Hoovers Tegn
- Fysiobasen
- 6. feb.
- 3 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Hoover’s tegn er en klinisk test som brukes for å skille funksjonell pareser (uten nevrologisk patologi) fra organiske pareser (med identifiserbar nevrologisk årsak)[1].
Testen ble først beskrevet av Dr. Charles Franklin Hoover i 1908 som en enkel metode for å identifisere funksjonell svakhet i underekstremitetene[2]. Den er også brukt som en del av vurderingen ved funksjonelle nevrologiske forstyrrelser (FND), lumbosakral radikulopati, ischias og protrudert intervertebralskive[3].

Testprosedyre
Prinsipp:
Hoover’s tegn bygger på krysset ekstensjonsrefleks, hvor fleksjon av én hofte naturlig fører til ekstensjon av den kontralaterale hoften[4].
Utførelse:
Pasienten ligger i ryggleie (supine stilling) på undersøkelsesbenken.
Undersøkeren plasserer hendene under pasientens hæler for å registrere trykkendringer.
Pasienten instrueres til å presse hælene ned mot undersøkelsesbenken.
Ved organisk parese vil det fortsatt være trykk på den affiserte siden.
Pasienten bes deretter løfte den ikke-paretiske benet mot motstand fra terapeuten.
Ved funksjonell parese vil det ikke føles trykk fra den affiserte hælen, fordi pasienten ikke genererer ubevisst mottrykkskraft.
Hvis det derimot føles trykk under den paretiske hælen, er testen positiv for funksjonell svakhet[7].
Tolkning av funn
Positiv test: Indikerer funksjonell svakhet – trykk fra paretisk hæl observeres når det friske benet løftes, men ikke under direkte testing av den paretiske siden.
Negativ test: Indikerer organisk pareser – trykket på undersøkelsesbenken forblir konstant.
Diskusjon og begrensninger
Selv om Hoover’s tegn er et nyttig verktøy, finnes det potensielle feilkilder:
🔹 Falske positive resultater kan oppstå ved[12]:
Smerte i affisert hofte, som gir større svakhet ved direkte testing.
Pasienter med organisk sykdom som overdriver svakhet for å "bevise" sin tilstand.
Kortikal neglekt, hvor funksjonell svekkelse kan oppstå til tross for intakt muskelkraft.
Nevrologiske sykdommer, som multippel sklerose, kan i sjeldne tilfeller gi en positiv test.
🔹 Falske negative resultater kan oppstå hvis:
Pasienten har bilaterale symptomer.
Pasienten ikke aktiverer hoftefleksjonen riktig på den friske siden.
Hoover’s tegn i overekstremitetene
Hoover beskrev også et lignende fenomen i armene – "komplementær opposisjon":
Ved testing av fleksjon i én arm mot motstand, vil en person med funksjonell parese ufrivillig ekstendere den andre armen.
Ved testing av skulderadduksjon i én arm, vil personer med funksjonell parese i den motsatte armen ufrivillig addusere denne[12].
Nyere utvidelser av testen: "Kontralateralt knesign"
En nyere variant, "kontralateralt knesign", bygger på samme prinsipp som Hoover’s test.
Brukes for å identifisere funksjonell parese av kneekstensjon ved å teste automatisk ekstensjon i det motsatte benet[13].
Vitenskapelig evidens
Moderat sensitivitet (63 %) og høy spesifisitet (100 %) for funksjonell svakhet[12].
McWhirter et al. fant at Hoover’s tegn kan være nyttig ved mistanke om funksjonell svakhet etter mistenkt hjerneslag[12].
Studier viser at Hoover’s tegn og hofteabduksjonstesten er sensitive og spesifikke tester for FND[11].
Konklusjon
Hoover’s tegn er en enkel og pålitelig test for å skille funksjonell fra organisk pareser. Den har høy spesifisitet, men moderat sensitivitet, og bør brukes i kombinasjon med andre kliniske tester.
Kilder
Koehler, P.J., Okun, M.S. (2004). Important observations prior to the description of the Hoover sign. Historical Neurology. 63: 1693-1697.
Larner, A.J. (2001). A Dictionary of Neurological Signs. Springer.
Ziv, I., Djaldetti, R., Zoldan, J., Avraham, M., Melamed, E. (1998). Diagnosis of "non-organic" limb paresis by a novel objective motor assessment: The quantitative Hoover's test. Journal of Neurology, 245: 797-802.
Shams T, Ashraf F, DeGeorgia M. Charles Franklin Hoover and the Hoover Sign (P04. 006). Neurology Apr 2012 78:1
ARIEFF AJ, TIGAY EL, KURTZ JF, LARMON WA. The Hoover Sign: An Objective-Sign of Pain and/or Weakness in the Back or Lower Extremities. Archives of Neurology. 1961 Dec 1;5(6):673-8.
1. Koehler PJ, Okun MS. Important observations prior to the description of the Hoover sign. Neurology. 2004;63(9):1693–7.
Hoover CF. A NEW SIGN FOR THE DETECTION OF MALINGERING AND FUNCTIONAL PARESIS OF THE LOWER EXTREMITIES. Journal of the American Medical Association. 1908;LI(9):746–7.
Cock HR, Edwards MJ. Functional neurological disorders: acute presentations and management. Clin Med (Lond). 2018 Oct;18(5):414-417. doi: 10.7861/clinmedicine.18-5-414. PMID: 30287439; PMCID: PMC6334101.
Kaufman, D.M. (2007). Clinical neurology for psychiatrists: 6th edition. Elsevier Health Sciences. p. 20.
online video, http://www.youtube.com/watch?v=F4Fk_ZzCX6A, last accessed 6/2/2009
Clinically Relevant Technologies, http://www.youtube.com/watch?v=QqQuPL36loM, last accessed May 2011
Ercoli T, Stone J. False Positive Hoover's Sign in Apraxia. Movement disorders clinical practice (Hoboken, NJ). 2020;7(5):567–8.
Ercoli, T. and Stone, J. . False Positive Hoover’s Sign in Apraxia. Movement Disorders Clinical Practice. 2020;7(5):567–568.
Mehndiratta MM, Kumar M, Nayak R, Garg H, Pandey S. Hoover's sign: Clinical relevance in Neurology. Journal of postgraduate medicine. 2014 Jul 1;60(3):297.
Brigo F. Contralateral knee sign: an extension of the Hoover's sign to unveil functional paralysis of knee extension. Neurological sciences. 2023;44(9):3351–2.
McWhirter, Laura, et al. "Hoover's sign for the diagnosis of functional weakness: a prospective unblinded cohort study in patients with suspected stroke." Journal of psychosomatic research 71.6 (2011): 384-386.