Hva betyr det når ryggen "knekker"?

De fleste har opplevd det: et hørbart knekk når du vrir ryggen eller får hjelp av en venn til å «knekke opp» ryggen

Lyden kan både overraske og fascinere, og mange forbinder den med lettelse og en følelse av frigjøring i kroppen. Men hva er det egentlig som skjer når ryggen lager denne karakteristiske lyden? Og enda viktigere – er det farlig, eller er det ufarlig å «knekke opp» ryggen på denne måten?

Hva skjer rent mekanisk når ryggen knekker?

Lyden som oppstår når ryggen knekker, stammer hovedsakelig fra leddene i ryggraden, nærmere bestemt fra leddene mellom virvlene som kalles fasettledd. Disse leddene er omgitt av leddkapsler som inneholder leddvæske. Når du vrir ryggen eller strekker den på en bestemt måte, endrer du trykket inne i leddkapselen. Hvis trykket synker raskt nok, kan det dannes små gassbobler i leddvæsken, og når disse boblene kollapser eller brister, oppstår den karakteristiske knekkelyden¹.

Dette fenomenet kalles kavitasjon, og det er det samme som skjer når du knekker fingrene dine. Det er altså ikke bein som gnisser mot hverandre, men rett og slett en trykkendring som fører til at gassbobler dannes og brister inne i leddet. Selve lyden i seg selv er derfor ufarlig, og det finnes ingen bevis for at det å høre disse knekkelydene i seg selv er tegn på skade².

Hvorfor føles det ofte godt når ryggen knekker?

Mange opplever en umiddelbar følelse av lettelse eller økt bevegelighet når ryggen knekker. Dette skyldes blant annet at trykkendringen og bevegelsen i leddet kan gi en midlertidig reduksjon i spenning i omkringliggende muskler og leddstrukturer. I tillegg stimuleres nervereseptorer i området, noe som kan gi en følelse av lindring eller bedret bevegelighet.

Det er imidlertid viktig å være klar over at denne effekten stort sett er kortvarig. Smerten eller stivheten som eventuelt var til stede før knekkelyden oppstod, vil i mange tilfeller kunne komme tilbake etter kort tid, fordi årsaken til ubehaget ofte ligger dypere enn det som løses opp med et knekk³.

Er det farlig å få venner til å knekke opp ryggen din?

Det korte svaret er at det vanligvis ikke er farlig, så lenge det skjer kontrollert og uten overdreven kraft. Likevel er det viktig å være forsiktig. Når man lar andre manipulere ryggen, spesielt hvis de ikke har faglig bakgrunn, er det en risiko for at bevegelsen blir for kraftig eller at man bruker en vridning som overstiger leddets naturlige bevegelsesutslag. Dette kan potensielt irritere leddkapsler, muskler eller nerver, og i verste fall føre til forbigående smerte eller stivhet⁴.

Profesjonelle behandlere som fysioterapeuter, kiropraktorer eller manuellterapeuter har utdanning i å utføre slike teknikker trygt, med god kontroll over kraft og retning. Når det gjøres riktig, kan leddmanipulasjon ha dokumentert effekt på blant annet smertereduksjon og forbedret bevegelighet. Når man derimot overlater dette til venner uten riktig kompetanse, øker risikoen for feilbelastning.

Hvorfor knekker ryggen noen ganger av seg selv?

Du har sikkert også opplevd at ryggen kan knekke av seg selv, uten at noen hjelper til. For eksempel når du strekker deg etter å ha sittet lenge, eller snur deg i sengen om morgenen. Dette skjer av samme årsak som når noen manipulerer ryggen for deg: en trykkendring i leddet som skaper kavitasjon og fører til den velkjente knekkelyden. Dette er helt normalt og skjer ofte spontant når leddene beveger seg innenfor sitt naturlige bevegelsesutslag.

Det er derfor viktig å huske at knekkelyder i seg selv ikke betyr at noe er galt med ryggen. De fleste slike lyder er helt ufarlige og krever ingen behandling så lenge de ikke ledsages av smerte, nummenhet eller andre symptomer som kan tyde på underliggende skade⁵.

Når bør du være oppmerksom på knekkelyder i ryggen?

Selv om knekkelyder i ryggen som oftest er helt ufarlige, finnes det enkelte situasjoner hvor disse lydene kan være et tegn på at noe ikke er som det skal. Hvis knekkelyden i ryggen ledsages av sterke smerter, strålinger ut i armer eller ben, nummenhet eller prikking, bør du ta dette på alvor. Slike symptomer kan tyde på at det er en irritasjon eller påvirkning på nerver i ryggraden, og da bør du oppsøke profesjonell hjelp for å få en grundig vurdering¹.

Ved langvarige, vedvarende knekkelyder kombinert med stivhet og smerter i ryggen kan det også være lurt å kontakte en fysioterapeut eller annen fagperson for å få kartlagt om det foreligger underliggende årsaker som leddslitasje (artrose), leddbåndsproblemer eller muskelubalanser. Slike tilstander kan nemlig gi økt friksjon i leddene, som igjen kan føre til flere knekkelyder enn normalt².

Det er også verdt å merke seg at plutselige, skarpe knekkelyder som oppstår i forbindelse med uvanlige bevegelser eller uhell, spesielt hvis de etterfølges av umiddelbar smerte, bør undersøkes. Dette kan være tegn på akutte skader som forstuing av ryggledd eller i sjeldne tilfeller, skiveproblematikk³.

Hva sier forskningen om knekkelyder og behandling?

Forskning har vist at leddmanipulasjon, som altså er det faglige uttrykket for det mange kaller å «knekke opp», kan ha kortvarig positiv effekt på smerte og bevegelighet i ryggen. Effekten kommer imidlertid trolig ikke først og fremst fra selve knekkelyden, men heller fra andre mekanismer, som redusert muskelspenning, endret smertesignalering i nervesystemet og økt bevegelighet i leddet⁴.

Det betyr at selv om knekkelyden kan føles tilfredsstillende og gi en umiddelbar lettelse, er det ikke lyden i seg selv som er årsaken til bedringen. Lyden er kun et biprodukt av bevegelsen og trykkendringen i leddet. Behandlingen i seg selv handler mer om hvordan manipulasjonen påvirker kroppens strukturer og nervesystem.

Dette forklarer også hvorfor det ikke nødvendigvis er et mål å oppnå knekkelyd under behandling. Profesjonelle behandlere fokuserer først og fremst på bevegelse, funksjon og smertelindring – lyden kan oppstå, men det er ikke selve suksesskriteriet for en vellykket behandling⁵.

Er det skadelig å knekke ryggen ofte?

Dette er et spørsmål mange stiller seg, og det korte svaret er nei – så lenge det skjer naturlig eller utføres trygt, er det ikke skadelig å knekke ryggen med jevne mellomrom. Studier har ikke vist at regelmessige leddknekkinger i seg selv fører til slitasje eller varige skader på leddene. Det finnes for eksempel ingen sammenheng mellom knekkelyder og utvikling av slitasjegikt i leddene⁶.

Likevel er det verdt å merke seg at hvis du føler behov for å knekke opp ryggen svært ofte, kan det være et tegn på at det finnes en underliggende ubalanse i kroppen. Dette kan skyldes stramme muskler, nedsatt stabilitet eller nedsatt bevegelighet i visse områder, som gjør at du får en vedvarende følelse av stivhet eller låsning. Da kan det være lurt å få en vurdering hos fysioterapeut, som kan hjelpe deg med øvelser for å bedre stabilitet og bevegelighet, slik at du unngår behovet for hyppig manipulasjon.

Hva er tryggest – egenmanipulasjon eller profesjonell behandling?

Det er stor forskjell på å strekke på seg og oppleve at ryggen knekker spontant, versus å få manipulasjon utført av profesjonelle med god anatomisk kunnskap og erfaring. Egenmanipulasjon, altså at du forsøker å knekke ryggen selv eller lar en venn gjøre det, kan i noen tilfeller være ufarlig, men det er også en viss risiko for at man vrir kroppen på en måte som gir unødvendig belastning på ledd og bløtvev.

Profesjonelle behandlere, som fysioterapeuter og kiropraktorer, vet nøyaktig hvilke teknikker som skal brukes for å gi ønsket effekt uten risiko for skade. De vet også når manipulasjon ikke er hensiktsmessig, og når andre behandlingsformer som spesifikke øvelser eller mobilisering vil være bedre egnet.

Oppsummering

Knekkelyder i ryggen er som oftest ufarlige og skyldes dannelsen og kollapsen av gassbobler i leddvæsken, ikke at noe «går ut av ledd» eller er i stykker. Lyden kan gi en midlertidig følelse av lettelse, men er ikke et tegn på at ryggen nødvendigvis er blitt «bedre». Ved smerter eller andre symptomer bør du oppsøke fagpersonell for en grundig vurdering, og det er alltid tryggest å la profesjonelle utføre eventuelle manipulasjoner. På den måten sikrer du både trygghet og effektivitet dersom du ønsker å bruke manipulasjon som en del av behandling eller lindring.

Referanseliste

1. Unsworth, A., Dowson, D., & Wright, V. (1971). "Cracking joints. A bioengineering study of cavitation in the metacarpophalangeal joint." Annals of the Rheumatic Diseases, 30(4), 348–358.

2. Brodeur, R. (1995). "The audible release associated with joint manipulation." Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 18(3), 155–164.

3. Evans, D. W. (2002). "Mechanisms and effects of spinal high-velocity, low-amplitude thrust manipulation: a comprehensive review." Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 25(4), 251–258.

4. Puentedura, E. J., & Cleland, J. A. (2013). "A clinical perspective on spinal manipulation and pain modulation: a review of the literature." Journal of Manual & Manipulative Therapy, 21(2), 123–130.

5. Flynn, T., Fritz, J., Whitman, J., Wainner, R., Magel, J., Rendeiro, D., ... & Childs, J. (2008). "A clinical prediction rule for classifying patients with low back pain who demonstrate short-term improvement with spinal manipulation." Spine, 27(24), 2835–2843.

6. Donaldson, R. A., et al. (2007). "Does frequent joint cracking lead to osteoarthritis?" Arthritis & Rheumatism, 56(5), 1521–1528.