Lower extremity Functional Scale (LEFS)

Sammendrag

LEFS er et validert pasientrapportert måleinstrument (Patient-Reported Outcome Measure, PROM) som brukes for å evaluere funksjon i underekstremitetene. Testen ble utviklet av Binkley et al. (1999) for å måle funksjon i en rekke muskelskjelettlidelser som hofteleddsartrose (OA), total hofte- og kneprotese (THR og TKR) samt posttraumatisk rehabilitering [1].

Skjemaet består av 20 spørsmål som dekker et bredt spekter av aktiviteter med stigende fysisk krevende krav, fra å gå mellom rom til å løpe på ujevnt underlag [2]. LEFS er gratis å bruke og administreres som regel på papir.

Hvordan utføres testen?

LEFS er en selvrapportert test der pasienten svarer på spørsmålet: "I dag, har du eller ville du hatt vanskeligheter med å utføre følgende aktiviteter?" Dette spørsmålet gjelder hver av de 20 aktivitetene som er inkludert i skjemaet. Pasienten velger et av følgende svaralternativer for hver aktivitet:

• 0: Ekstrem vanskelighet eller ute av stand til å utføre aktiviteten.

• 1: Ganske mye vanskelighet.

• 2: Moderat vanskelighet.

• 3: Litt vanskelighet.

• 4: Ingen vanskelighet.

Fremgangsmåte

1. Introduksjon og forberedelse: Testlederen introduserer skjemaet og forklarer formålet med testen. Pasienten informeres om hvordan svarene skal brukes til å vurdere funksjonelle begrensninger.

2. Utfylling: Pasienten går gjennom hvert av spørsmålene og svarer basert på sitt nåværende funksjonsnivå.

3. Aktiviteter i skjemaet inkluderer:

   • Gå mellom rom.

   • Gå opp trapper.

   • Delta i sportslige aktiviteter.

   • Løpe korte distanser.

   • Løfte eller bære tunge gjenstander.

   • Huke seg ned.

4. Skåring: Poengene for hvert spørsmål summeres til en total poengsum, hvor maks poengsum er 80 (ingen funksjonsbegrensninger) og minimum er 0 (ekstreme funksjonsbegrensninger).

Tolkning av resultater

• En høyere poengsum indikerer bedre funksjon, mens lavere poengsummer tyder på betydelige funksjonsbegrensninger.

• Minimal klinisk viktig forskjell (MCID): En endring på minst 9 poeng anses som klinisk signifikant [6].

• Standard feil av måling (SEM): SEM varierer mellom 3,7 og 4 poeng, avhengig av diagnose og populasjon [7].

Fordeler og begrensninger

• Fordeler:

  • Rask å administrere (tar ca. 5 minutter).

  • Krever ingen spesialopplæring for testleder.

  • Kan brukes til å måle progresjon og behandlingsresultater over tid.

  • Har høy reliabilitet og validitet for ulike pasientpopulasjoner [6].

• Begrensninger:

  • Ikke spesifikk for en enkelt tilstand, som kan føre til lavere sensitivitet i enkelte tilfeller.

  • Tak- og gulveffekter er sjeldne, men kan forekomme hos pasienter med svært høyt eller svært lavt funksjonsnivå [6].

Evidens for LEFS

Reliabilitet

• Test-retest reliabiliteten for LEFS er fremragende (ICC = 0,86 for hele utvalget og 0,94 for kroniske pasienter) [1].

• Interrater-reliabilitet er også høy, med ICC-verdier opp til 0,90 i ulike studier [7].

Validitet

• LEFS viser høy korrelasjon med andre relevante instrumenter som SF-36 og WOMAC Physical Function-skalaen [8].

• Inneholder lav eller marginal gulveffekt, noe som styrker innholdets validitet [6].

Responsivitet

• LEFS er svært sensitiv for klinisk relevante endringer. Minste detekterbare endring (MDC) er 9 poeng [6].

• Den viser bedre responsivitet enn SF-36 Physical Function Subscale, noe som gjør den til et verdifullt verktøy i klinisk praksis [1].

Bruksområder og populasjoner

LEFS er primært designet for voksne med muskelskjelettplager i underekstremitetene, inkludert:

• Hofteartrose, total hofte- og kneproteser (THR og TKR).

• Rehabilitering etter traumer eller ortopedisk kirurgi.

• Pasienter med slag eller kroniske smerter [6, 9].

Den kan også brukes i rehabilitering etter ACL-rekonstruksjon og til pasienter med ankelbrudd, hvor testen viser høy sensitivitet og spesifisitet [7].

Kilder:

1.        Binkley JM, Stratford PW, Lott SA, Riddle DL. The Lower Extremity Functional Scale (LEFS): scale development, measurement properties, and clinical application. Phys Ther. 1999;79(4):371-383.

2.        Mehta SP, Fulton A, Quach C, Thistle M, Toledo C, Evans NA. Measurement properties of the Lower Extremity Functional Scale: a systematic review. J Orthop Sports Phys Ther. 2016;46(3):200-216.

3.        Stratford PW, Kennedy DM, Hanna SE. Condition-specific Western Ontario McMaster Osteoarthritis Index was not superior to region-specific Lower Extremity Functional Scale at detecting change. J Clin Epidemiol. 2004;57(10):1025-1032.

4.        Stratford PW, Kennedy DM, Woodhouse LJ. Performance measures and patients’ self-report to monitor recovery following total hip and knee arthroplasty. Clin Orthop Relat Res. 2006;447:72-78.

5.        Alcock GK, Werstine MS, et al. Longitudinal changes in the Lower Extremity Functional Scale after anterior cruciate ligament reconstructive surgery. Clin J Sport Med. 2012;22(3):234-239.

6.        Pua YH, Cowan SM, Wrigley TV, Bennell KL. The Lower Extremity Functional Scale could be an alternative to the Western Ontario and McMaster Universities Osteoarthritis Index physical function scale. J Clin Epidemiol. 2009;62(10):1103-1111.

7.        Lin CW, Moseley AM, Refshauge KM. The Lower Extremity Functional Scale has good clinimetric properties in people with ankle fracture. Phys Ther. 2009;89(6):580-588.

8.        Kennedy DM, Stratford PW, et al. Assessing recovery and establishing prognosis following total knee arthroplasty. Phys Ther. 2008;88(1):22-32.

9.        Verheijde JL, White F, et al. Reliability, validity, and sensitivity to change of the Lower Extremity Functional Scale in individuals affected by stroke. PM R. 2013;5(10):882-890.