Osgood Schlatters
- Fysiobasen
- 6. feb.
- 6 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Osgood-Schlatter sykdom (OSD), også kjent som osteokondrose, tibial tubercle apofysitt, eller traction apofysitt i tibial tuberositeten, er en vanlig årsak til anterior knesmerte hos unge, vekstaktive personer. Tilstanden er spesielt vanlig hos barn og unge i vekst som deltar i sportsaktiviteter som krever repetitiv belastning av knærne, som hopp og sprint, og er ofte forbundet med idretter som basketball, volleyball, sprint, gymnastikk og fotball[1].
Klinisk sett oppstår OSD som en gradvis utviklende anterior knesmerte, ofte uten spesifikke traumer, med ømhet over patellarseneens feste på tibial tuberositeten. Smertefornemmelsen forverres typisk ved aktiviteter som belaster quadricepsmuskulaturen og patellarsenen, for eksempel ved hopp og sprint, hvor den sterke trekkraften på tibial tuberositeten kan føre til mikroskader og irritasjon[1].

Årsaker og patofysiologi:
OSD oppstår som et resultat av repetitiv stress og strekk på extensor mekanismen i kneet, særlig under aktiviteter som involverer hopping og sprinting. Det er et resultat av traume og vekstspenninger i den epifysiale regionen på tibial tuberositeten, og det skjer vanligvis under vekstspurter når bein og sener vokser med ulik hastighet. Dette fører til små frakturer eller mikrotraumer på beinet som til slutt kan føre til inflammasjon og smerte[1].
Behandling og håndtering:
Behandlingen for Osgood-Schlatter sykdom er primært symptomatisk og fokuserer på å redusere smerte og inflammasjon, samt å tilpasse aktiviteter som kan forverre tilstanden. Vanlige behandlingsmetoder inkluderer:
Kald terapi (isbehandling): Ising kan bidra til å redusere hevelse og smerte i området rundt tibial tuberositeten.
NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler): Brukes for å lindre smerte og betennelse.
Aktivitetsmodifikasjon og hvile: Å redusere eller unngå aktiviteter som forårsaker belastning på knærne, som hopping og løping, gir tibial tuberositeten tid til å helbrede.
Strekkøvelser: Strekkøvelser for quadriceps, hamstrings og iliotibialbåndet kan bidra til å forbedre muskelbalansen og redusere belastningen på tibial tuberositeten[1][2].
I alvorlige tilfeller, hvor konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig lindring, kan en fysioterapeut vurdere bruk av spesifikke ortopediske hjelpemidler som knestøtte eller benplater for å redusere belastningen. Kirurgi er sjelden nødvendig og vurderes kun i ekstreme tilfeller hvor det er vedvarende symptomer på tross av behandling.
Etiologi

Osgood-Schlatter sykdom (OSD) utvikles vanligvis i vekstfasen, ofte mellom 10-12 år hos jenter og 12-14 år hos gutter, når beinmassen er i ferd med å modne. Tilstanden oppstår som et resultat av repetitiv strekkbelastning på tibial tuberositet, som fører til mikrovaskulære tårer, frakturer og betennelse. Dette manifesterer seg som hevelse, smerte og ømhet i området[3].
OSD er en overbelastningsskade som hovedsakelig rammer aktive, ungdommelige pasienter. Den gjentatte belastningen og mikrotraumat resulterer i irritasjon og, i alvorlige tilfeller, en delvis avulsjon av tibial tuberositetens apofyse. Selv om trauma kan føre til en full avulsjonsfraktur, er dette svært sjeldent. Predisponerende faktorer for OSD inkluderer dårlig fleksibilitet i quadriceps og hamstrings, eller tegn på feiljustering i extensor-mekanismen[3].
Risikofaktorer for OSD inkluderer[4]:
Mannlig kjønn
Alder: gutter 12-15 år, jenter 8-12 år
Plutselig vekstspurt
Repetitive aktiviteter som hopping og sprinting
Disse faktorene øker risikoen for utvikling av OSD, da vekstspurt og gjentatt fysisk aktivitet som belaster knærne kan føre til skader på tibial tuberositeten.
Epidemiologi

Osgood-Schlatter sykdom (OSD) er en av de vanligste årsakene til knesmerter hos ungdomsatleter[1].
Tilstanden oppstår vanligvis under ungdommens vekstspurter, mellom 10-15 år for gutter og 8-13 år for jenter (11,4% hos gutter, 8,3% hos jenter)[5].OSD er mer vanlig hos gutter og hos atleter som deltar i idretter som involverer løping og hopping.Symptomene er bilaterale hos 20% til 30% av pasientene[6].
Relevant anatomi
Tibial tuberositet (tuberculum tibiae) er den utstikkende delen på forsiden av tibia, like under de mediale og laterale tibiale kondylene. Tibial tuberositet er helt bruskdekket og gir feste for patellarsenen. Patellarsenen fester seg til tibial tuberositet under patella. Stress på denne muskel-sene-krysningen kan forårsake smerte og hevelse[7]. Smertene som oppleves av pasienten er hovedsakelig unilaterale, men forekommer ofte bilateralt.
Klinisk presentasjon og undersøkelse

Den ledende symptomene på Osgood-Schlatter sykdom (OSD) er fremre knesmerter, ofte ledsaget av hevelse. Smerten forverres under fysiske aktiviteter som løping, hopping, sykling, kneeling, gåing opp og ned trapper og spark (kneekstension). Den kliniske fremstillingen består av smerte lokalisert til området ved tibial tuberositet.
Smertefull palpasjon av tibial tuberositet.
Smerte på tibial tuberositet som forverres med fysisk aktivitet eller sport.
Økt smerte ved tibial tuberositet under sportsaktiviteter.
I noen tilfeller kan det forekomme økt benprotuberans ved tibial tuberositet.
Sekundært til smerten, Ely’s test – det er stivhet i quadriceps.
Resisterte isometriske øvelser for quadriceps-muskelen er smertefulle[8].
Differensialdiagnose
Tilstander som kan gi lignende presentasjon:
Jumper's knee (patellar tendinitt) eller Sinding-Larsen-Johanssen syndrom[8]
Synovial plica skade[8]
Tibial tuberositet fraktur[8]
Osteokondrom i den proximale tibia[8]
Fat Pad syndrom
Disse sykdommene er også lokalisert til patellar senen og kan forårsake lignende knesymptomer.

Diagnostiske prosedyrer
Radiologisk bildebehandling er vanligvis ikke nødvendig, og blir kun utført i alvorlige tilfeller eller hvis en avulsjon mistenkes.
Diagnosen er basert på typiske kliniske funn (se klinisk presentasjon). [10]Røntgenundersøkelser av begge knær bør alltid utføres, både i anterior-posterior og lateral projeksjon, for å utelukke muligheten for svulster, brudd, rupturer eller infeksjoner. Et bilde av en fremtredende tibial tuberositet med mykvev hevelse, forkalkning av patellar senen, eller frie benfragmenter proximalt for tuberositeten kan være synlige.Det må tas stor forsiktighet for å stille en nøyaktig diagnose, ettersom den tibiale protuberansen noen ganger ikke er patologisk. Derfor må klinisk korrelasjon gjøres.
Prognose
Utmerket prognose. [8]Tilstanden er selvbegrensende, og helbredelsen skjer vanligvis innen en måned.Noen ganger kan smertene vedvare i opptil 2 år hvis de ikke blir lagt merke til eller behandlet.
Medisinsk behandling
Konservativ behandling: Behandlingen bør begynne med hvile, ising (RICE), aktivitetsmodifikasjon og noen ganger ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. [8]
Kirurgisk behandling: Kirurgiske prosedyrer bør unngås inntil barnet har vokst og beinveksten er fullført for å unngå arrestasjon av vekstplaten og utvikling av rekurrens eller valgus i kneet. Vi identifiserte forskjellige kirurgiske prosedyrer som boring av tibial tuberositet, eksisjon av tibial tuberositet (for å redusere størrelsen), langsgående snitt i patellar senen, eksisjon av den uforenede ossikkelen og frie bruskfragmenter (tibial sequestrektomi), innsetting av beinplugger og/eller en kombinasjon av noen av disse prosedyrene. [11]
Fysioterapibehandling

Smertelindring
Smertene pleier å avta når veksten ved tibial tuberositet er ferdig.Påføring av is etter aktivitet reduserer fremre kne smerter. [8]Det er anbefalt å begrense sportsaktivitet i 6-8 uker. [8]Skånsom stretching av quadriceps og hamstrings, sammen med styrking av Vastus Medialis Oblique muskel, reduserer smertene. [8][11]Patellarlastingen kan reduseres ved bruk av patellartapping (McConnel tapping) og ved bruk av kneortose. [8]
Treningsterapi
Lavintensitets styrketrening for quadriceps, som isometriske øvelser med flere vinkler, blir introdusert tidlig i kondisjonsprogrammet. Høyintensitets quadriceps øvelser og hamstring-strekking blir gradvis introdusert og har vist seg å være effektive med høy evidensvurdering. [11] Inkorporering av høyintensitets quadriceps øvelser kan forsterke smertene.
Shockwave
Ekstrakorporal sjokkbølgeterapi er en behandlingsmetode som har blitt diskutert for bruk ved Osgood-Schlatter sykdom (OSD), men på grunn av lav evidensverdi kan det ikke gis anbefalinger for denne behandlingen. [14]
Aktivitetsbegrensning
Ikke-operativ behandling av denne sykdommen er basert på de samme prinsippene som gjelder for alle overbelastningsskader.
I dag er det ikke behov for total immobilisering eller fullstendig avholdenhet fra idrettsaktiviteter.Det er viktig at legen informerer foreldrene, treneren og den unge utøveren om sykdommens naturlige forløp.Barnet bør fortsette med sine normale fysiske aktiviteter, så langt smertene tillater det, men med redusert intensitet og hyppighet av trening (aktivitetsmodifikasjon). Svømming, som en sekundær idrettsaktivitet, er også veldig bra under denne sykdommen (uten ubehag). Knestøtter, tape, og slip-on knestøtte med infrapatellar stropp eller pute anbefales og kan hjelpe under fysiske aktiviteter og redusere smerte. [15]
Forskning av Gerulis et al. [16] har vist at begrensning av fysisk aktivitet, restriksjon av fysisk belastning og konservativ behandling er mer effektive enn kun fysisk belastningsbegrensning og aktivitetsbegrensning alene.
Kilder:
Smith JM, Varacallo M. Osgood Schlatter’s disease (tibial tubercle apophysitis).2019 Available: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK441995/ (accessed13.10.2021)
Rathleff MS, Straszek CL, Blønd L, Thomsen JL. [Knee pain in children and adolescents]. Ugeskr Laeger. 2019 Mar 25;181(13)
Midtiby SL, Wedderkopp N, Larsen RT, Carlsen AF, Mavridis D, Shrier I. Effectiveness of interventions for treating apophysitis in children and adolescents: protocol for a systematic review and network meta-analysis. Chiropr Man Therap. 2018;26:41.
Watanabe H, Fujii M, Yoshimoto M, Abe H, Toda N, Higashiyama R, Takahira N. Pathogenic Factors Associated With Osgood-Schlatter Disease in Adolescent Male Soccer Players: A Prospective Cohort Study. Orthop J Sports Med. 2018 Aug;6(8):2325967118792192.
Indiran V, Jagannathan D. Osgood-Schlatter Disease. N Engl J Med. 2018 Mar 15;378(11):e15.
Nkaoui M, El Alouani EM. Osgood-schlatter disease: risk of a disease deemed banal. Pan Afr Med J. 2017;28:56.
Baltaci G, Özer H, Tunay VB. Rehabilitation of avulsion fracture of the tibial tuberosity following Osgood-Schlatter disease. Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy. 2004 Mar 1;12(2):115-8.
Vaishya R, Azizi AT, Agarwal AK, Vijay V. Apophysitis of the tibial tuberosity (Osgood-Schlatter Disease): a review. Cureus. 2016 Sep;8(9).
Osmosis. Osgood-Schlatter disease - causes, symptoms, diagnosis, treatment, pathology. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=QHMrYB-Ghlo [last accessed 31/10/2021]
Çakmak S, Tekin L, Akarsu S. Long-term outcome of Osgood-Schlatter disease: not always favorable. Rheumatology international. 2014;34(1):135.
Gholve PA, Scher DM, Khakharia S, Widmann RF, Green DW. Osgood schlatter syndrome. Current opinion in pediatrics. 2007 Feb 1;19(1):44-50.
McConnell Physiotherapy Group. MCCONNELL KNEE TAPING (OFFICIAL). Available from: https://www.youtube.com/watch?v=WbHXYnwUwws [last accessed 31/10/2021]
BraceAbility. Osgood-Schlatter Disease: Stretches & Exercises for Knee Pain. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=AEBanZBgFjo [last accessed 31/10/2021]
Lohrer H, Nauck T, Schöll J, Zwerver J, Malliaropoulos N. Extracorporeal shock wave therapy for patients suffering from recalcitrant Osgood-Schlatter disease. Sportverletzung Sportschaden: Organ der Gesellschaft fur Orthopadisch-Traumatologische Sportmedizin. 2012 Dec;26(4):218.
Reid C, Lim K, Henderson C. The use of dermoscopy amongst dermatology trainees in the United Kingdom. Br J Med Practr. 2018 Dec 1;11(2):16-9.
Gerulis V, Kalesinskas R, Pranckevicius S, Birgeris P. Importance of conservative treatment and physical load restriction to the course of Osgood-Schlatter's disease. Medicina (Kaunas, Lithuania). 2004 Jan 1;40(4):363-9.