Load and Shift Test
- Fysiobasen
- 5. feb.
- 2 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Denne testen brukes til å vurdere stabiliteten i glenohumeralleddet (GH-leddet) ved å undersøke anteroposterior translokasjon av caput humeri. Testen hjelper til med å identifisere GH-leddslaksitet, subluksasjon eller instabilitet, særlig hos pasienter med gjentatte luksasjoner eller skulderplager.

Teknikk
Pasientposisjon:
Pasienten sitter med en avslappet arm hvilende i fanget.
Alternativt kan testen utføres i ryggleie.
Håndplassering:
Undersøkerens ene hånd stabiliserer scapula mot thorax.
Den andre hånden plasseres slik at webområdet mellom tommel og pekefinger ligger over pasientens acromion, med fingrene langs GH-leddlinjen.
Utførelse:
Undersøkeren griper pasientens humerushode og skyver det anteromedialt for å vurdere anterior stabilitet.
Deretter skyves humerushodet posterolateralt for å vurdere posterior stabilitet.
Normale og patologiske funn:
Normal anterior bevegelse: Mindre enn 50% av humerushodets diameter.
Unormal bevegelse (positiv test): Mer enn 50% bevegelse i anterior eller posterior retning → indikerer leddslaksitet eller instabilitet.
Diagnostisk nøyaktighet
Parameter | Anterior instabilitet | Posterior instabilitet |
Sensitivitet | 50%[4] | 14%[4] |
Spesifisitet | 100%[4] | 100%[4] |
Sensitivitet (Gerber & Ganz, ved residiverende luksasjoner) | 100%[5] | - |
Høy spesifisitet (100%) betyr at en positiv test sterkt indikerer instabilitet.
Moderat til lav sensitivitet betyr at en negativ test ikke nødvendigvis utelukker instabilitet.
Klinisk betydning

Testen brukes ofte sammen med andre stabilitetstester som:
Apprehension Test (for anterior instabilitet)
Jerk Test (for posterior instabilitet)
Sulcus Sign (for multidireksjonell instabilitet)
Ved mistenkt instabilitet bør dynamisk testing og bildediagnostikk vurderes (MR, røntgen, artrografi).
Oppsummering
Effektiv for vurdering av anteroposterior stabilitet i GH-leddet.
Høy spesifisitet → En positiv test bekrefter skulderinstabilitet
Lav sensitivitet → En negativ test utelukker ikke instabilitet.
Ingen biomekaniske valideringsstudier
Testen bør alltid kombineres med andre kliniske tester for en mer presis diagnose.
Kilder:
Dutton, M. (2008). Orthopaedic: Examination, evaluation, and intervention (2nd ed.). New York: The McGraw-Hill Companies, Inc.
Clinicially Relevant Technologies, http://www.youtube.com/watch?v=zuf09YtD_Kk; Accessed May 2011
Clinically Relevant Technologies, http://www.youtube.com/watch?v=uhBWu9TJsJ8; Accessed May 2011
Valencia Mora M, Ibán MÁR, Heredia JD, Gutiérrez-Gómez JC, Diaz RR, Aramberri M, Cobiella C. Physical Exam and Evaluation of the Unstable Shoulder. Open Orthop J. 2017 Aug 31;11:946-956.
Gerber, C., Ganz, R. (1984) Clinical assessment of instability of the shoulder. J Bone and Joint Surg. 66B:551.