvendig å ta høyde for fremtidige endringer i kroppen.
Tilleggsutstyr: Notér behovet for ekstra støtter som nakkestøtte, hoftebelter eller sidestøtter.
Måleverktøy for Rullestolvurdering
Korrekte målinger er avgjørende for å sikre en optimal tilpasning av rullestolen, og bruk av passende måleverktøy forbedrer nøyaktigheten og effektiviteten i vurderingsprosessen. Følgende verktøy og metoder anbefales for å gjennomføre presise målinger:
Anbefalte Måleverktøy
Inntrekkbart Metallmålebånd
Ideelt for presise målinger.
Kan enkelt justeres og sikrer jevn nøyaktighet.
Klipsbrett/Bøker
Kan brukes som referansepunkt for å justere og stabilisere målebåndet under måling.
Store Kalipere
Spesielt nyttige for å måle bredde og dybde.
Kan konstrueres lokalt med treverk for rimelige og tilgjengelige løsninger.
Fotblokker
Brukes til å støtte føttene til brukeren under måling og for å simulere riktig fotstøttehøyde.
Grunnleggende Målinger
Seks grunnleggende kroppsmålinger er nødvendige for å velge riktig størrelse på rullestolen for en bruker med god trunkekontroll som ikke trenger ekstra postural støtte. [1][3]
Setebredde
Hvordan måle: Mål fra den bredeste delen av brukerens sete, hofter eller lår.
Viktig: Setet bør være bredt nok til å unngå press på hoftene, men ikke for bredt for å gi nødvendig støtte.
Praktisk råd: Brukerens hofter skal ha ca. 1-2 cm plass på hver side i setet.
Setedybde
Hvordan måle: Mål fra baksiden av setet til baksiden av kneet (popliteal fold), med hånden horisontalt til setet.
Viktig: Forhindre press på knehasene ved å legge til 2 tommer (ca. 5 cm) mellom setekanten og knefolden.
Praktisk råd: Du skal kunne plassere 3-4 fingre mellom setekanten og baksiden av kneet.
Setehøyde
Hvordan måle: Mål fra brukerens hæl til knefolden.
Viktig: For de som bruker føttene til å skyve rullestolen, må høyden være lav nok til at føttene når gulvet.
Praktisk råd: For brukere med fotstøtter, sørg for at fotstøtten er 2 tommer (ca. 5 cm) over bakken for god klaring.
Armleneshøyde
Hvordan måle: Mål avstanden mellom stolens sete og brukerens olekranon (albuens ben) mens de sitter med rette skuldre. Legg til én tomme (ca. 2,5 cm).
Viktig: Armlenet skal gi støtte uten å tvinge skuldrene opp eller ned.
Praktisk råd: Sørg for at brukeren kan lene seg behagelig på armlenet for stabilitet.
Ryggstøttehøyde
Hvordan måle: Mål avstanden mellom stolens sete og brukerens aksille, og trekk fra 4 tommer (ca. 10 cm).
Viktig: For brukere som selv skyver stolen, må ryggstøtten være lav nok til at skuldrene beveger seg fritt.
Praktisk råd: For brukere som trenger mer støtte, kan ryggstøtten justeres for å gi stabilitet og komfort.
Fotstøttelengde
Hvordan måle: Mål avstanden fra undersiden av brukerens fot til stolens sete.
Viktig: Fotplatene må være 1-2 tommer (ca. 2,5-5 cm) over bakken for å sikre tilstrekkelig klaring.
Praktisk råd: Sørg for at lårstøtten er jevn og at føttene er godt støttet.
Ekstra Hensyn
Symmetriske vs. Asymmetriske Brukere: Hvis brukeren har asymmetriske kroppsforhold, må målingene tilpasses for å oppnå riktig balanse og støtte.
Progressive Tilstander: Ved progressive diagnoser, vurder fremtidige endringer som kan påvirke rullestoltilpasningen.
Ekstra Utstyr: Vurder behovet for støtteutstyr som nakkestøtter eller hoftebelter, og ta høyde for dette i målingene.
Måleprosess for Rullestoltilpasning
For å sikre at målene er nøyaktige og relevante for brukerens behov, er det viktig å følge en systematisk prosess. Rullestolbrukeren må sitte så oppreist som mulig med føttene støttet enten på gulvet eller på fotblokker hvis gulvet ikke nås komfortabelt, og hoftene skal være i en nøytral posisjon. Bruk målebånd som holdes rett, og sørg for at brukeren sitter oppreist. Følgende trinn beskriver hvordan målinger skal utføres nøyaktig.
Forberedelse
Sittende Posisjon:
Rullestolbrukeren må sitte oppreist.
Føttene skal støttes på gulvet eller fotblokker med hoftene i nøytral posisjon.
Hjelpemidler for Måling:
Bruk klipsbrett eller bøker for å få jevne og presise målepunkter.
Bøy deg ned for å sikre at målebåndet leses fra riktig vinkel.
Tømme Lommer:
Sjekk at rullestolbrukeren ikke har noe i lommene, da dette kan påvirke målingene.
Grunnleggende Målinger
A. Setebredde:
Hvordan måle:
Mål den bredeste delen av brukerens hofter eller lår.
Bruk to klipsbrett eller bøker for å holde målebåndet i riktig posisjon.
Formål: For å sikre at setet ikke klemmer eller gir for lite støtte.
B. Setedybde:
Hvordan måle:
Plasser et klipsbrett eller en bok ved brukerens bekken som referansepunkt.
Mål fra baksiden av bekkenet til baksiden av kneet i en rett linje.
Sørg for å måle begge ben.
Hvis ulik lengde: Bruk målet for korteste ben.
Formål: Forhindre trykk bak kneet og sikre at setet gir optimal støtte.
C. Setehøyde:
Hvordan måle:
Mål fra baksiden av kneet til undersiden av hælen.
Brukeren skal ha anklene bøyd i 90 grader.
Sørg for at brukeren har på seg de skoene som brukes mest til daglig.
Formål: Sikre riktig fotstøtte og komfortabel posisjonering.
D. Sete til Ribbein:
Hvordan måle:
Mål fra setet til bunnen av ribbeina i en vertikal linje.
Finn bunnen av ribbeina ved å plassere hendene på bekkenet, presse forsiktig inn og skyve oppover.
Formål: For å tilpasse ryggstøtten og sikre korrekt støtte for overkroppen.
E. Sete til Skulderblad:
Hvordan måle:
Mål fra setet til bunnen av skulderbladene i en vertikal linje.
Be brukeren heve skuldrene for å identifisere bunnen av skulderbladene.
Formål: For å justere ryggstøttehøyden for å balansere bevegelsesfrihet og støtte.
Ekstra Tips
Asymmetri: Hvis brukeren har asymmetriske kroppsforhold, bør målingene tilpasses for å oppnå optimal balanse og komfort.
Skotøy: Målinger skal alltid utføres mens brukeren har på seg daglig brukte sko.
Presisjon: Sikre at målebåndet holdes rett og parallelt med kroppen for å unngå feil.
Rullestoltilpasning: Måltabell for Kroppsmålinger og Ideell Rullestørrelse
Denne tabellen hjelper helsepersonell å konvertere kroppsmål til rullestolspesifikasjoner for optimal tilpasning. Ved å bruke kroppsmål fra brukeren og sammenligne dem med rullestolens komponentmål, kan man sikre korrekt ergonomi og funksjonalitet.
Kroppsmål (Body Measurement) | Måling (Measurement) | Justering til Ideell Rullestørrelsesmål (Change Body Measurement to Ideal Wheelchair Size) | Rullestørrelsesmål (Wheelchair Measurement) |
A. Hoftebredde (Hip Width) | Brukerens hoftebredde | Hoftebredde = Setebredde (Seat Width) | |
B. Setedybde (Seat Depth) | Lengde fra bakside av bekken til knehasen | Setedybde = B minus 30–60 mm (Bruk korteste lengde hvis ulikhet mellom ben) | |
C. Legglengde (Calf Length) | Lengde fra bakside av knehasen til hælen | = Høyden fra toppen av setepute* til fotstøtter eller til gulvet for fotpropellering | |
D. Nederste del av ribbein (Bottom of Rib Cage) | Vertikal avstand fra sete til ribbein | = Høyden fra toppen av setepute* til toppen av ryggstøtte | |
E. Nederste del av skulderblad (Bottom of Shoulder Blade) | Vertikal avstand fra sete til skulderbladene | Mål enten D eller E avhengig av brukerens behov |
Spesifikke Justeringer og Kommentarer
Setebredde (A): Setebredden skal være lik brukerens hoftebredde for å unngå trykk på hoftene.
Setedybde (B): Det er viktig å trekke fra 30–60 mm for å unngå press på knehasen som kan føre til ubehag eller redusert sirkulasjon.
Legglengde (C): Legglengden bestemmer høyden til fotstøttene. For brukere som propellerer rullestolen med føttene, må høyden justeres slik at hælen når gulvet.
Ryggstøttehøyde (D og E):
For aktive brukere bør ryggstøttehøyden tillate fri bevegelse av skulderbladene.
For brukere med nedsatt balanse kan en høyere ryggstøtte være nødvendig for økt støtte.
Merk:
Cushion Heights (Seteputehøyde): Husk å inkludere høyden på seteputen når målingene for setedybde, legglengde og ryggstøttehøyde beregnes.
Asymmetri: Hvis brukeren har asymmetriske mål, bør rullestolen tilpasses for å sikre balanse og optimal komfort.
Oppfølging: Jevnlig vurdering og justering av rullestolen kan være nødvendig for å møte endrede behov over tid.
Komplekse Kroppsmål for Rullestoltilpasning
Ved å ta nøyaktige kroppsmål kan rullestoltilpasning optimaliseres for størrelse og plassering av posturale støtteanordninger (PSD). Den mellomliggende vurderingsskjemaet for rullestol inneholder tolv kroppsmål som gir detaljert informasjon for å velge riktig størrelse og konfigurasjon av rullestolkomponenter og PSD-er. Dette inkluderer:
Seks grunnleggende kroppsmål (samme som de grunnleggende målingene).
Én ekstra ryggstøttehøyde (sete til toppen av skuldermåling) for å bestemme behovet for en høy ryggstøtte.
Seks tilleggsdimensjoner for å bestemme størrelse og plassering av PSD-er.
Sammenheng Mellom Kroppsmål og Rullestolkomponenter
Hvert kroppsmål relatert til komponentene i rullestolen eller PSD-ene. Tabellen nedenfor viser hvordan kroppsmål konverteres til rullestolkomponentmål.
Kroppsmål | Relatert Rullestolkomponent / PSD | Beregning og Justering |
A. Hoftebredde (Hip Width) | Setebredde eller avstand mellom bekken-sideputer | Setebredde = Hoftebredde |
B. Setedybde (Seat Depth) | Lengden av setet | Setedybde = B minus 30–60 mm |
C. Legglengde (Calf Length) | Høyde fra toppen av setepute til fotstøtte | Legglengde = C |
D. Sete til ribbeinsbunn (Seat to Bottom of Rib Cage) | Høyde fra toppen av setepute til toppen av ryggstøtte (standard ryggstøtte) | Måles for brukere med nedsatt balanse eller støttebehov |
E. Sete til skulderbladbunn (Seat to Bottom of Shoulder Blade) | Avstand til ryggstøtte for aktive brukere som trenger fri bevegelse | Subtraherer 30 mm for å tillate frihet i skulderbevegelse |
F. Sete til skuldertopp (Seat to Top of Shoulder) | Høy ryggstøtte (for brukere med liten eller ingen torso kontroll) | Brukes kun når høyere støtte er nødvendig |
G. Lår til setebredde (Thigh-to-Seat Width) | Lokasjon for lårstøtter | Målt for å forhindre forskyvning eller trykkpunkter |
H. Sete til armhule (Seat to Axilla) | Maksimal høyde for sideputer eller kiler | Målt H minus 30 mm |
I. Sete til hodestøtte (Seat to Top of Head) | Høyde for hodestøtte | Spesielt for brukere med behov for total postural støtte |
J. Sete til underarm (Seat to Elbow) | Høyde på armlene | Tillater støtte for armer samtidig som det opprettholder fri bevegelse |
K. Knær til hæl (Knee-to-Heel) | Fotplateposisjonering | Målt for å forhindre forskyvning og støtte optimale benvinkler |
Praktisk Måleprosess
Nøyaktighet: Sørg for at brukeren sitter oppreist med hofter i nøytral stilling. Bruk måleverktøy som metalldragmåler, bøker/clipboard for støtte, og fotblokker for korrekt posisjonering av føttene.
Observasjoner: Se etter asymmetri i hofter, skuldre eller benlengde. Merk eventuelle spesifikke behov som krever tilpassede løsninger.
Dokumentasjon: Noter avvik eller spesifikasjoner som krever videre vurdering ved montering eller bruk av PSD.
Viktigheten av Målinger
Redusere Overføring: Riktige mål reduserer antall nødvendige overføringer under testing og tilpasning.
Tidsbesparelse: Nøyaktige mål muliggjør raskere tilpasning og forbedret effektivitet i kliniske omgivelser.
Pasientsikkerhet og Komfort: Optimal tilpasning forhindrer trykksår, sikrer stabilitet, og forbedrer livskvaliteten for rullestolbrukere.
Rullestoltilpasning må tilpasses individuelt, og nøye målinger er avgjørende for å sikre en vellykket løsning.
Kroppsmål og Tilhørende Rullestolkomponentmål
Tabellen nedenfor viser hvordan ulike kroppsmål oversettes til rullestolkomponentmålinger for å sikre nøyaktig tilpasning og komfort. Disse målingene brukes til å bestemme riktig størrelse på rullestolen og plassering av posturale støtteanordninger (PSD).
Kroppsmål (mm) | Rullestolkomponentmåling (mm) |
Setebredde, Setedybde og Fotstøttehøyde | |
A. Hoftebredde (Hip Width) | = Setebredde ELLER |
= Avstand mellom bekken-sideputer (1 og 2) | |
B. Setedybde (Seat Depth) | = Bakre bekken til baksiden av kneet L/R |
= B mindre 30–50 mm (bruk korteste mål hvis L og R er ulike) | |
C. Legglengde (Calf Length) | = Avstand fra toppen av sete til fotstøtte ELLER |
= Avstand fra toppen av sete til gulv for fotpropulsjon (4 og 5) | |
Ryggstøttehøyde | |
D. Sete til bunn av ribbeinsbue (Seat to Rib Cage) | = Avstand mellom toppen av sete og toppen av ryggstøtte (6) |
E. Sete til skulderbladbunn (Seat to Shoulder Blade) | = Mål for aktive brukere (høyde for fri skulderbevegelse) |
F. Sete til toppen av skulder (Seat to Shoulder) | = Avstand for høy ryggstøtte (for brukere med lav torso-kontroll) |
Modifikasjoner og/eller Posturale Støtteanordninger | |
G. Overkropps-bredde (Trunk Width) | = Avstand mellom sideputer eller kiler (7) |
H. Sete til armhule (Seat to Axilla) | = H mindre 30 mm, Maksimal avstand mellom toppen av sete og toppen av trunkputer / kiler (8) |
I. Sete til bekkenhøyde (Seat to Pelvis) | = Avstand mellom toppen av sete og midten av bakre bekkenpute (9) |
J. Avstand mellom knær (Knee Distance) | = Bredde på kne-skillepute (10) |
K. Sete til bunn av hodeskalle (Seat to Skull) | = Avstand mellom toppen av sete og midten av hodestøtte (11) |
L. Bak bekken til sittebein (Back of Pelvis to Seat Bones) | = L pluss 20–40 mm; Avstand fra ryggstøtte til starten av sittebenshylle (12) |
Praktiske Måleprosesser
Setebredde (A):
Måles på det bredeste punktet av hofte eller lår.
Hjelpemidler som clipboard eller bøker kan brukes for å få et nøyaktig mål.
Setedybde (B):
Måles fra baksiden av bekkenet til baksiden av kneet.
La 30–50 mm mellomrom for å unngå trykk på knehasene.
Legglengde (C):
Sørg for at brukerens ankler er i 90-graders vinkel.
Målingen inkluderer eventuell skohøyde.
Ryggstøttehøyde (D, E, F):
Velg høyde basert på brukernes behov for balanse og bevegelsesfrihet.
Bruk lavere ryggstøtte for aktive brukere og høy ryggstøtte for personer med behov for støtte.
Posturale støtteanordninger (G-L):
Juster bredde og plassering av sideputer, kiler, og hodestøtte etter brukerens posturale behov.
Viktighet av Presise Målinger
Optimal Komfort: Forebygger trykksår og sikrer stabilitet.
Effektivitet: Reduserer behovet for etterjusteringer og tilpasning.
Klinisk Dokumentasjon: Gir en klar og transparent grunnlag for tilpasning og støtte i finansieringssøknader.
Nøyaktighet i målinger er avgjørende for å oppnå en vellykket rullestoltilpasning og høy brukerfornøydhet.
Hvordan Ta Nøyaktige Målinger for Rullestolvurdering
Nøyaktige målinger er avgjørende for å sikre at en rullestol passer godt og fungerer optimalt. Feil i målinger kan føre til ubehag, dårlig holdning, redusert mobilitet og økt risiko for komplikasjoner som trykksår. Nedenfor følger detaljerte trinn og strategier for å oppnå presisjon i rullestolmålinger, særlig når utfordringer oppstår.
Vanlige Utfordringer ved Måling
Små Rullestolbrukere
Små personer, som barn, kan ha subtile anatomiske forskjeller som gjør måling vanskeligere. Nøyaktige verktøy og teknikker tilpasset mindre dimensjoner er essensielle.
Vansker med å Sitte Stille
Rullestolbrukere med ufrivillige bevegelser eller begrenset evne til å holde seg i ro krever støtteteknikker og verktøy for å stabilisere holdningen under målingen.
Manglende Evne til å Sitte Oppreist
Personer som har vansker med å sitte oppreist på grunn av posturale problemer eller fysiske begrensninger kan være utfordrende å måle nøyaktig i sittende stilling.
Strategier for Å Sikre Presisjon
Bruk Av Riktige Verktøy
Solid Målebånd: Bruk alltid et robust, uttrekkbart målebånd i stedet for et fleksibelt "sømmerbånd". Et solid målebånd bøyer seg mindre, noe som gir mer nøyaktige resultater.
Kaliper: Store kalipere, som kan lages lokalt av materialer som tre, er nyttige for å måle bredder som hofte- eller overkroppsdimensjoner.
Fotblokker: Disse blokkene hjelper til med å støtte føttene i riktig høyde for nøyaktige målinger av beinlengde og fotstøttehøyde.
Optimal Holdning Under Måling
Hjelp til Oppreist Sittende Stilling: Hvis brukeren ikke kan sitte oppreist selvstendig, få assistanse for å hjelpe dem med å oppnå en mest mulig oppreist, komfortabel og funksjonell holdning.
Unngå Liggende Stillinger: Å måle en bruker mens de ligger, fører ofte til unøyaktigheter, da kroppens justering er forskjellig i denne posisjonen.
Simulering Før Måling
Gjennomfør en håndsimulering for å finne den ideelle oppreiste sittestillingen.
Sørg for at holdningen som oppnås under simuleringen samsvarer med posisjonen når målingene tas.
Stabiliseringsteknikker
Bruk kladdebøker, bøker eller andre faste gjenstander for å lage stabile referansepunkter for måling, f.eks.:
Plasser bøker på hver side av hoftene for å måle setebredde.
Bruk en flat overflate bak ryggen for å måle setedybde.
Trinnvis Måleprosess
Forbered Brukeren
Sørg for at brukeren har på seg vanlige klær og sko under målingen. Fottøy kan påvirke beinlengde og setehøyde.
Fjern lommer og eventuelle voluminøse gjenstander som kan forvrenge målingene.
Sikre Verktøyene
Bekreft at alle måleverktøy fungerer, er rene og klare til bruk.
Posisjonering
Støtt brukeren slik at de sitter i ønsket holdning. Bruk puter, assistenter eller andre hjelpemidler for å opprettholde denne posisjonen under målingen.
Dobbeltsjekk
Mål begge sider av kroppen (f.eks. venstre og høyre bein) ved asymmetri. Bruk den kortere siden for komponenter som setedybde for å unngå trykkpunkter.
Registrer Målinger Umiddelbart
Noter alle målinger nøyaktig og raskt for å unngå forvirring eller feil.
Viktigheten av Nøyaktige Målinger
Brukerkomfort: Riktige målinger bidrar til at rullestolen passer kroppen og reduserer ubehag og belastning.
Postural Støtte: Nøyaktige dimensjoner sikrer at posturale støtter er korrekt plassert og hindrer problemer som skoliose eller andre deformiteter.
Funksjonalitet: Sikrer letthet i bevegelse, selvfremdrift og generell brukeruavhengighet.
Sikkerhet: Forhindrer risiko for velting, trykksår eller andre komplikasjoner.
Hvordan Måle for Rullestolkomponenter
A. Hoftebredde: Setebredde
Måling:
Mål det bredeste punktet på brukerens hofter eller lår. Sørg for at ingenting er i brukeren sine lommer. Bruk kladdebøker eller kaliper for nøyaktighet.
Komponent:
Setebredde eller avstanden mellom hoftepads.
Kommentarer:
Ta hensyn til tykke klær i kalde klimaer.
Hold rullestolbredden minimal for bedre mobilitet.
Sluttbetraktninger
Nøyaktige målinger og gjennomtenkte justeringer fører til bedre funksjonalitet, komfort og sikkerhet for rullestolbrukere, noe som gjør denne prosessen avgjørende i rullestoltilpasning.
Rullestolvurdering - Fysisk Vurdering
Den fysiske vurderingen, ofte referert til som Mechanical Assessment Tool (MAT), er en kritisk del av rullestolvurderingsprosessen. Denne omfattende evalueringen hjelper rullestoltjenestepersonell med å forstå brukerens biomekaniske behov og fastslå passende rullestolkonfigurasjoner og posturale støtteapparater. Den utgjør den andre delen av vurderingsprosessen og inkluderer flere nøkkelkomponenter.
Nøkkelkomponenter i Fysisk Vurdering
Identifisering av Trykksår, Risiko og Historikk
Utfordringer: Rullestolbrukere har økt risiko for trykksår på grunn av langvarig sitting og begrenset bevegelse.
Fokus: Kartlegging av eksisterende trykksår, risikoområder og strategier for å minimere risiko gjennom riktig sete, polstring og holdningshåndtering.
Identifisering av Fremdriftsmetode
Mål: Vurder om brukeren skal drive rullestolen selv, bruke motorisert mobilitet eller være avhengig av assistanse fra hjelpere.
Vurdering: Kartlegging av styrke, koordinasjon og utholdenhet i overkroppen, samt miljøfaktorer som påvirker fremdriftsvalg.
Vurdering av Sittende Balanse
Formål: Bestemme brukerens evne til å opprettholde oppreist holdning med eller uten støtte.
Resultat: Fastslå nivå og type postural støtte, som sideputer, ryggstøtter eller bekkenstabilisatorer.
Omfattende Muskel- og Nerveundersøkelse
I de fleste tilfeller inkluderer vurderingen en grundig muskel- og skjelettvurdering for å identifisere problemer som påvirker rullestolens tilpasning og funksjonalitet.
Bevegelsesutslag (ROM)
Kartlegging: Fleksibiliteten i ledd som hofter, knær, ankler, skuldre og albuer.
Formål: Identifisere begrensninger som kan påvirke holdning eller fremdrift.
Leddmobilitet og Skjelettjustering
Evaluering: Naturlig skjelettjustering, inkludert avvik som skoliose, bekkenhelling eller kyfose.
Betydning: Avgjøre om avvikene er fleksible eller faste, noe som påvirker justeringer og støttebehov.
Muskellengde
Vurdering: Kartlegging av kontrakturer eller stramhet som kan hindre komfort eller funksjonalitet.
Fokusområder: Hamstrings, hoftebøyere og skuldermuskulatur.
Nevrologiske Utfordringer
Toneforstyrrelser: Spastisitet, slaphet og spasmer som kan påvirke holdning og sitting.
Strategier: Design av posisjonering og ekstra støtter for å håndtere disse problemene.
Postural Vurdering
Postural vurdering fokuserer på brukerens justering og støttebehov i ulike posisjoner:
I Eksisterende Rullestol
Observasjon: Identifisere mangler i passform, komfort eller funksjon.
Indikatorer: Asymmetrisk holdning, trykksår eller ineffektiv fremdrift.
I Liggende Stillinger
Formål: Gi et klart bilde av skjelettjustering, muskellengde og fleksibilitet uten tyngdekraftens påvirkning.
På Fast Overflate i Sittende Stilling
Fokus: Brukerens evne til å sitte oppreist på en flat og stabil overflate.
Observasjon av Interaksjoner
Rullestoltjenestepersonell bør observere brukerens interaksjon med utstyr, familie og hjelpere gjennom hele vurderingen.
Fysiske Interaksjoner: Hvordan brukeren posisjonerer seg selv i stolen, skifter vekt og håndterer rullestolkomponenter.
Psykologiske Interaksjoner: Brukerens selvtillit, komfort og følelsesmessige respons til rullestolen og miljøet.
Integrering av Funndata
Den fysiske vurderingen er ikke en isolert prosess; den integrerer funn fra subjektive vurderinger og kontinuerlige observasjoner for å:
Bestemme spesifikke behov for postural støtte og fremdrift.
Identifisere miljømessige eller livsstilsfaktorer som påvirker valg av rullestol.
Gi grunnlag for design eller modifikasjon av rullestolen for optimal funksjonalitet, sikkerhet og komfort.
Identifisering av Trykksår, Risiko og Historikk
Kartlegging av trykksår er en avgjørende del av vurderingsprosessen. Mange sittende trykksår utvikles på grunn av langvarig kontakt med sete- og ryggstøtter.
Hudinspeksjon
Utførelse: Foreta hudinspeksjon hvis brukeren har en historie eller risiko for trykksår. Undersøk i liggende eller sideleie for å få klar tilgang til utsatte områder.
Viktige Retningslinjer
Personvern: Utfør vurderingen i et privat område.
Bekreftelse: Be om tillatelse til inspeksjon hvis brukeren rapporterer et trykksår.
Risikovurdering
Vurder følgende risikofaktorer:
Nedsatt følelse
Redusert mobilitet
Fuktighet (svette, inkontinens)
Dårlig holdning
Tidligere trykksår
Aldring
Vektendringer (undervekt eller overvekt)
Intervensjoner og Anbefalinger
Hvis brukeren har trykksår eller er i risiko:
Polstring og Støtte: Foreslå trykkavlastende puter.
Vektskift: Lær teknikker for trykkavlastning.
Fuktighetskontroll: Gi strategier for å holde huden tørr og ren.
Å adressere trykksår proaktivt kan forbedre brukerens komfort, forebygge komplikasjoner og øke livskvaliteten.
Metode for Fremdrift
Å forstå metoden for fremdrift er avgjørende for å foreskrive en rullestol som er riktig tilpasset brukerens behov og evner. Fremdriftsmetoden påvirker rullestolens design, størrelse, justeringer samt brukerens selvstendighet og funksjonalitet.
Viktige Hensyn
1. Brukerens Fremdriftsevne
Selvfremdrift: Om brukeren vil bruke armer, ben, eller begge deler for å fremdrive rullestolen.
Assistert Fremdrift: Om en hjelper vil skyve rullestolen.
2. Funksjonelle og Fysiske Evner
Styrke og Utholdenhet: Vurder brukerens fysiske styrke og utholdenhet, spesielt i overkroppen for armfremdrift.
Koordinasjon: Evaluer brukerens evne til å koordinere bevegelser for effektiv fremdrift.
Mobilitet: Undersøk bevegelighet i armer, hender og ben.
3. Terreng og Bruksmiljø
Innendørs vs. Utendørs: Avgjør hvor rullestolen primært vil bli brukt (glatte gulv innendørs, ujevnt terreng utendørs).
Distanse som Reis: Lengre distanser kan kreve motorisert eller assistert fremdrift.
Sjekkliste for Fremdriftsmetode
Fremdriftsmetode | Kryss av |
Begge armer | ☐ |
Venstre arm | ☐ |
Høyre arm | ☐ |
Begge ben | ☐ |
Venstre ben | ☐ |
Høyre ben | ☐ |
Skyves av hjelper | ☐ |
Kommentarer:
Spesifikke Behov: Noter eventuelle unike krav, som fremdrift med én arm og ett ben eller utfordringer i miljøet.
Ekstra Utstyr: Vurder behovet for tilpasninger som énarmsfremdrift eller hjul med motorassistanse.
Konfigurasjonsjusteringer basert på Fremdrift
For Armfremdrift
Juster hjulstørrelse og -posisjon for å maksimere løfteevne og gjøre det lettere å skyve.
Velg håndringe (standard, belagt eller ergonomisk) for bedre grep.
Optimaliser setehøyde for enkel tilgang til hjulene uten overstrekk.
For Benfremdrift
Senk setehøyden slik at føttene komfortabelt kan nå gulvet.
Sørg for riktig plassering av fotstøtter for å unngå hindringer under fremdrift.
For Assistert Fremdrift
Inkluder skyvehåndtak for hjelperen.
Vurder lette eller sammenleggbare modeller for enkel transport.
For Kombinert Fremdrift (Armer og Ben)
Balanser setehøyden for samtidig bruk av hender og føtter.
Sørg for ergonomisk hjulplassering for dobbel bruk.
Dokumentasjonseksempel
Observasjon | Detaljer |
Primær Fremdrift | Høyre arm og venstre ben |
Hjelp Nødvendig | Av og til for bratte bakker eller lange distanser |
Kommentarer | Brukeren har god overkroppsstyrke, men begrenset bevegelighet i venstre arm. Anbefales énarmsfremdriftssystem. |
Anbefalinger
Prøv ulike fremdriftsoppsett for å finne optimal konfigurasjon.
Tren brukeren i fremdriftsteknikker og rullestolhåndtering for effektivitet og sikkerhet.
Juster rullestolspesifikasjoner under tilpasningen basert på fremdriftsbehov.
Å sikre at rullestolen samsvarer med brukerens fremdriftsmetode forbedrer selvstendighet, komfort og funksjonalitet.
Vurdering av Sittebalanse
Vurdering av sittebalanse er en kritisk del av rullestolvurderingen. Det gir innsikt i brukerens posturale justeringer og identifiserer behov for ekstra posturale støtteanordninger (PSD). Denne vurderingen evaluerer brukerens evne til å sitte oppreist, deres naturlige posturale tendenser, og potensialet for å oppnå en mer nøytral og funksjonell stilling.
Nøkkelkomponenter i Sittebalansevurdering
1. Observasjon av Sittestilling uten Støtte
Brukeren sitter uten støtte på en vurderingsseng med føttene støttet.
Fokuspunkter inkluderer:
Hodejustering: Er hodet balansert over overkroppen eller tiltet/rotert?
Skulderposisjon: Er skuldrene nivå eller ujevne?
Overkroppens holdning: Er overkroppen oppreist, lent eller sammensunket?
Bekkenjustering: Er bekkenet nøytralt, tiltet eller rotert?
Underekstremiteter: Er benene symmetrisk plassert eller er det asymmetri?
Betydningen av Å Vurdere Sittebalanse
Identifiserer posturale tendenser som kan føre til ubehag, trykksår eller funksjonelle begrensninger.
Veileder valg av PSD-er for å oppnå best mulig holdning.
Hjelper med å tilpasse rullestolen for å gi optimal støtte, komfort og funksjonalitet.
Denne helhetlige tilnærmingen sikrer at rullestolbrukeren får en løsning som møter deres unike fysiske behov og forbedrer deres generelle livskvalitet.
Bekken- og Hofteposturscreening
Bekken- og hofteposturscreening er et kritisk trinn i rullestolvurderingsprosessen. Denne screeningen fokuserer på å forstå hvordan bekkenet og hoftene påvirker sittestillingen, og om brukeren kan oppnå en nøytral sittestilling (en vinkel mellom overkropp og lår på mer enn 90 grader) med eller uten støtte. Hvis en nøytral stilling ikke kan oppnås, er målet å avgjøre hvor nær nøytral brukeren kan sitte, og identifisere begrensende faktorer.
Formål med Bekken- og Hofteposturscreening
Evaluere Bekkenjustering:
Fastslå om bekkenet er i vater når det ses forfra.
Vurder hellinger (fremover/bakover) eller skjevheter (den ene siden høyere enn den andre).
Vurdere Hoftefleksibilitet:
Sjekk om hoftene kan bøyes for å oppnå en nøytral sittestilling.
Identifiser om begrensninger skyldes problemer i korsrygg, bekken eller hofteledd.
Identifisere Faste vs. Fleksible Holdninger:
Fast: Kan ikke korrigeres, selv med støtte eller lett kraft.
Fleksibel: Kan korrigeres til nøytral eller nærmere nøytral med støtte eller lett kraft.
Veilede Postural Støtte:
Utvikle strategier for å tilpasse faste holdninger eller støtte fleksible holdninger.
Forberedelse til Screeningen
Forklar Prosessen:
Kommuniser formål og trinn til rullestolbrukeren for å sikre komfort og samarbeid.
Klargjøring:
La brukeren ligge på ryggen på en vurderingsseng.
Sørg for at rommet er privat og komfortabelt.
Assistentens Rolle:
En opplært assistent, pleier eller familiemedlem kan bidra med sikkerhet og posisjonering.
Trinn i Gjennomføring av Screening
1. Lokalisere Bekkens Landemerker
Fremre, øvre bekkenkammer (ASIS): Brukes for å vurdere bekkenhelling og -skjevhet.
Bakre, øvre bekkenkammer (PSIS): Vurder justering med ASIS for å identifisere rotasjoner eller hellinger.
2. Sjekke Bekkenets Vannretthet
Plasser hendene på ASIS og observer forfra.
Vurder om den ene siden er høyere enn den andre (bekkenskjevhet).
3. Vurdere Hoftefleksjon
Bøy hvert bein individuelt mens det motsatte beinet holdes flatt.
Sjekk for:
Nøytral fleksjon: Lårene danner en vinkel >90° med overkroppen.
Begrensninger: Begrenset bevegelsesområde eller ubehag.
4. Evaluere Spinal Innflytelse
Undersøk om begrensninger i bevegelse i bekkenet påvirkes av restriksjoner i korsryggen.
5. Identifisere Faste vs. Fleksible Deformiteter
Bruk lett kraft for å vurdere om ikke-nøytrale posisjoner kan korrigeres:
Fast Deformitet: Ingen bevegelse eller korreksjon mulig.
Fleksibel Deformitet: Kan korrigeres helt eller delvis med støtte.
Dokumentasjon av Funn
Bekkenpostur:
Vater: Ja ☐ Nei ☐
Skjevhet: Høyre ☐ Venstre ☐ Ingen ☐
Helling: Fremover ☐ Bakover ☐ Nøytral ☐
Rotasjon: Ja ☐ Nei ☐
Hoftefleksjon:
Nøytral: Ja ☐ Nei ☐
Begrensninger: Ja ☐ Nei ☐
Smerte: Ja ☐ Nei ☐
Postural Type:
Fast ☐ Fleksibel ☐ Delvis Fleksibel ☐
Kliniske Ferdigheter som Kreves
Anatomisk Kunnskap:
Evne til å identifisere benstrukturer og forstå skjelettstruktur.
Biomekanisk Forståelse:
Kjennskap til kroppens bevegelsesplan og bevegelsesområde.
Klinisk Dømmekraft:
Forstå konsekvensene av faste og fleksible deformiteter for rullestolløsninger.
Hensyn ved Rullestolløsninger
Faste Deformiteter:
Tilpass med støttende seter som reduserer trykk og ubehag.
Fleksible Deformiteter:
Bruk posturale støttemidler (PSD) for å opprettholde en korrigert stilling.
Bekkenskjevhet eller -helling:
Bruk puter med konturering eller bekkenposisjoneringsputer for å jevne ut bekkenet.
Trinn-for-Trinn Guide for Bekken- og Hofteposturscreening
Trinn 1: Bekkenposturscreening
Klargjøring av Bruker:
Bøy brukerens knær lett for å avlaste spenning i hoftene.
Assistent stabiliserer overkroppen med hendene rundt nedre ribben.
Vurder Bekkenets Vannretthet:
Gripe bekkenet forsiktig med tomlene på ASIS.
Sjekk om ASIS er i vater.
Juster forsiktig hvis de ikke er nivå.
Identifiser Restriksjoner:
Assistent overvåker trunkens bevegelser. Bevegelser tyder på restriksjon.
Noter hvor nær nøytral bekkenet kan bringes.
Trinn 2: Hofteposturscreening – Forberedelse
Stabiliser Bekkenet:
Assistent holder bekkenet fast for å unngå kompenserende bevegelser.
Forbered Motsatt Bein:
Bøy kneet lett og hvil foten på matten for å redusere hoftespenning.
Trinn 3: Hofteposturscreening – Vurdering av Hofte
Beveg Testbeinet:
Bøy forsiktig for å oppnå en nøytral sittestilling (vinkel >90°).
Overvåk Restriksjoner:
Assistent rapporterer om bekkenbevegelser oppstår under prosessen.
Trinn 4: Måling av Hoftevinkel
Bruk en goniometer for å måle vinkelgrader.
Dokumenter alle funn på vurderingsskjemaet.
Håndsimulering i Rullestolvurdering
Formål
Håndsimulering brukes til å identifisere støttebehovet til en rullestolbruker ved å simulere effekten av rullestolen og posturale støttemidler (PSDs) med hendene. Prosessen evaluerer brukerens evne til å oppnå og opprettholde en nøytral sittestilling og fastslår hvilke støtteelementer som er nødvendige for stabilitet, balanse og komfort.
Trinn for Gjennomføring av Håndsimulering
Forberedelse
Forklar Prosessen:
Kommuniser tydelig til brukeren hva som skal gjøres og hvorfor. Sørg for at brukeren føler seg komfortabel og forstår formålet med simuleringen.
Hvis brukeren er ikke-verbal, etabler en alternativ metode for tilbakemelding.
Klargjøring:
Plasser brukeren på en fast, flat og polstret overflate (for eksempel en vurderingsboks) for å legge til rette for nøyaktig evaluering.
Sørg for at føttene støttes i riktig høyde.
Bruk midlertidige støtter hvis bekkenet ikke er i vater eller hoftene ikke kan bøyes til en nøytral stilling.
Involver en Assistent:
Samarbeid med en assistent, pleier eller familiemedlem for å bidra til å stabilisere brukeren under vurderingen.
Simuleringsprosess
Trinn 1: Bekkenstøtte
Knelende eller sitt foran brukeren, plasser hendene på hver side av bekkenet.
Hvis bekkenet er skjevt:
Bruk forsiktig, men fast trykk for å bringe det så nær nøytral som mulig uten å forårsake ubehag.
Observer hvordan denne justeringen påvirker brukerens overkropp, hofter og hode.
Når bekkenet er så nøytralt som mulig, instruer assistenten til å holde det på plass. Sørg for at de forstår hvor og hvordan de skal gi støtte.
Trinn 2: Trunkstøtte
Stabiliser bekkenet med hendene, eller sørg for at assistenten opprettholder denne posisjonen.
Hvis overkroppen ikke er oppreist:
Støtt begge sider av overkroppen med hendene for å utjevne skuldrene.
Gi støtte bak (og noen ganger foran) for å rette opp og balansere overkroppen over bekkenet.
Observer overkroppens kontur fra siden for å planlegge formen og plasseringen av ryggstøtten.
Evaluer hvordan trunkstøtten påvirker hodet, nakken og balansen generelt.
Trinn 3: Hode- og Nakkestøtte
Vurder om forbedret bekken- og trunkstøtte hjelper brukeren med å opprettholde hode- og nakkejustering.
Hvis hodet fortsatt er feiljustert:
Tillat brukeren å lene seg litt tilbake for å se om dette forbedrer hodebalansen.
Gi midlertidig støtte til armene for å lette justering av hodeposisjonen.
Trinn 4: Støtte til Andre Kroppsdeler
Når bekkenet og overkroppen er stabilisert, evaluer:
Hofter og lår: Sjekk justering og komfort.
Legger: Vurder plassering og fotstøttehøydebehov.
Bruk hendene til å justere hver del mot en nøytral sittestilling, og noter eventuell motstand eller fleksibilitet.
Viktige Hensyn
Observer Endringer Helhetlig:
Noter hvordan justeringer i ett område påvirker resten av kroppen.
Spør brukeren kontinuerlig om tilbakemelding for å sikre komfort og funksjonalitet.
Utfør Gradvise Justeringer:
Unngå å gjøre flere endringer samtidig; observer effekten av hver justering individuelt.
Kommuniser med Assistenten:
Gi instruksjoner til assistenten for å sikre stabil og konsistent støtte uten å forårsake ytterligere bevegelser.
Dokumentasjon av Resultater
Dokumentasjon på Vurderingsskjema
Oppnåelse av Nøytral Stilling:
Marker med en hake om brukeren kan oppnå en nøytral stilling for hver kroppsdelsområde med håndstøtte.
Visuell Representasjon:
Bruk tegninger eller detaljerte beskrivelser for å registrere brukerens endelige stilling og støttene som ble gitt.
Observasjoner:
Noter begrensninger eller restriksjoner, inkludert faste eller fleksible stillinger.
Handling Etter Simulering
Analyser Resultater:
Identifiser spesifikke PSD-er og rullestolkonfigurasjoner som trengs basert på simuleringen.
Kommuniser Funn:
Del resultatene med brukeren og omsorgspersonene for å sikre enighet om mål og forventninger.
Inkluder i Resepten:
Bruk resultatene til å informere den endelige rullestoldesignen og PSD-anbefalingene.
Ved å utføre og dokumentere en håndsimulering metodisk, kan rullestoltjenestepersonell sikre at brukeren mottar en skreddersydd seteløsning som maksimerer komfort, sikkerhet og funksjonalitet.
Kilder:
1. Sarah Frost, Kylie Mines, Jamie Noon, Elsje Scheffler, and Rebecca Jackson Stoeckle. Wheelchair Service Training Package - Reference Manual for Participants - Intermediate Level. World Health Organization, Geneva. 2013.
2. Lance JW. Symposium synopsis. In: Feldman RG, Young RR, Koella WP (eds). Spasticity: Disordered Motor Control. Chicago, IL: Year Book 1980:485–94.
3. Pandyan AD, Gregoric M, Barnes MP et al. Spasticity: clinical perceptions, neurological realities and meaningful measurement. Disabil Rehabil. 2005;27:2–6.
4. Martin K, Kaltenmark T, Lewallen A, Smith C, Yoshida A. Clinical characteristics of hypotonia: A survey of pediatric physical and occupational therapists. Pediatric Physical Therapy. 2007;19:217–226.
5. World Health Organization. (1993). Promoting the development of young children with cerebral palsy. Retrieved from: http://whqlibdoc.who.int/hq/1993/WHO_RHB_93.1.pdf
6. World Health Organization, United States Department of Defense, Drucker Brain Injury Center Moss Rehab Hospital. (2004). Rehabilitation for persons with traumatic brain injury. Retrieved from: http://whqlibdoc.who.int/hq/2004/WHO_DAR_01.9_eng.pdf
7. Frederick M Maynard et al. International Standards for Neurological and Functional Classification of Spinal Cord Injury. American Spinal Injury Association, 1996.
8. World Health Organization. (2012). Stroke, Cerebrovascular Accident. Retrieved from: http://www.who.int/topics/cerebrovascular_accident/en
9. World Health Organization. (1996). Promoting independence following a spinal cord injury: A manual for midlevel rehabilitation workers. Retrieved from: http://whqlibdoc.who.int/hq/1996/WHO_RHB_96.4.pdf
10. World Health Organization. (2005). World diabetes day: Too many people are losing lower limbs unnecessarily to diabetes. Retrieved from: http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2005/pr61/en
11. Pecorro R, Reiber G, Burgerss E. Pathways to diabetic limb amputation: Basis for prevention. Diabetes Care. 1990;13(5):513–521.
12. Soo B et al. Hip displacement in cerebral palsy. The Journal of Bone and Joint Surgery. 2006;88:121–129.
13. Scrutton D, Baird G, Smeeton N. Hip dysplasia in bilateral cerebral palsy: incidence and natural history in children aged 18 months to 5 years. Developmental Medicine and Child Neurology. 2001;43:486–600.
14. Lonstein J, Beck K. Hip dislocation and subluxation in cerebral palsy. Journal of Pediatric Orthopaedics. 1986;6:521–526.
15. World Health Organization, United States Department of Defense, Drucker Brain Injury Center Moss Rehab Hospital. (2004). Rehabilitation for persons with traumatic brain injury. Retrieved from: http://whqlibdoc.who.int/hq/2004/WHO_DAR_01.9_eng.pdf
16. Pope P. Severe and complex neurological disability: Management of the physical condition. Philadelphia: Elsevier Limited, 2007.
17. Sherk H, Pasquariello P, Doherty J. Hip dislocation in cerebral palsy: Selection for treatment. Developmental Medicine and Child Neurology. 2008;25(6):738–746.
18. Moreau M et al. Natural history of the dislocated hip in spastic cerebral palsy. Developmental Medicine and Child Neurology. 1979;21(6):749–753.
19. Knapp R, Cortes H. Untreated hip dislocation in cerebral palsy. Journal of Pediatric Orthopaedics. 2002;22:668–671.
20. Pountney T, Mandy A, Green E, Gard P. Hip subluxation and dislocation in cerebral palsy – a prospective study on the effectiveness of postural management programmes. Physiotherapy Research International. 2009;14(2):116–127.
21. Health Centre for Children. (2011). Evidence for practice: Surveillance and management of hip displacement and dislocation in children with neuromotor disorders including cerebral palsy. Vancouver, BC: Tanja Mayson.
