Hoovers Tegn

Hoover’s tegn er en klinisk test som brukes for å skille funksjonell pareser (uten nevrologisk patologi) fra organiske pareser (med identifiserbar nevrologisk årsak)[1].

Testen ble først beskrevet av Dr. Charles Franklin Hoover i 1908 som en enkel metode for å identifisere funksjonell svakhet i underekstremitetene[2]. Den er også brukt som en del av vurderingen ved funksjonelle nevrologiske forstyrrelser (FND), lumbosakral radikulopati, ischias og protrudert intervertebralskive[3].

Testprosedyre

Prinsipp:

Hoover’s tegn bygger på krysset ekstensjonsrefleks, hvor fleksjon av én hofte naturlig fører til ekstensjon av den kontralaterale hoften[4].

Utførelse:

1. Pasienten ligger i ryggleie (supine stilling) på undersøkelsesbenken.

2. Undersøkeren plasserer hendene under pasientens hæler for å registrere trykkendringer.

3. Pasienten instrueres til å presse hælene ned mot undersøkelsesbenken.

   • Ved organisk parese vil det fortsatt være trykk på den affiserte siden.

4. Pasienten bes deretter løfte den ikke-paretiske benet mot motstand fra terapeuten.

   • Ved funksjonell parese vil det ikke føles trykk fra den affiserte hælen, fordi pasienten ikke genererer ubevisst mottrykkskraft.

   • Hvis det derimot føles trykk under den paretiske hælen, er testen positiv for funksjonell svakhet[7].

Tolkning av funn

• Positiv test: Indikerer funksjonell svakhet – trykk fra paretisk hæl observeres når det friske benet løftes, men ikke under direkte testing av den paretiske siden.

• Negativ test: Indikerer organisk pareser – trykket på undersøkelsesbenken forblir konstant.

  
  

Diskusjon og begrensninger

Selv om Hoover’s tegn er et nyttig verktøy, finnes det potensielle feilkilder:

🔹 Falske positive resultater kan oppstå ved[12]:

• Smerte i affisert hofte, som gir større svakhet ved direkte testing.

• Pasienter med organisk sykdom som overdriver svakhet for å "bevise" sin tilstand.

• Kortikal neglekt, hvor funksjonell svekkelse kan oppstå til tross for intakt muskelkraft.

• Nevrologiske sykdommer, som multippel sklerose, kan i sjeldne tilfeller gi en positiv test.

🔹 Falske negative resultater kan oppstå hvis:

• Pasienten har bilaterale symptomer.

• Pasienten ikke aktiverer hoftefleksjonen riktig på den friske siden.

  
  

Hoover’s tegn i overekstremitetene

Hoover beskrev også et lignende fenomen i armene – "komplementær opposisjon":

• Ved testing av fleksjon i én arm mot motstand, vil en person med funksjonell parese ufrivillig ekstendere den andre armen.

• Ved testing av skulderadduksjon i én arm, vil personer med funksjonell parese i den motsatte armen ufrivillig addusere denne[12].

  
  

Nyere utvidelser av testen: "Kontralateralt knesign"

En nyere variant, "kontralateralt knesign", bygger på samme prinsipp som Hoover’s test.

• Brukes for å identifisere funksjonell parese av kneekstensjon ved å teste automatisk ekstensjon i det motsatte benet[13].

  
  

Vitenskapelig evidens

• Moderat sensitivitet (63 %) og høy spesifisitet (100 %) for funksjonell svakhet[12].

• McWhirter et al. fant at Hoover’s tegn kan være nyttig ved mistanke om funksjonell svakhet etter mistenkt hjerneslag[12].

• Studier viser at Hoover’s tegn og hofteabduksjonstesten er sensitive og spesifikke tester for FND[11].

  
  

Konklusjon

Hoover’s tegn er en enkel og pålitelig test for å skille funksjonell fra organisk pareser. Den har høy spesifisitet, men moderat sensitivitet, og bør brukes i kombinasjon med andre kliniske tester.

Kilder

1. Koehler, P.J., Okun, M.S. (2004). Important observations prior to the description of the Hoover sign.  Historical Neurology. 63: 1693-1697.

2. Larner, A.J. (2001). A Dictionary of Neurological Signs. Springer.

3. Ziv, I., Djaldetti, R., Zoldan, J., Avraham, M., Melamed, E. (1998). Diagnosis of "non-organic" limb paresis by a novel objective motor assessment: The quantitative Hoover's test. Journal of Neurology, 245: 797-802.

4. Shams T, Ashraf F, DeGeorgia M. Charles Franklin Hoover and the Hoover Sign (P04. 006). Neurology Apr 2012 78:1

5. ARIEFF AJ, TIGAY EL, KURTZ JF, LARMON WA. The Hoover Sign: An Objective-Sign of Pain and/or Weakness in the Back or Lower Extremities. Archives of Neurology. 1961 Dec 1;5(6):673-8.

6. 1. Koehler PJ, Okun MS. Important observations prior to the description of the Hoover sign. Neurology. 2004;63(9):1693–7.

7. Hoover CF. A NEW SIGN FOR THE DETECTION OF MALINGERING AND FUNCTIONAL PARESIS OF THE LOWER EXTREMITIES. Journal of the American Medical Association. 1908;LI(9):746–7.  

8. Cock HR, Edwards MJ. Functional neurological disorders: acute presentations and management. Clin Med (Lond). 2018 Oct;18(5):414-417. doi: 10.7861/clinmedicine.18-5-414. PMID: 30287439; PMCID: PMC6334101.

9. Kaufman, D.M. (2007). Clinical neurology for psychiatrists: 6th edition. Elsevier Health Sciences. p. 20.

10. online video, http://www.youtube.com/watch?v=F4Fk_ZzCX6A, last accessed 6/2/2009

11. Clinically Relevant Technologies, http://www.youtube.com/watch?v=QqQuPL36loM, last accessed May 2011

12. Ercoli T, Stone J. False Positive Hoover's Sign in Apraxia. Movement disorders clinical practice (Hoboken, NJ). 2020;7(5):567–8.  

13. Ercoli, T. and Stone, J. . False Positive Hoover’s Sign in Apraxia. Movement Disorders Clinical Practice. 2020;7(5):567–568.

14. Mehndiratta MM, Kumar M, Nayak R, Garg H, Pandey S. Hoover's sign: Clinical relevance in Neurology. Journal of postgraduate medicine. 2014 Jul 1;60(3):297.

15. Brigo F. Contralateral knee sign: an extension of the Hoover's sign to unveil functional paralysis of knee extension. Neurological sciences. 2023;44(9):3351–2.

16. McWhirter, Laura, et al. "Hoover's sign for the diagnosis of functional weakness: a prospective unblinded cohort study in patients with suspected stroke." Journal of psychosomatic research 71.6 (2011): 384-386.