Respiratorisk undersøkelse
- Fysiobasen
- 9. feb.
- 9 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Introduksjon
Respiratoriske tilstander kan påvirke pusten ved å skade lungene eller forårsake opphopning av sekret. For å sikre at riktig behandling blir iverksatt, er det avgjørende å gjennomføre en grundig respiratorisk vurdering som inkluderer både en omfattende subjektiv og objektiv del. Dette gir en helhetlig forståelse av pasientens funksjon og tilstand på baseline[1][2].
En grundig respiratorisk vurdering gir ikke bare innsikt i sykdommens omfang, men også i hvilke faktorer som kan påvirke pasientens evne til å puste effektivt. Dette er spesielt viktig i fysioterapi for å utvikle skreddersydde behandlingsplaner som fremmer optimal lungefunksjon og livskvalitet.
Innhold:
Sammendrag
Subjektiv vurdering
Den subjektive vurderingen er en viktig del av pasientopplevelsen. Den gir pasienten mulighet til å uttrykke symptomene fra sitt eget perspektiv og hjelper behandleren med å styre den objektive vurderingen og planlegge et behandlingsprogram som tar hensyn til pasientens behov. Hver subjektiv vurdering bør inkludere følgende komponenter[3][4]:
Pasientens hovedbekymringer
Identifisering av pasientens viktigste symptomer og hvordan disse påvirker dagliglivet.
Utforsking av pasientens forventninger og mål for behandlingen.
Nåværende sykdomshistorie
Bruk SITAR-metoden for strukturert utforsking:
Site: Hvor er symptomene lokalisert? Er det stråling av smerte?
Intensity: Hvor alvorlige er symptomene? (Skala fra 1 til 10)
Type: Hvilken type ubehag (f.eks. trykk, svie, stikking)?
Aggravating factors: Hva forverrer symptomene? (f.eks. aktivitet, stilling)
Relieving factors: Hva lindrer symptomene? (f.eks. hvile, medisiner)
Andre relevante aspekter:
Debut: Oppsto symptomene plutselig eller gradvis?
Varighet: Hvor lenge har symptomene vart? Er det sesongmessige eller daglige variasjoner?
Karakteristika: Beskrivelse av kvalitet og alvorlighetsgrad.
Nåværende situasjon: Er tilstanden bedret eller forverret?
Effekt på daglige aktiviteter (ADL): Hvordan påvirker symptomene evnen til å utføre daglige oppgaver?
Tidligere lignende episoder: Har pasienten hatt lignende episoder tidligere?
Tidligere behandling: Hvilke behandlinger har pasienten prøvd, og hvordan var effekten?
Tidligere sykehistorie
Tidligere problemer i brystkasse, nese, hals eller lunger.
Historikk med sykehusinnleggelse for pulmonale lidelser.
Bruk av ventilasjons- eller pusteassistanseutstyr.
Eksisterende respiratoriske sykdommer som astma, bronkiektasi, KOLS, tuberkulose, bronkitt eller emfysem.
Andre kroniske tilstander som hjerteproblemer, kreft, blodproppsykdommer.
Allergier og vaksinasjonsstatus (f.eks. pneumokokkvaksine, influensavaksine).
Andre tilstander som diabetes mellitus, hypertensjon eller tuberkulose.
Kirurgisk historie
Tidligere kirurgiske inngrep som endoskopi, trakeostomi eller lobektomi.
Personlig og sosial historie
Søvn: Kvalitet og mønster.
Appetitt og vekttap: Endringer som kan indikere underliggende tilstander.
Tarm- og blærefunksjon: Eventuelle endringer som kan være relevante.
Røyking: Mengde og varighet.
Treningstoleranse: Hvor langt kan pasienten gå før symptomer oppstår? Er fysisk aktivitet redusert?
Hjemmemiljø: Faktorer som støv, fuktighet eller dårlig ventilasjon.
Økonomisk situasjon: Kan påvirke muligheten til å få tilgang til medisiner eller behandling.
Sosial støtte: Familiens rolle og tilgang til hjelp i hverdagen.
Kardinalsymptomer: Hoste
Debut
Plutselig: Kan indikere akutt irritasjon, infeksjon eller eksponering for allergener.
Gradvis: Kan indikere kroniske tilstander som astma, KOLS eller tuberkulose[5].
Varighet
Akutt: Mindre enn 3 uker. Vanlig ved forkjølelse, influensa, eller akutt bronkitt[6].
Vedvarende: Mer enn 3 uker. Krever videre undersøkelse for underliggende årsaker som post-viral hoste eller gastroøsofageal refluks.
Kronisk: Over 8 uker. Assosiert med kroniske tilstander som astma, KOLS, eller kronisk bihulebetennelse[7].
Natur
Tørr irritasjon: Kan indikere tidlige stadier av infeksjoner, allergier, eller irritasjon av slimhinnene.
Våt: Tegn på infeksjon eller økt slimproduksjon i luftveiene.
Type Slim
Mucoid: Klar eller hvitaktig; ofte assosiert med astma eller tidlig bronkitt.
Mucopurulent: Gul eller grønn; indikasjon på bakteriell infeksjon eller tuberkulose (TB).
Frothy: Hvit, skummende sputum; vanlig ved lungeødem.
Rustfarget: Blodtilblandet sputum; ofte assosiert med lobar pneumoni eller tuberkulose.
Lukt
Foul-smelling: Kan indikere anaerobe infeksjoner, som ved abscesser eller bronkiektasi.
Produktivitet
Er pasienten i stand til å hoste opp og fjerne slim effektivt? Dette er viktig for å vurdere luftveisrensingen.
Sputum
Mengde
Normal: Rundt 100 ml trakeobronkiale sekreter produseres daglig og fjernes ubevisst.
Økt: Kan indikere infeksjoner, kroniske luftveissykdommer eller pulmonale tilstander.
Farge og potensiell årsak til slim
Farge | Potensiell årsak |
Blodtilblandet | Inflammasjon i strupe (larynx), luftrør (trachea) eller bronkier; lungekreft; sår. |
Rosa | Blod fra alveoler og små perifere bronkier. |
Store mengder blod | Kavernøs tuberkulose (TB), lungeabscess, bronkiektasi, lungeinfarkt, lungeemboli. |
Grønn eller grønnaktig | Mulig infeksjon. |
Rustfarget | Pneumokokkbakterier, pulmonal tuberkulose. |
Brunaktig | Kronisk bronkitt (grønnaktig/gulaktig/brun), kronisk lungebetennelse (hvitbrun). |
Gulaktig purulent | Pus – forårsaket av Haemophilus. |
Gulgrønn (mucopurulent) | Bronkiektasi, cystisk fibrose, lungebetennelse. |
Hvitgrå | Kronisk allergisk bronkitt. |
Hvit, melkeaktig eller ugjennomsiktig (mucoid) | Virusinfeksjon eller allergi (astma). |
Skummende hvit | Tidlig fase av pulmonalt ødem. |
Skummende rosa | Alvorlig pulmonalt ødem. |
Svart eller svarte flekker | Røykinnånding (branner, tobakk, heroin), kullstøv. |
Kortpustethet (Dyspné)
Kortpustethet bør alltid relateres til pasientens funksjonsnivå for å forstå hvor alvorlig tilstanden er.
Viktige vurderinger:
Treningstoleranse: Hvor mange trapper kan pasienten gå, eller hvor langt kan de gå før kortpustethet oppstår?
Kortpustethet i hvile: Kan indikere alvorlige tilstander som lungefibrose eller væskeansamling.
Paroksysmal nattlig dyspné (PND): Kortpustethet som vekker pasienten om natten kan indikere hjertesvikt.
Hevelse i anklene eller nylig vektøkning: Kan peke på væskeansamling, ofte relatert til hjertesvikt.
Aktiviteter som utløser kortpustethet:
Plutselig: Pneumothorax, lungeemboli, dyp venetrombose (DVT).
Konstant: Fibrose eller væske i lungene.
Gradering av Kortpustethet
New York Heart Association (NYHA)
Grad 1: Ingen symptomer og ingen begrensning i vanlig fysisk aktivitet.
Grad 2: Milde symptomer som angina og lett begrensning i daglige aktiviteter.
Grad 3: Markert begrensning i aktivitet på grunn av symptomer, selv under mindre anstrengende aktiviteter.
Grad 4: Alvorlig begrensning; symptomer selv i hvile. Pasienten er ofte sengeliggende.
Modified Medical Research Council (MMRC)
Grad 0: Ingen dyspné, bortsett fra ved svært anstrengende aktiviteter.
Grad 1: Dyspné ved oppoverbakke eller ved rask gange på flat mark.
Grad 2: Går langsommere enn andre på flat mark eller stopper etter 15 minutters gange.
Grad 3: Stopper etter noen minutters gange på flat mark.
Grad 4: Dyspné ved minimal aktivitet, som påkledning, eller for tungpustet til å forlate huset.
American Thoracic Society (ATS)
Grad 0: Ingen dyspné, verken på flat mark eller i oppoverbakke.
Grad 1: Mild dyspné på flat mark eller i oppoverbakke.
Grad 2: Moderat; går langsommere enn andre på samme alder.
Grad 3: Alvorlig; stopper etter 100 meters gange.
Grad 4: Svært alvorlig; opplever betydelig tungpusthet selv i hvile.
Modifisert BORG Dyspné Skala
0: Ingen vansker i det hele tatt.
0.5: Svært, svært lett (knapt merkbart).
1: Svært lett.
2: Lett.
3: Moderat.
4: Noe alvorlig.
5: Alvorlig.
7: Svært alvorlig.
9: Svært, svært alvorlig (nesten maksimalt).
10: Maksimalt.
Brystsmerter
Brystsmerter hos respiratoriske pasienter stammer ofte fra muskel-skjelettsystemet, pleura eller trakeal inflammasjon, siden lungens parenkym og små luftveier ikke inneholder smertefibre.
Årsaker til Brystsmerter
Pleurittisk brystsmerte: Smerte forårsaket av betennelse i pleura.
Trakeitt: Betennelse i luftrøret.
Muskel-skjelettsmerter: Forårsaket av belastning på brystveggen.
Angina pectoris: Redusert blodstrøm til hjertet.
Perikarditt: Betennelse i hjerteposen.
Lindring av Smerte
Varmebehandling.
Splinting (støtte av brystveggen).
Smertelindrende medikamenter.
Inkontinens
Hoste og huffing øker det intraabdominale trykket, noe som kan føre til lekkasje av urin, spesielt hos pasienter med eksisterende svakhet i bekkenbunnsmuskulaturen.
Andre Symptomer
Feber (pyreksi)
Indikasjon på en infeksjon eller betennelse i kroppen.
Hodepine
Morgenhodepine: Kan indikere opphopning av karbondioksid (CO2) i kroppen over natten, ofte relatert til dårlig ventilasjon eller obstruktive søvnforstyrrelser.
Perifert Ødem
Opphovning av ekstremiteter, ofte assosiert med høyresidig hjertesvikt.
Frysninger
Kan indikere en pågående infeksjon eller systemisk betennelse.
Vekttap
Ofte knyttet til kroniske sykdommer, malignitet eller alvorlige respiratoriske tilstander.
Hjertebank
Kan være et tegn på oksygenmangel, stress eller underliggende kardiovaskulær patologi.
Kvalme og Oppkast
Mulige indikasjoner på systemisk påvirkning eller bivirkninger av medisiner.
Gastroøsofageal Refluks (GERD)
Kan forverre respiratoriske symptomer som hoste eller kortpustethet.
Objektiv Undersøkelse
Når den subjektive vurderingen er fullført, gir den en veiledning for hva som skal undersøkes under den objektive vurderingen. En grundig og detaljert objektiv vurdering er avgjørende for å kunne utarbeide en individuelt tilpasset behandlingsplan som fokuserer på klientens spesifikke presentasjon og behov.
Generelle Observasjoner
Allmenntilstand: Vurdering av pasientens generelle helse og utseende.
Pustemønster: Observer tegn på anstrengt pust, bruk av tilbehørsmuskler, eller asymmetri i brystbevegelsen.
Hudstatus: Cyanose (blåfarging av hud), blekhet, utslett eller arr.
Posisjonering: Er pasienten i en stilling som lindrer pustebesvær, for eksempel sittende framoverbøyd?
Spesifikke Observasjoner
Brystveggen
Form og symmetri.
Inndragninger i interkostale rom eller epigastriet.
Pustelyder
Auskultasjon for å identifisere knatrelyder, pipelyder eller nedsatte pustelyder.
Percussion
Kan avdekke væskeansamling, luftfylte områder eller konsolidering.
Hjertefrekvens og rytme
Takykardi, bradykardi eller arytmier.
SpO2-nivåer
Ved hjelp av pulsoksymetri for å vurdere oksygenmetning.
Funksjonelle Tester
Gangtest (f.eks. 6-minutters gangtest)
Evaluerer utholdenhet og funksjonell kapasitet.
Hosteevne
Kan pasienten hoste effektivt for å fjerne sekreter?
Tungpustethetsskalaer
BORG-skala for subjektiv vurdering av dyspné.
Palpasjon
Thorax-bevegelighet: Symmetrisk ekspansjon av brystveggen under inspirasjon.
Muskelspenning: Vurdering av eventuelle muskulære begrensninger som påvirker pustemekanikken.
Kliniske Tester
Spirometri
Måler lungefunksjon, inkludert FEV1 og FVC.
Peak Flow Meter
Måler maksimal utåndingshastighet, nyttig for pasienter med astma.
Generell Undersøkelse
Vitalia
Temperatur
Måling av kroppstemperatur er viktig for å oppdage feber (infeksjon), hypotermi eller andre metabolske forstyrrelser.
Puls
Vurder frekvens, rytme, volum og symmetri for å oppdage takykardi, bradykardi eller arytmier.
Respirasjonsfrekvens
Normal frekvens: 12–16 pust per minutt. Endringer kan indikere takypné, bradypné, hyperventilasjon eller andre respirasjonsforstyrrelser.
Blodtrykk
Evaluering av både systolisk og diastolisk trykk for å oppdage hypotensjon, hypertensjon eller sirkulatorisk svikt.
Oksygenmetning (SpO2)
Måles med pulsoksymeter for å vurdere hypoksemi eller adekvat oksygenering.
Generelt Utseende
Kroppsvekt
Måling av BMI og kroppsvekt i kilo for å vurdere ernæringsstatus og kroppsmasse.
Høyde
Vurdering av høyde som del av BMI-beregning.
Negler
Se etter trommestikkefingre (clubbing), som kan indikere kroniske lungesykdommer eller hjertefeil.
Øyne
Blekhet: Tegn på anemi.
Plethora: Indikasjon på høyt hemoglobinnivå.
Ikterus: Gul farge, vanligvis forårsaket av lever- eller blodforstyrrelser.
Munn og tunge
Cyanose kan indikere hypoksemi eller sirkulatorisk svikt.
Jugular venetrykk
Økning kan sees ved høyresidig hjertesvikt, kroniske lungesykdommer eller dehydrering.
Perifert ødem
Kan indikere lavt albuminnivå, venøs insuffisiens, lymfatisk dysfunksjon eller høye steroider.
Trykksår
Særlig hos sengeliggende pasienter, viktig for vurdering av sirkulatorisk og ernæringsstatus.
Observasjon av Brystkasse
Form og struktur
Tverrdiameter > AP-diameter er normalt.
Kyfose: Kan indikere restriktiv lungesykdom.
Kyfoskoliose: Restriksjoner i lungefunksjonen.
Pectus carinatum: "Duebryst."
Tønnebryst (hyperinflasjon): AP-diameter = tverrdiameter, ofte med horisontale ribber.
Respirasjonsmønster
Normal rytme
Inspiratorisk: Ekspiratorisk ratio = 1:1,5 til 1:2.
Unormale mønstre
Bradypné: Lav pustefrekvens.
Takypné: Høy pustefrekvens.
Hyperventilasjon: Økt dybde og frekvens.
Forlenget ekspirasjon: Forhold 1:3 til 1:4.
Pust med sammenpressede lepper: Indikasjon på obstruktiv lungesykdom.
Kussmauls respirasjon: Ses ved metabolsk acidose.
Cheyne-Stokes: Forårsaket av narkotika, hjertesvikt eller nevrologiske forstyrrelser.
Ataktisk pust: Indikasjon på cerebellar dysfunksjon.
Apneustisk pust: Tegn på hjerneskade.
Intensivpasienter
Ventilasjonsmodus
Eksempler: Tilleggsoksygen, intermitterende positiv trykkventilasjon.
Ventilasjonsrute
Eksempler: Ansiktsmaske, nesekateter, endotrakealtube, trakeostomi.
Bevissthetsnivå
Måles med Glasgow Coma Scale (GCS).
Sentralvenetrykk (CVP) og pulmonalarterietrykk (PAP)
Indikatorer på væskestatus og hjerte-lungefunksjon.
Diagnostiske Undersøkelser
Oversikt
Diagnostiske tester er essensielle for å identifisere og evaluere luftveislidelser, slik at man kan utvikle optimale behandlingsstrategier. Følgende tester brukes ofte for å vurdere og overvåke respirasjonsfunksjon:
1. Spirometri
Spirometri er en enkel test som måler lungens ventilasjonskapasitet. De viktigste målingene inkluderer:
Forsert ekspiratorisk volum i 1 sekund (FEV₁): Mengden luft en person kan puste ut på ett sekund etter en maksimal innånding.
Forsert vitalkapasitet (FVC): Den totale mengden luft som pustes ut etter en maksimal innånding.
Peak expiratory flow rate (PEFR): Maksimal hastighet for utånding.
Indikasjoner:Brukes til å diagnostisere og overvåke sykdommer som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og restriktive lungesykdommer. Resultatene sammenlignes med normalverdier basert på alder, kjønn, høyde og etnisitet.
2. Arterielle Blodgasser (ABG)
ABG gir nøyaktige målinger av oksygenopptak (O₂) og karbondioksidfjerning (CO₂) fra kroppen. Typiske verdier er:
Parameter | Normalområde |
pH | 7,35–7,45 |
PaO₂ | 10,7–13,3 kPa (80–100 mmHg) |
PaCO₂ | 4,7–6,0 kPa (35–45 mmHg) |
HCO₃⁻ | 22–26 mmol/L |
Base Excess (BE) | -2 til +2 |
Indikasjoner:Vurdering av oksygenering og ventilasjon ved tilstander som respiratorisk acidose, metabolsk alkalose, og andre syre-base-forstyrrelser.
3. Røntgen Thorax (Chest X-ray)
Røntgenbilder av thorax brukes ofte tidlig ved mistanke om luftveislidelser. De gir et visuelt bilde av lungene, hjertet og tilstøtende strukturer.
Diagnostiske Bruksområder:
Lungebetennelse (pneumoni): Identifiserer infiltrater i lungene.
Emfysem: Viser overinflasjon og flate diafragmakonturer.
Massiv eller nodulær lungepatologi: Oppdager tumorer eller knuter.
Pleuraeffusjon: Avdekker væskeansamling rundt lungene.
Ribbeinsbrudd: Synliggjør bruddlinjer.
Tuberkulose: Kan avsløre kaviteter eller infiltrater.
Hjertesvikt: Viser forstørret hjerte eller lungestuvning.
Diagnostisk Viktighet
Disse testene gir viktig informasjon om pasientens lungefunksjon, gassutveksling og strukturelle abnormaliteter. Kombinasjonen av spirometri, ABG og røntgen er spesielt nyttig for å identifisere og overvåke luftveissykdommer, samt for å justere behandlingsplaner og målrette intervensjoner.
Kilder
Mikelsons, C. (2008). The role of physiotherapy in the management of COPD. Respiratory Medicine: COPD Update, 4(1), 2–7 Available at https://www.semanticscholar.org/paper/The-role-of-physiotherapy-in-the-management-of-COPD-Mikelsons/e333d7621a7fddb06be0ff219e2336c352fe335c
Cross J, Harden B, Broad MA, Quint M, Paul Ritson MC, Thomas S. Respiratory physiotherapy: An on-call survival guide. Elsevier Health Sciences; 2008 Nov 25.
Hough A. Physiotherapy in respiratory care: a problem-solving approach to respiratory and cardiac management. Springer; 2013 Nov 11.
Main E, Denehy L. Cardiorespiratory Physiotherapy: Adults and Paediatrics 5th Edition. Elsevier; 2016 Jul 5.
Raj, A. A., & Birring, S. S. (2007). Clinical assessment of chronic cough severity. Pulmonary Pharmacology & Therapeutics, 20(4), 334–337.
NHS Cough Available at:https://www.nhs.uk/conditions/cough/ (Accessed 22nd November 2020)
Mayo Clinic. Chronic Cough. Available athttps://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/chronic-cough/symptoms-causes/syc-20351575 (Accessed 22nd November 2020)
Heart Online. Rating of perceived exertion: Borg scales. Available at: https://www.sralab.org/sites/default/files/2018-04/Rating_of_perceived_exertion_-_Borg_scale.pdf (Accessed 22nd November 2020)
Miller MR, Hankinson J, Brusasco V et al (2005) Standardisation of spirometry. Eur Respir J 26(2):319–338
