Modifisert Medical Research Council-skala (mMRC)

Trykk her for Utregning og Analyse av Score

Dyspné, også kjent som kortpustethet, er et vanlig symptom som ofte forekommer ved respiratoriske og kardiovaskulære sykdommer. Det er en subjektiv opplevelse som påvirker livskvalitet og funksjonsevne, og graden av dyspné kan gi viktige indikasjoner på sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens behov for behandling [1]. Den modifiserte Medical Research Council (mMRC)-skalaen er et enkelt verktøy som vurderer hvordan dyspné påvirker daglige aktiviteter. Skalaen er allment anerkjent i kliniske retningslinjer og mye brukt i praksis på grunn av sin enkle og intuitive oppbygning [2].

Målgruppe

MRC-skalaen er relevant for pasienter med et bredt spekter av sykdommer, inkludert kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), astma, restriktive lungesykdommer, pulmonal fibrose og ulike hjerteproblemer som hjertesvikt [3]. Den kan også anvendes ved yrkesrelaterte lungesykdommer og hos pasienter med fedmerelaterte pusteproblemer eller nevromuskulære lidelser [4].

Bruk og strukturSkalaen er utformet som et selvrapportert verktøy der pasienten graderer sin opplevelse av dyspné på en skala fra 0 til 4. Hver grad beskriver spesifikke aktiviteter som fremkaller kortpustethet:

• Grad 0: Ingen dyspné unntatt ved svært anstrengende fysisk aktivitet.

• Grad 1: Kortpustethet ved rask gange på flat mark eller opp en svak bakke.

• Grad 2: Må gå saktere enn jevnaldrende på flat mark eller må stoppe for å puste ved normal gangfart.

• Grad 3: Må stoppe for å puste etter ca. 100 meter eller etter noen minutter på flat mark.

• Grad 4: For kortpustet til å forlate huset eller blir kortpustet ved påkledning [5].

Denne enkle strukturen gjør skalaen rask å administrere og forstå, både for pasienter og helsepersonell, og den krever minimalt med opplæring [6].

Evidens og klinisk betydning

Forskning har vist at mMRC-skalaen korrelerer godt med pasientenes helse-relaterte livskvalitet, særlig hos pasienter med KOLS [7]. Studier har også demonstrert at skalaen kan forutsi viktige kliniske utfall, inkludert risiko for sykehusinnleggelse og dødelighet. Pasienter med høyere mMRC-score har ofte dårligere fysisk aktivitetsnivå og livskvalitet, noe som understreker skalaens nytteverdi i klinisk beslutningstaking [8].

Fordeler og begrensninger

mMRC-skalaen er enkel, brukervennlig og gir rask tilgang til informasjon om pasientens funksjonelle status. Den er også velegnet for å vurdere progresjon av symptomer og tilpasse behandlingsstrategier [9]. Samtidig har skalaen begrensninger, som at den er avhengig av pasientens subjektive opplevelse og ikke alltid fanger opp små endringer i dyspné over tid. Dette gjør den mindre egnet som et sensitivt utfallsmål i forskningsstudier [10].

Klinisk bruk

I praksis kan mMRC-skalaen kombineres med andre verktøy, som spirometri og livskvalitetsskalaer, for å gi en helhetlig vurdering av pasientens tilstand. Dette kan bidra til bedre prioritering av behandling og mer målrettet oppfølging. Skalaen er også nyttig for å identifisere pasienter som trenger mer intensiv behandling eller tilrettelegging i hverdagen [11].

Skalaens enkelhet og anvendelighet gjør den til et uunnværlig verktøy i moderne klinisk praksis, og den er særlig verdifull i oppfølgingen av pasienter med kroniske luftveissykdommer [12].

Kilder:

1.     Sunjaya A, Poulos L, Reddel H, Jenkins C. Qualitative validation of the modified Medical Research Council (mMRC) dyspnoea scale as a patient-reported measure of breathlessness severity. Respiratory Medicine. 2022;203:106984.

2.     Rajala K, Lehto JT, Sutinen E, Kautiainen H, Myllärniemi M, Saarto T. mMRC dyspnoea scale indicates impaired quality of life and increased pain in patients with idiopathic pulmonary fibrosis. ERJ Open Research. 2017;3(4).

3.     Williams N. The MRC breathlessness scale. Occupational Medicine. 2017;67(6):496-7.

4.     Hsu KY, Lin JR, Lin MS, Chen W, Chen YJ, Yan YH. The modified Medical Research Council dyspnoea scale is a good indicator of health-related quality of life in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Singapore Medical Journal. 2013;54(6):321-7.

5.     Munari AB, Gulart AA, Dos Santos K, Venâncio RS, Karloh M, Mayer AF. Modified medical research council dyspnea scale in GOLD classification better reflects physical activities of daily living. Respiratory Care. 2018;63(1):77-85.

6.     Perez T, Burgel PR, Paillasseur JL, Caillaud D, Deslée G, Chanez P, Roche N. Modified Medical Research Council scale vs Baseline Dyspnea Index to evaluate dyspnea in chronic obstructive pulmonary disease. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease. 2015;10:1663-72.

7.     Chhabra SK, Gupta AK, Khuma MZ. Evaluation of three scales of dyspnea in chronic obstructive pulmonary disease. Annals of Thoracic Medicine. 2009;4(3):128.

8.     Hayata A, Minakata Y, Matsunaga K, Nakanishi M, Yamamoto N. Differences in physical activity according to mMRC grade in patients with COPD. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease. 2016;11:2203-8.

9.     Yasui H, Inui N, Karayama M, et al. Correlation of the modified Medical Research Council dyspnea scale with airway structure assessed by three-dimensional CT in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Respiratory Medicine. 2019;146:76-80.

10.  Chen H, Li Y, Wang W, Zhang H, Nie N, Ou J, Li L. Reliability and validity of the multidimensional dyspnea profile in hospitalized Chinese patients with respiratory diseases. SAGE Open Medicine. 2021;9:2050312120965336.

11.  Sandberg J, Johnson MJ, Currow DC, Ekström M. Validation of the dyspnea exertion scale of breathlessness in people with life-limiting illness. Journal of Pain and Symptom Management. 2018;56(3):430-5.