Kroppsmasseindeks (BMI) (KMI) Kalkulator
- Fysiobasen
- for 6 døgn siden
- 4 min lesing
Kroppsmasseindeks, forkortet BMI (Body Mass Index), er et av de mest brukte verktøyene i verden for å vurdere kroppsvekt i forhold til høyde. Metoden er enkel, rask, og krever kun to tall: vekt og høyde. Til tross for at den er mye brukt både i klinisk praksis og folkehelsearbeid, er det viktig å forstå både styrkene og begrensningene ved BMI for å bruke den på riktig måte¹.

Formålet med BMI er å gi et estimat på om en person har normalvekt, undervekt, overvekt eller fedme. Indeksen gir en indikator på helserisiko, særlig relatert til hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse typer kreft². BMI brukes derfor hyppig i helseundersøkelser, forskning og retningslinjer for folkehelse over hele verden.
La oss nå gå grundig gjennom hva BMI er, hvordan det regnes ut, og hvordan det skal tolkes, med rikelig bruk av forskning og forklaringer som gjør dette både forståelig og praktisk anvendbart.
Hvordan beregnes BMI?
Formelen for BMI er enkel og universell:
BMI = Vekt i kilo ÷ (Høyde i meter x Høyde i meter)
For eksempel, hvis du veier 75 kg og er 1,75 m høy:
BMI = 75 ÷ (1,75 × 1,75) = 24,5
Denne beregningen plasserer deg i kategorien "normalvekt", basert på Verdens helseorganisasjons (WHO) klassifisering³.
BMI-klassifiseringer (voksen)
Ifølge WHO gjelder følgende kategorier for voksne:
Under 18,5 – Undervekt
18,5–24,9 – Normalvekt
25,0–29,9 – Overvekt
30,0–34,9 – Fedme klasse I
35,0–39,9 – Fedme klasse II
Over 40 – Fedme klasse III (sykelig fedme)
Disse klassene brukes for å vurdere helserisiko knyttet til vekt, hvor økt BMI vanligvis innebærer høyere risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og enkelte kreftformer⁴.
Hvorfor brukes BMI?
BMI er utbredt fordi det gir en rask vurdering av vektstatus, som kan være nyttig både for helsepersonell og privatpersoner. Metoden krever ingen spesialutstyr, er kostnadseffektiv, og er lett å standardisere på tvers av land og befolkninger⁵.
Forskning publisert i New England Journal of Medicine viser at BMI har sterk sammenheng med risiko for tidlig død, spesielt når BMI overstiger 30⁶.
Begrensninger ved BMI
Selv om BMI er nyttig på befolkningsnivå, har metoden flere viktige begrensninger som må forstås for å tolke resultatet riktig:
Skiller ikke mellom fett og muskler
Personer med høy muskelmasse kan havne i kategorien "overvekt" eller til og med "fedme", selv om de har lav fettprosent⁷. Dette gjelder ofte idrettsutøvere og personer som trener styrke regelmessig.
Tar ikke hensyn til fettfordeling
Hvor fettet er plassert på kroppen har stor betydning for helserisiko. Abdominalt fett, også kalt visceralt fett, er mer skadelig enn fett lagret på hofter og lår⁸.
Alder og kjønn
BMI tar ikke høyde for aldersrelaterte endringer i kroppssammensetning eller forskjeller mellom kjønn. Kvinner har naturlig høyere fettprosent enn menn, selv ved samme BMI⁹.
Etniske forskjeller
Forskning viser at helserisikoen ved gitt BMI kan variere mellom etniske grupper. For eksempel kan asiatisk befolkning ha høyere helserisiko ved lavere BMI sammenlignet med kaukasisk befolkning¹⁰.
Professor Nick Wareham fra University of Cambridge forklarer det slik:
«BMI er nyttig som et generelt mål på befolkningsnivå, men for individuelle helsevurderinger bør det suppleres med andre målinger som midjeomkrets og kroppssammensetning»¹¹.
Kompletterende målinger
For en mer presis vurdering av helserisiko anbefaler forskningen å kombinere BMI med andre målinger:
Midjeomkrets – gir indikasjon på bukfedme, som er sterkt knyttet til hjerte- og karsykdommer.
Midje-hofte-ratio – forholdet mellom midje og hofte gir ytterligere informasjon om fettfordeling.
Kroppssammensetning – målinger som bioelektrisk impedansanalyse (BIA) eller DXA-skanning gir mer detaljert innsikt i fettprosent og muskelmasse.
En artikkel i Obesity Reviews fremhever at bruk av flere målemetoder gir en langt bedre risikovurdering enn BMI alene¹².
Hvordan bruke BMI på en klok måte
Det viktigste med BMI er å bruke det som et utgangspunkt, ikke en fasit. For de aller fleste mennesker gir BMI en nyttig pekepinn på vektstatus og helserisiko, men det bør alltid sees i sammenheng med andre faktorer som fysisk form, kosthold, arvelige risikofaktorer og generell helse.
Praktisk anbefaling:
Beregn din BMI for en rask indikasjon.
Suppler med midjeomkrets og vurder fysisk form.
Ved bekymringer, rådfør deg med helsepersonell for en helhetlig vurdering.
Konklusjon
BMI er et enkelt, tilgjengelig og globalt verktøy for å vurdere kroppsvekt i forhold til høyde, men det er ikke uten begrensninger. Metoden gir en nyttig pekepinn på helserisiko ved både overvekt og undervekt, men bør suppleres med andre målinger for mer presise vurderinger. Husk at BMI er en generell indikator – ikke en individuell diagnose.
Som Verdens helseorganisasjon påpeker:
«BMI er et nyttig mål for å vurdere befolkningshelse, men individuell helserisiko bør vurderes med flere faktorer»¹³.
Ved å forstå både styrkene og begrensningene ved BMI, kan du bruke dette verktøyet på en informert og balansert måte som del av et større bilde av helsen din.
Kilder:
WHO. (2020). "Body mass index – BMI."
Guh, D. P., et al. (2009). "The incidence of co-morbidities related to obesity and overweight: a systematic review and meta-analysis." BMC Public Health, 9, 88.
WHO. Se over.
Prospective Studies Collaboration. (2009). "Body-mass index and cause-specific mortality in 900,000 adults." Lancet, 373(9669), 1083–1096.
Nuttall, F. Q. (2015). "Body mass index: obesity, BMI, and health." Nutrition Today, 50(3), 117–128.
Berrington de Gonzalez, A., et al. (2010). "Body-mass index and mortality among 1.46 million white adults." New England Journal of Medicine, 363(23), 2211–2219.
Ode, J. J., et al. (2007). "Body mass index as a predictor of percent fat in college athletes and nonathletes." Medicine and Science in Sports and Exercise, 39(3), 403–409.
Yusuf, S., et al. (2005). "Obesity and the risk of myocardial infarction in 27,000 participants from 52 countries: a case-control study." Lancet, 366(9497), 1640–1649.
Gallagher, D., et al. (2000). "Healthy percentage body fat ranges: an approach for developing guidelines based on body mass index." American Journal of Clinical Nutrition, 72(3), 694–701.
WHO Expert Consultation. (2004). "Appropriate body-mass index for Asian populations and its implications for policy and intervention strategies." Lancet, 363(9403), 157–163.
Wareham, N., personlig uttalelse i BMJ, 2019.
Ashwell, M., & Gibson, S. (2016). "Waist-to-height ratio as an indicator of 'early health risk': simpler and more predictive than using a 'matrix' based on BMI and waist circumference." Obesity Reviews, 17(3), 310–321.
WHO. Se over.