Søk

Lårbensbrudd

Fysiobasen
1. feb.
3 min lesing

Oppdatert: 21. mars

Lårbenet (femur) er kroppens største og sterkeste ben, og det kreves betydelig kraft for å påføre et brudd. Dette gjør slike skader sjeldne i den generelle befolkningen, men når de oppstår, er det ofte et resultat av høyenergitraumer som bilulykker eller fall fra høyder.

Sammendrag

Lårbenet (femur) er kroppens største og sterkeste bein, og brudd på femur skjer vanligvis ved høyenergitraumer som bilulykker eller fall fra høyder. Patologiske brudd kan også forekomme ved lavenergitraumer hos personer med svekket benstruktur som ved osteoporose, malignitet eller infeksjoner. Brudd på femur kan klassifiseres etter lokalisering, inkludert lårbenshodebrudd, lårbenshalsbrudd og lårbensskaftbrudd. Behandlingen varierer avhengig av bruddets type og lokalisering, med fokus på optimal heling og funksjonsgjenoppretting. For å unngå komplikasjoner er riktig diagnostisering og klassifisering essensielt.

Patologiske brudd

Visse medisinske tilstander som svekker benstrukturen, kan gjøre femur mer utsatt for brudd, selv ved lavenergitraumer. Disse kalles patologiske brudd.
Eksempler på tilstander som øker risikoen for patologiske brudd inkluderer:
- Osteoporose: Redusert benmasse og styrke.
- Malignitet: Spredning av kreft til benet, som svekker strukturen.
- Infeksjoner: Som osteomyelitt, som kan erodere benvevet[1].

Lårbensbrudd klassifiseres ut fra hvor de oppstår i femur, og hvert område har unike kjennetegn, årsaker og behandlingsutfordringer.

Lokalisering av brudd

Lårbenshodebrudd (Femoral Head Fractures)
- Vanlig hos eldre med osteoporose, der svekket kortikalt og trabekulært ben gjør dem utsatt for brudd.
- Kan oppstå spontant eller ved lavenergitraumer, som fall.
- Hos yngre skjer slike brudd sjelden og er ofte et resultat av høyenergitraumer, som bilulykker, ofte i forbindelse med hofteleddsluksasjoner[2].
Lårbenshalsbrudd (Femoral Neck Fractures)
- En av de vanligste bruddtypene som krever behandling på akuttmottak og av ortopediske traumeteam[3].
- Krever spesialisert behandling på grunn av risikoen for komplikasjoner som avaskulær nekrose.
Lårbensskaftbrudd (Femoral Shaft Fractures)
- Vanlig hos yngre menn etter høyenergitraumer og hos eldre kvinner etter lavenergitraumer.
- Klassifisering:
  - Type I: Spiral- eller tverrbrudd (vanligst).
  - Type II: Knusningsbrudd (comminuted).
  - Type III: Åpent brudd (open fracture)[4][5].
Distale lårbensbrudd (Distal Femoral Fractures)
- Involverer femurkondylene og metafyseområdet.
- Hyppig ved høyenergitraumer som fall fra høyder eller trafikkulykker.
- Hos eldre kan det oppstå etter lavenergitraumer som fall i hjemmet[6].

Typer brudd

Stressbrudd
- Oppstår ved gjentatt belastning over tid, ofte hos idrettsutøvere eller militært personell.
Severe impaction fractures
- Beinet splintrer i flere fragmenter som presses inn i hverandre.
- Oppstår ved påføring av press i begge retninger, noe som fører til et lukket brudd[7].
Delvis brudd (Partial Fracture)
- Ufullstendig brudd der beinet sprekker, men ikke brytes helt igjennom.
- Kontrasterer med komplette brudd, der beinet deles i to eller flere deler[8][9].
Komplett dislokert brudd (Completed Displaced Fracture)
- Beinet brytes fullstendig i to eller flere deler og er ikke lenger riktig justert.
- Dislokasjon beskrives i forhold til den distale bruddfragmentets unormale posisjon i forhold til den proksimale delen av beinet[10].

Klinisk betydning

Klassifisering av lårbensbrudd etter lokalisering og type er avgjørende for diagnostisering, behandlingsplanlegging og prognose. Hver bruddtype krever en spesifikk tilnærming for å sikre optimal heling og funksjonsgjenoppretting.