Knesmerter hos syklister

Knesmerter er en vanlig plage blant syklister, og studier viser at forekomsten varierer fra 36 % til 62 % blant aktive syklister[1][2]. Dette gjør knesmerter til den nest mest rapporterte belastningsskaden hos syklister, kun overgått av ryggsmerter[3]. Smerten oppstår ofte som følge av feil belastning, biomekaniske ubalanser eller feil tilpasning av sykkelen, som i kombinasjon med sykkelens repetitive bevegelser kan føre til skade.

Kneet i den biomekaniske kjeden

Kneet er plassert mellom over- og underbenet og fungerer som en kobling i den nedre kinetiske kjeden. Denne kjeden inkluderer kjernemuskulaturen, korsryggen, hoften, kneet og ankelen. Problemer i én del av kjeden kan påvirke kneets funksjon, og føre til feilbelastninger. Feil spenning eller torsjon på kneleddet som følge av slike ubalanser kan utløse smerter. Den repetitive bevegelsen i sykling gjør kneet spesielt sårbart for belastningsskader.

Kneet som ledd

Kneleddet er komplekst og består av flere viktige strukturer som kan bli påvirket av feilbelastning:

• Femoropatellar-leddet (mellom patella og femur)

• Tibiofemoralleddet (mellom tibia og femur)

• Bånd og sener som stabiliserer kneet (f.eks. fremre korsbånd, sidebånd)

• Musklene rundt kneet som quadriceps, hamstrings og gastrocnemius

Sykkelrytterens kne kan påvirkes på ulike måter avhengig av posisjonering på sykkelen og biomekaniske faktorer, som kadens, pedaltrykk og setejustering. En studie fra 2017 rapporterte at ulike sykkelparametere, som kraftutvikling og kadens, kan påvirke kinematikken, kinetikken og muskelaktiviteten rundt kneet, noe som enten kan øke eller redusere stress i spesifikke områder av kneleddet[4].

Ulike typer knesmerter hos syklister

Syklister kan oppleve smerter i ulike deler av kneet, avhengig av hvilke strukturer som er påvirket:

1. Fremre knesmerter

   • Ofte relatert til overbelastning av patellofemoralleddet eller quadriceps-senen.

2. Bakre knesmerter

   • Kan skyldes feil setehøyde eller overdreven strekking av hamstrings.

3. Laterale eller mediale knesmerter

   • Kan oppstå som følge av maltracking av patella, IT-båndsyndrom, eller skader på meniskene.

Mekanisme for skade / patologisk prosess

Knesmerter under sykling kan skyldes en kombinasjon av biomekaniske og fysiologiske faktorer. Nedenfor beskrives hovedårsakene til knesmerter, basert på forskning og klinisk erfaring.

Fire hovedårsaker til knesmerter hos syklister

1. Feil klossejustering (cleat alignment)

   • Dårlig posisjonering av sykkelklosser kan føre til feil rotasjon av tibia og økt stress på kneets strukturer.

2. Feil sittestilling

   • En gjennomgang fra 2011 konkluderte med at korrekt setehøyde, målt ved en knevinkel på 25-30°, reduserer risikoen for kneskader og minimerer oksygenopptak[1]. Feil høyde eller plassering kan føre til overbelastning på kneet.

3. Feil kadens

   • En for lav kadens øker belastningen på kneleddet, mens en høyere kadens jevnt fordeler belastningen.

4. Dårlig fleksibilitet og/eller styrke

   • Svake muskler i kjerne, bekken, eller ekstensor- og fleksorkjeden i underekstremiteten kan føre til biomekaniske feil som belaster kneet[5].

Tre hovedområder for knesmerter

1. Fremre knesmerter (anterior)

   • Oppstår som følge av økt trykk på patella og omliggende bløtvev eller feil sporing av patella i patellofemoralleddet. Mulige årsaker inkluderer:

     • Setet er for lavt eller plassert for langt frem[6].

     • Stramme hofte- eller knefleksorer som komprimerer patella mot patellofemoralleddet.

     • Lav kadens som øker kraften gjennom kneet.

     • Feil klossejustering som fører til tibial torsjon og feil patellasporing.

2. Bakre knesmerter (posterior)

   • Forårsaket av økte krefter på bakre kneledd og omkringliggende bløtvev. Mulige årsaker inkluderer:

     • Setet er for høyt eller for langt bak[6].

     • Stramme legger, hamstrings eller glutealmuskler.

     • Feil klosseplassering, med foten for langt frem på pedalen.

3. Laterale eller mediale knesmerter

   • Oppstår som følge av feil trykk gjennom laterale eller mediale strukturer i kneet.

     • En systematisk gjennomgang fra 2018 rapporterte at økt medial projeksjon av knærne kan føre til endret aktivering av vastus medialis og vastus lateralis, som kan bidra til knesmerter hos syklister[7].

     • Feil klossejustering kan føre til:

       • Innoverpekende tær, som skaper lateralt stress.

       • Utoverpekende tær, som skaper medialt stress.

     • Stramme mediale eller laterale strukturer, som tensor fasciae latae (TFL) eller adduktormuskler.

     • Manglende styrke i kjernemuskulatur eller bekkenstabiliserende muskler, som påvirker funksjonen til den nedre kinetiske kjeden[5].

Klinisk presentasjon av syklistens kne

Syklistens kne er en samlebetegnelse for ulike typer knesmerter som kan oppstå under sykling. Vanligvis klager pasienter over smerter som oppstår i kneet under sykling, men det er viktig å utelukke nylige traumer eller røde flagg som medisinsk historie eller vedvarende smerte både på og av sykkelen. I slike tilfeller bør ytterligere undersøkelser vurderes, og henvisning til fastlege eller spesialist kan være nødvendig.

Mulige kliniske presentasjoner

Flere strukturer som støtter kneet kan påvirkes, og følgende tilstander er vanlige presentasjoner:

1. Iliotibialbåndssyndrom (ITBS)

   • Symptomer: Gradvis oppstått smerte på utsiden av kneet, som kan beskrives som stikkende. Smerten er forårsaket av betennelse og stress på iliotibialbåndet.

   • Klinisk forløp: Smerten blir progressivt verre over tid, spesielt ved aktivitet som involverer repetitive bevegelser i kneet, som sykling.

2. Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS)

   • Symptomer: En generell betegnelse for smerter foran i kneet, rundt og under patella (kneskålen). Smerten kan være verkende under aktivitet eller hvile. Knaselyder eller ubehag ved bevegelse av patella kan også oppstå.

   • Årsaker: Malalignment av patella kan bidra til eller forverre tilstanden, og kan skyldes svakhet i muskulatur eller biomekaniske feil.

3. Hamstringstendinopati

   • Symptomer: En kjedelig, murrende smerte eller stikkende følelse ved eller nær hamstringsinnfestningene på baksiden av kneet.

   • Årsaker: Repeterte overstrekninger av hamstrings, ofte relatert til en for høy seteposisjon eller stramme hamstringsmuskler.

Andre tilstander å vurdere

• Chondromalacia patellae: Mykning av brusk under patella, ofte forbundet med feilaktig sporing av patella.

• Senebetennelse i quadriceps: Smerte og betennelse ved patellasenen, forårsaket av overdreven belastning.

• Medialt stressyndrom: Belastning på mediale strukturer som kan oppstå ved feil pedalinnstilling eller svak kjerne- og hoftemuskulatur.

• Lateral stressyndrom: Typisk forårsaket av for stramt iliotibialbånd eller lateral drag fra quadriceps.

Viktig vurdering

Ved mistanke om røde flagg som vedvarende smerte, systemiske symptomer eller nylige traumer, bør videre undersøkelser eller henvisning til spesialist vurderes. La meg vite om du trenger utdypning av spesifikke behandlinger, biomekaniske faktorer eller forebyggende strategier!

Subjektiv undersøkelse

En grundig subjektiv undersøkelse bør inkludere følgende:

• Kronisk eller akutt tilstand: Bestem om problemet er et resultat av en plutselig skade eller langvarig overbelastning.

• Lokalisering av smerte/skade: Kartlegg nøyaktig hvor pasienten opplever smerte, og hvilken del av kneet som er påvirket (fremre, bakre, medialt, lateralt).

• Endringer i sykkelregime: Dokumenter nylige endringer i treningsrutine, inkludert:

  • Varighet av sykling.

  • Økning i antall kilometer dekket.

  • Endringer i terreng (bakker, underlag).

  • Kadens (pedaltråkk per minutt).

• Endringer i sykkelinnstilling: Undersøk om det nylig har vært endringer i:

  • Sykkeltilpasning (setehøyde, avstand mellom sete og styre, pedalinnstillinger).

  • Sykkelsko og pedal-"float" (graden av bevegelse foten har når den er festet til pedalen).

Objektiv undersøkelse

En objektiv vurdering bør inkludere følgende elementer:

1. Bike Fit-analyse

• Utfør en grundig vurdering av sykkeltilpasningen for å sikre optimal biomekanikk. Dette inkluderer justering av sete, styre, pedaler og cleats.

• Vurder bruk av sykkelsko og pedal-"float" for å identifisere potensielle avvik.

  
  

2. Muskelstyrke og -lengde i nedre kinetiske kjede

Undersøk muskelstyrke og lengde for hver region i kneet:

• Fremre knesmerter:

  • Lengde: Vurder stramhet i quadriceps, tensor fasciae latae (TFL), hoftebøyere, og bruk femoralis nervetensjonstest.

  • Styrke: Test muskelstyrken til quadriceps, inkludert vastus medialis oblique (VMO) og laterale hoder.

  • Tracking av patella: Observer patellas bevegelse under dynamiske aktiviteter.

• Bakre knesmerter:

  • Lengde: Vurder stramhet i hamstrings, TFL, glutealmuskler, gastrocnemius, soleus og bruk sciatic nervetensjonstest (slump test).

  • Styrke: Test styrken til bekkenstabilisatorer, glutealmuskler og hamstrings.

• Mediale knesmerter:

  • Lengde: Vurder stramhet i semitendinosus, semimembranosus, adduktorer, hofte- og glutealmuskler.

  • Styrke: Test styrken til bekken- og kneleddstabilisatorene.

• Laterale knesmerter:

  • Lengde: Vurder stramhet i biceps femoris, abduktorer, TFL, glutealmuskler og peronealmuskler.

  • Styrke: Test styrken til bekken- og kneleddstabilisatorene.

3. Dynamisk stabilitet i kneet

• Utfør balanseøvelser som tester kneets stabilitet og dynamisk kontroll (f.eks. balansebrett).

Denne kombinasjonen av subjektiv og objektiv undersøkelse vil gi en omfattende vurdering av syklistens kne, identifisere biomekaniske avvik, og veilede videre behandling og tilpasning. Gi beskjed dersom du ønsker hjelp med et spesifikt område, som behandlingstiltak eller forebygging!

Utfallsmål:

Flere ulike vurderingsverktøy kan brukes for å evaluere funksjon og smerte relatert til kneskader hos syklister. Noen av de vanligste verktøyene inkluderer:

1. Visual Analog Scale (VAS)

• Brukes til å vurdere smerteintensitet, hvor pasienten indikerer på en skala fra 0 til 10 hvor mye smerte de opplever (0 = ingen smerte, 10 = den verste smerten).

2. Lower Extremity Functional Scale (LEFS)

• Dette verktøyet brukes til å vurdere funksjonell evne relatert til knær og underekstremiteter. Det gir et mål på hvor godt pasienten kan utføre daglige aktiviteter og fysisk aktivitet.

3. Functional Index Questionnaire

• Pasienten besvarer følgende spørsmål for å vurdere hvordan kneskaden påvirker deres daglige aktiviteter. Spørsmålene vurderes på en skala fra 1 til 3, der 1 betyr at aktiviteten ikke er mulig, 2 betyr at den kan gjøres med problemer, og 3 betyr at den kan gjøres uten problemer. Poengsummen går fra 1 til 24, hvor 24 representerer minst påvirkning av skaden.

Spørsmål:

1. Har du eller vil du ha problemer med å gå en mil?

2. Har du problemer med å gå opp 2 trappetrinn (16 trinn)?

3. Har du problemer med å sette deg ned i huk?

4. Har du problemer med å knelende bevegelser?

5. Har du problemer med å sitte lenge med knærne bøyd i en posisjon?

6. Har du problemer med å gå opp 4 trappetrinn (32 trinn)?

7. Har du problemer med å løpe en kort distanse, for eksempel 100 meter?

8. Har du problemer med å gå en kort distanse (omtrent en byblokk)?

Poengsum:

• 1 = Umulig å utføre

• 2 = Kan gjøre med problemer

• 3 = Kan gjøre uten problemer

Fysioterapibehandling for syklistens kne

1. Vurder og korriger sykkeltilpasning (Bike Fit)

   • Sykkeltilpasning: Sørg for riktig justering av setehøyde, seteposisjon og klossjustering. Hvis justeringene er kompliserte eller utenfor din ekspertise, kan det være lurt å konsultere en spesialist på sykkeltilpasning.

   • Viktige justeringer:

     • Setehøyde: Oppretthold en knefleksjonsvinkel på 25–30° for optimal effekt og for å unngå overbelastning av knærne.

     • Klossjustering: Unngå tibial torsjon ved å sikre at foten er i en nøytral posisjon under sykling.

     • Styreposisjon: Unngå overdreven fremoverlent stilling som kan påføre ekstra belastning på knærne.

2. Behandle muskelspenning

   • Strekking: Implementer statiske, dynamiske eller proprioceptiv nevromuskulær fasilitering (PNF) strekkøvelser for stramme muskler som quadriceps, hamstrings, setemuskler og leggmuskler.

     • Utfør dynamiske strekk før sykling for å forberede musklene, og statiske strekk etter sykling for å fremme restitusjon.

   • Myofascial Release-teknikker: Bruk foam roller eller triggerpunktfrigjøring på IT-båndet, quadriceps og leggmuskler for å lindre muskelspenninger.

   • Aktiv Release-teknikk (ART): Bruk ART for å forbedre muskelens elastisitet og redusere stivhet.

3. Behandle seneproblematikk

   • Seneomsorg: Hvis det er påvist seneproblematikk (som patellar eller hamstrings tendinopati), implementer progressive belastningsøvelser tilpasset den nåværende helingsfasen.

     • Start med isometriske øvelser for å kontrollere smerte, og gå videre til isotone og plyometriske øvelser etter hvert som smerte og belastning tillater det.

4. Taping

   • Kinesiologitaping: Bruk kinesiologitape for å støtte svake eller smertefulle strukturer. Taping kan også bidra til å forbedre propriosepsjon og gi mild støtte under sykling.

   • McConnell-taping: Nyttig for å korrigere patellaens sporing og redusere smerte på forsiden av kneet.

   
   

5. Nevromuskulær trening

   • Balansetrening: Inkluder øvelser på balansebrett eller ustabile flater for å forbedre nevromuskulær kontroll og tilpasninger i leddbånd og sener.

     • Eksempler på øvelser: Stå på ett ben, dynamiske balanseøvelser eller wobble board-trening.

       
       

6. Styrking av kjernemuskulatur og setemuskler

   • Kjernestabilitet: Styrk kjernemusklene (nedre rygg, magemuskler, hoftebøyere, setemuskler) for å sikre effektiv bevegelse i underekstremitetene.

     • Eksempler: Plankevarianter, bird-dogs, dead bugs, sidebroer.

   • Setemuskulaturstyrking: Fokuser på svake setemuskler for å redusere kneadduksjon og medialt stress på kneet.

     • Øvelser: Hoftehevinger, clamshells, setebroer og laterale band walks.

       
       

7. Utdanning og progresjon

   • Utdann syklisten: Fremhev viktigheten av korrekt sykkeltilpasning og kadens. Forklar hvordan kjernemuskulatur og setemuskler bidrar til å stabilisere underekstremitetene under sykling.

   • Progresjon i sykkelregimet: Øk gradvis intensiteten og volumet for å hindre overbelastningsskader. En vanlig retningslinje er å øke sykkeldistansen eller varigheten med maks 10 % per uke.

     • Inkluder aktive hviledager for å gi musklene tid til å reparere og tilpasse seg.

       
       

8. Belastningsmonitorering

   • Selvmonitorering: Oppfordre syklisten til å føre en logg over symptomer og sykkeldatat (varighet, terreng, kadens, etc.).

   • Juster sykkelbelastningen basert på kroppens respons og sørg for tilstrekkelig restitusjon.

     
     

9. Progressiv styrkeprogram

   • Bygg styrke i quadriceps, hamstrings og leggmuskler for å støtte kneleddet.

   • Bruk lukkede kinetiske kjedeøvelser som knebøy, utfall og step-ups for å minimere stress på patellofemoralt ledd.

     • Ved å adressere de biomekaniske og fysiske kravene i sykling kan denne omfattende fysioterapeutiske tilnærmingen bidra til å lindre symptomer, forhindre tilbakefall og forbedre den totale ytelsen.

Konklusjon

Minne syklister på å lytte til kroppen sin, da den er designet for å gi signaler om noe er galt før det utvikler seg til et kronisk problem. Oppfordre til å søke hjelp tidlig og vurder seriøst en profesjonell sykkeltilpasning.

Husk også at sykling har mange helsemessige fordeler. En systematisk gjennomgang fra 2011 som undersøkte dette i detalj, konkluderte med følgende:

"Bevisene var sterke for fordeler knyttet til kondisjon, moderate for fordeler knyttet til kardiovaskulære risikofaktorer, og usikre for total dødelighet, sykelighet og dødelighet av koronar hjertesykdom, kreftrisiko samt overvekt og fedme."[12]

Kilder:

1. Bini R, Hume PA, Croft JL. Effects of bicycle saddle height on knee injury risk and cycling performance. Sports medicine. 2011 Jun 1;41(6):463-76. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21615188 ( last accessed 28.8.2019)

2. Johnston TE, Baskins TA, Koppel RV, Oliver SA, Stieber DJ, Hoglund LT. The influence of extrinsic factors on knee biomechanics during cycling: a systematic review of the literature. International journal of sports physical therapy. 2017 Dec;12(7):1023. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5717478/ (accessed 28.8.2019)

3. Clarsen, Benjamin & Krosshaug, Tron & Bahr, Roald. (2010). Overuse Injuries in Professional Road Cyclists. The American journal of sports medicine. 38. 2494-501. 10.1177/0363546510376816. Available from: https://www.researchgate.net/publication/46288399_Overuse_Injuries_in_Professional_Road_Cyclists (last accessed 29.8.2019)

4. Johnston TE, Baskins TA, Koppel RV, Oliver SA, Stieber DJ, Hoglund LT. The influence of extrinsic factors on knee biomechanics during cycling: a systematic review of the literature. International journal of sports physical therapy. 2017 Dec;12(7):1023. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5717478/ (last accessed 29.8.2019)

5. SickBiker Bike Fitting - 4 Main Knee Pain Syndromes Of Cyclists. Saddle / cleats position... Available from: https://www.youtube.com/watch?v=Xk0zaFyJXbg&app=desktop (last accessed 29.8.2019)

6.  Bini RR, Hume PA, Lanferdini FJ, Vaz MA. Effects of moving forward or backward on the saddle on knee joint forces during cycling. Physical Therapy in Sport. 2013 Feb 1;14(1):23-7. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23312729 ( last accessed 29.8.2019)

7. Bini RR, Bini AF. Potential factors associated with knee pain in cyclists: a systematic review. Open access journal of sports medicine. 2018;9:99. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5973630/ (last accessed 29.8.2019)

8. BERT M. CHESWORTHl. Validation of Outcome Measures in Patients with Patellofemoral Syndrome. JOSPT February 1989  [last accessed 30.8.2019]. Available from: https://www.jospt.org/doi/pdf/10.2519/jospt.1989.10.8.302

9. UCHealth Mountain Bike Stretches | UCHealth MTB Training Available from: https://www.youtube.com/watch?v=tGi8o3_FMc0&app=desktop (last accessed 31.8.2019)

10. Cycling Weekly Cycling knee pain: everything you need to know. Available from: https://www.cyclingweekly.com/fitness/cycling-knee-pain-everything-you-need-to-know-329957 (last accessed 31.8.2019)

11. Halson SL. Monitoring training load to understand fatigue in athletes. Sports medicine. 2014 Nov 1;44(2):139-47. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4213373/ (last accessed 31.8.2019)

12. Oja P, Titze S, Bauman A, De Geus B, Krenn P, Reger‐Nash B, Kohlberger T. Health benefits of cycling: a systematic review. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 2011 Aug;21(4):496-509. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21496106 (last accessed 1.9.2019)