Kronisk Bronkitt
- Fysiobasen
- 12. mars
- 6 min lesing
Kronisk bronkitt (CB) defineres som kronisk hoste og produksjon av sputum i minst 3 måneder per år i 2 påfølgende år¹.
Det omfattes under det overordnede begrepet kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). KOLS-spekteret strekker seg fra emfysem til kronisk bronkitt. Mange pasienter har egenskaper fra begge, og befinner seg dermed et sted langs spekteret¹.
CB er betennelse og overdreven slimoppbygging i bronkiene². Emfysem oppstår når alveolarmembranen brytes ned. Den generelle prognosen for de fleste pasienter er dårlig, da mange blir uføre på grunn av progressiv kortpustethet³. Sykdommens prevalens har stor innvirkning på samfunnet og helsevesenet globalt.
Epidemiologi
Forekomsten av kronisk bronkitt i den generelle befolkningen har blitt dokumentert å variere mellom 3% og 7% av friske voksne. Det er estimert å være så høyt som 74% blant de som har fått diagnosen KOLS. Personer under 50 år som ellers er friske og har kronisk bronkitt, har høyere risiko for morbiditet og dødelighet sammenlignet med friske individer.
Den økende prevalensen av kronisk bronkitt antas å være assosiert med økende alder, tobakkbruk, yrkeseksponering og sosialøkonomisk status³.
Etiologi
Det er mange kjente årsaker til kronisk bronkitt.
Den viktigste årsaken er eksponering for sigarettrøyk, enten på grunn av aktiv røyking eller passiv inhalasjon. Andre årsaker inkluderer:
Inhalerte irritanter i luftveiene, som smog, industrielle forurensninger og kjemikalier (f.eks. ammoniakk og svovel), kan forårsake kronisk bronkitt.
Gjentatt eksponering for virusinfeksjoner kan føre til kronisk bronkitt.
Personer med en bakgrunn av luftveissykdommer som astma, cystisk fibrose eller bronkiektase har høyere predisposisjon for å utvikle kronisk bronkitt.
Kronisk gastroøsofageal refluks er en godt dokumentert, men mindre vanlig årsak til kronisk bronkitt³.
Det er også en genetisk faktor assosiert med KOLS, som er mangel på alfa-1-antitrypsin. Denne genetiske markøren er indikativ for emfysem, men mange pasienter på KOLS-spekteret har egenskaper fra både emfysem og kronisk bronkitt².
Patofysiologi
Kronisk bronkitt antas å være forårsaket av overproduksjon og hypersekresjon av slim fra gobletceller. Epitellcellene som kler luftveiene reagerer på giftige, smittsomme stimuli ved å frigjøre inflammatoriske mediatorer og pro-inflammatoriske cytokiner. Under en akutt forverring av kronisk bronkitt blir bronkialslimhinnen hyperemisk og ødematøs, med redusert bronkial mukociliær funksjon. Dette fører videre til luftveisobstruksjon på grunn av lumenobstruksjon i små luftveier. Luftveiene blir blokkert av rusk, som ytterligere øker irritasjonen. Den karakteristiske hosten ved bronkitt skyldes den store mengden slim i kronisk bronkitt³.
Røykere med moderat KOLS og kronisk bronkitt hadde et høyere antall gobletceller i de perifere luftveiene¹, noe som øker potensialet for slim i lungene (flere små luftveier blokkert med slim øker sykdommens alvorlighetsgrad)¹.
Hypersekresjon av slim er en av risikoene forbundet med sigarettrøykeksponering, virusinfeksjoner, bakteriell infeksjon eller aktivering av inflammatoriske celler. Når dette kombineres med dårlig ciliefunksjon, distal luftveisokklusjon, ineffektiv hoste, respiratorisk muskelsvakhet og redusert topp ekspirasjonsflow, blir det ekstremt vanskelig å fjerne sekreter og krever høy energiforbruk¹.
Klinisk presentasjon
Den kliniske presentasjonen kan inkludere en økt forverring, akselerert nedgang i lungefunksjonen, dårligere helse-relatert livskvalitet og økt dødelighet¹. Vanlige symptomer som er beskrevet av British Lung Foundation inkluderer²:
Piping, spesielt når du puster ut
Kortpustethet når du hviler eller er aktiv
Stramhet i brystet
Hoste
Produksjon av mer slim eller sputum enn vanlig
Disse symptomene må være tilstede i minst 3 måneder per år i 2 påfølgende år for å bli ansett som kronisk bronkitt¹.
Evaluering
Den viktigste faktoren i diagnostisering av kronisk bronkitt er en typisk sykehistorie som kan utelukke andre mulige sykdommer i de nedre luftveiene.
Undersøkelser som hjelper til med å bekrefte diagnosen kronisk bronkitt er:
Blodprøve: Dette brukes for å se om symptomene kan skyldes anemi, eller for å identifisere om symptomene er relatert til den genetiske markøren alfa-1-antitrypsinmangel⁴.
Røntgen av brystet: Viktig hos eldre og når fysiske funn tyder på lungebetennelse.
Sputumkultur: Når bakteriell infeksjon mistenkes, er sputumkultur indikert.
Andre undersøkelser: Måling av oksygenmetning og lungefunksjonstester som spirometri⁵.
Behandling
Hovedmålet med behandlingen av kronisk bronkitt er å lindre symptomer, forebygge komplikasjoner og bremse sykdomsutviklingen. De primære behandlingsmålene er å redusere overproduksjonen av slim, kontrollere betennelse og redusere hoste. Dette oppnås både ved farmakologiske og ikke-farmakologiske tiltak.
De viktigste farmakologiske behandlingene inkluderer:
Bronkodilatorer: Både korttids- og langtidsvirkende β-adrenerge reseptoragonister samt antikolinergika bidrar til å øke luftveislumenet, forbedre ciliefunksjonen og øke slimhydreringen.
Glukokortikoider: Reduserer betennelse og slimproduksjon. Inhalerte kortikosteroider reduserer forverringer og forbedrer livskvaliteten. De bør imidlertid administreres under medisinsk tilsyn og kun i korte perioder, da langvarig bruk kan føre til osteoporose, diabetes og hypertensjon.
Antibiotikabehandling: Er ikke indikert i behandlingen av kronisk bronkitt, men makrolider har vist å ha anti-inflammatoriske egenskaper og kan derfor ha en rolle i behandlingen av kronisk bronkitt.
Fosfodiesterase-4-hemmere: Reduserer betennelse og fremmer avslapning av luftveienes glatt muskulatur ved å hindre hydrolysen av syklisk adenosinmonofosfat, et stoff som ved nedbrytning fører til frigjøring av inflammatoriske mediatorer.
Evaluering
Den viktigste faktoren i diagnostisering av kronisk bronkitt er en typisk sykehistorie som kan utelukke andre mulige sykdommer i de nedre luftveiene.
Undersøkelser som hjelper til med å bekrefte diagnosen kronisk bronkitt er:
Blodprøve: Dette brukes for å se om symptomene kan skyldes anemi, eller for å identifisere om symptomene er relatert til den genetiske markøren alfa-1-antitrypsinmangel⁴.
Røntgen av brystet: Viktig hos eldre og når fysiske funn tyder på lungebetennelse.
Sputumkultur: Når bakteriell infeksjon mistenkes, er sputumkultur indikert.
Andre undersøkelser: Måling av oksygenmetning og lungefunksjonstester som spirometri⁵.
Behandling / Håndtering
Hovedmålet med behandlingen av kronisk bronkitt er å lindre symptomer, forebygge komplikasjoner og bremse sykdomsutviklingen. De primære behandlingsmålene er å redusere overproduksjonen av slim, kontrollere betennelse og redusere hoste. Dette oppnås både ved farmakologiske og ikke-farmakologiske tiltak.
De viktigste farmakologiske behandlingene inkluderer:
Bronkodilatorer: Både korttids- og langtidsvirkende β-adrenerge reseptoragonister samt antikolinergika bidrar til å øke luftveislumenet, forbedre ciliefunksjonen og øke slimhydreringen.
Glukokortikoider: Reduserer betennelse og slimproduksjon. Inhalerte kortikosteroider reduserer forverringer og forbedrer livskvaliteten. De bør imidlertid administreres under medisinsk tilsyn og kun i korte perioder, da langvarig bruk kan føre til osteoporose, diabetes og hypertensjon.
Antibiotikabehandling: Er ikke indikert i behandlingen av kronisk bronkitt, men makrolider har vist å ha anti-inflammatoriske egenskaper og kan derfor ha en rolle i behandlingen av kronisk bronkitt.
Fosfodiesterase-4-hemmere: Reduserer betennelse og fremmer avslapning av luftveienes glatt muskulatur ved å hindre hydrolysen av syklisk adenosinmonofosfat, et stoff som ved nedbrytning fører til frigjøring av inflammatoriske mediatorer.
Ikke-farmakologiske tiltak
Fysioterapi
Målet for fysioterapeuten bør være å gi opplæring, forbedre treningskapasitet, redusere forverringer og sykehusinnleggelser, hjelpe til med slimfjerning, samt øke thorakal mobilitet og lungevolum.
Lunge-rehabilitering og respiratorisk fysioterapi er viktige deler av behandlingen for kronisk bronkitt. Dette gir detaljerte verktøy for behandling av tilstanden.
Opplæring
Kronisk bronkitt har en betydelig innvirkning på sykdomsbyrde og livskvalitet. Opplæring av personer med kronisk bronkitt fra behandlende klinisk personale om tilstanden, medikamentbruk, behandlingsalternativer og egenhåndtering kan bidra til å håndtere de psykiske effektene som følger med å ha en kronisk sykdom og fremme en proaktiv tilnærming til behandlingen.
Det viktigste ikke-farmakologiske tiltaket er røykeslutt. Røykeslutt forbedrer mucociliær funksjon og reduserer gobletcellehyperplasi. Røykeslutt har også vist seg å redusere luftveiskader, noe som fører til lavere nivåer av eksfoliert slim i trakeobronkiale celler.
Trening
Regelmessig trening kan ha positive effekter på behandlingen, behandlingen og forebygging av kronisk bronkitt og KOLS. Aerob trening samt trening av over- og underekstremiteter har vist positive endringer ved å redusere luftveisobstruksjon, fjerne luftveissekresjoner, forbedre funksjonelle kapasiteter, øke energinivåene og fremme sputumekspektorasjon. Treningsprogrammer bør utføres under tilsyn av behandlende klinisk team (f.eks. fysioterapeut), og en diskusjon med fastlegen bør gjennomføres før deltagelse i et treningsprogram[6].
Fysisk helse
Aerob trening og motstandstrening for over- og underekstremiteter har evnen til å øke fysisk kondisjon, funksjonell utholdenhet, energinivåer og redusere bekymringer relatert til kortpustethet, forverringer og sykehusbesøk. Spesifikke retningslinjer bør følges når det gjelder trening for personer med kronisk bronkitt og KOLS. Diskusjon med det behandlende kliniske teamet bør finne sted før trening påbegynnes.
Forebygging
Det finnes for øyeblikket ingen kur for kronisk bronkitt. Men med livsstilsendringer, opplæring og riktig behandling er det mulig å forebygge forverringer av tilstanden.
Unngå irriterende stoffer
Å være oppmerksom på mulige irritanter i hjemmet, på arbeidsplassen og i rekreasjonsområder kan bidra til å redusere risikofaktorene forbundet med kronisk bronkitt og redusere forverringer. Irritanter som bør unngås inkluderer støv, kjemikalier, damper, luftforurensning og røyk. Riktig respiratorisk verneutstyr bør være tilgjengelig dersom det er vanlig kontakt med irritanter på arbeidsplassen[7].
Praktisere god hygiene
Ved å praktisere god hygiene kan spredning av bakterier, virus og infeksjoner reduseres. Dette kan bidra til å redusere risikofaktorene forbundet med bronkitt og redusere forverringer av kronisk bronkitt[8].
Kilder:
Kim V, Criner GJ. Chronic Bronchitis and Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Am J Respir Crit Care Med 2013;187:228-237
British Lung Foundation. COPD: Chronic obstructive pulmonary disease: http://www.blf.org.uk/Page/chronic-obstructive-pulmonary-disease-COPD
Widysanto A, Mathew G. Chronic Bronchitis. StatPearls [Internet]. 2020 Aug 23.: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK482437/?report=reader
National Health Services. Chronic Obstructive pulmonary disease. http://www.nhs.uk/Conditions/Chronic-obstructive-pulmonary-disease/Pages/Introduction.aspx
The European Lung Foundation. Spirometry: how to take a lung function test. https://www.youtube.com/watch?v=6kbgZWS5wH0 [
Dressendorfer R, Haykowsky M, Eves N. Exercise for Persons with Chronic Obstructive Pulmonary Disease. : http://www.acsm.org/docs/current-comments/exerciseforpersonswithcopd.pdf.
↑ Mayo Clinic Staff. Diseases and Conditions. COPD Prevention. 2014. : http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/copd/basics/prevention/CON-20032017.
↑ National Health Services. Bronchitis. 14/07/2014; : http://www.nhs.uk/conditions/Bronchitis/Pages/Introduction.aspx.
