Søk

McKenzie side glide test

Fysiobasen
5. feb.
3 min lesing

Oppdatert: 21. mars

Mechanical Diagnosis and Therapy (MDT), også kjent som McKenzie-metoden, er et klassifikasjonsbasert system utviklet for å kategorisere pasienter i homogene undergrupper for å tilrettelegge for målrettet behandling[1]. Forskning utført av Long, Donelson og Fung har vist at en mekanisk vurdering kan identifisere en stor undergruppe av pasienter med akutte, subakutte og kroniske korsryggsplager som har en retningpreferanse – det vil si en umiddelbar og vedvarende smertelindring ved gjentatte eller vedvarende bevegelser eller stillinger i sagittalplanet (forover- eller bakoverbøy i korsryggen) eller i frontalplanet (sideglidning eller rotasjon)[2].

McKenzie side glide-testen brukes til å vurdere bevegelsesrestriksjoner i frontalplanet og kan fungere som en provokasjonstest for å klassifisere pasientens tilstand.

Hensikt

Formålet med testen er å vurdere om pasienten har bevegelsestap i frontalplanet, samt om testen utløser smerte. Testen brukes til å undersøke hvorvidt pasienten har en lateral komponent som påvirker tilstanden deres. Evaluering av bevegelsesomfanget og eventuelle smertereaksjoner hjelper med klassifiseringen av pasienten[3].

Utførelse

Terapeuten kan stå enten foran eller bak pasienten. Pasienten skal stå med føttene i skulderbreddes avstand og instrueres til å holde skuldrene i vater mens de "glir" hoftene til én side uten å bøye knærne eller utføre en sidebøyning.

Terapeuten kan:

Stabilisere skuldrene for å minimere uønsket bevegelse.
Assistere pasienten i å skyve hoftene til én side.
Be pasienten gjenta bevegelsen til motsatt side og registrere eventuelt bevegelsestap eller smerte.

Terapeuten kan også bruke trykk ved ytterstilling for å bekrefte at pasienten har nådd sitt maksimale bevegelsesomfang eller for å fremprovosere symptomer.

Dersom pasienten har betydelig bevegelsestap til én side eller opplever smerte, kan dette indikere en lateral komponent. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at laterale bevegelser bør være første tilnærming. Det er viktig å lytte til pasientens symptomer under hele vurderingen.

Behandling

Side glide-øvelsen kan brukes som behandling for enkelte pasienter. Dersom en pasient har et lateralt skift, bør dette først korrigeres i stående stilling. Skiftet bestemmes av skuldrenes posisjon, da disse representerer det øvre segmentet av ryggraden.

Eksempel: Hvis en pasient står med skuldrene til høyre og hoftene til venstre, har vedkommende et høyrelateralt skift.

En enkel øvelse innebærer at pasienten står i en døråpning med skulderen mot dørkarmen. Pasienten skal deretter:

Skyve hoften mot dørkarmen så langt det er mulig.
Gå litt tilbake fra ytterstilling, men ikke helt tilbake til utgangsposisjonen.
Gjenta bevegelsen mot dørkarmen flere ganger, enten et spesifikt antall repetisjoner eller inntil symptomene forbedres.

Evidens

Ifølge McKenzie anses et lateralt skift som klinisk relevant dersom en side glide-test endrer smertelokalisering eller intensitet hos pasienten. McKenzie anbefaler en to-trinns prosedyre for å identifisere betydningsfulle laterale skift:

Observasjon av stående holdning for å avgjøre om et skift er tilstede.
Side glide-test for å evaluere om smerteintensitet eller lokalisering endres under testen[4].