Hara-testen: En helhetlig vurdering av skulderfunksjon hos kastere

Mange baseballspillere er ikke klar over hva som begrenser deres evne til å kaste. For å oppdage fysiske avvik må spillere være bevisste på unormale funn i egne skuldre[1]. Hara-testen er utviklet for å vurdere avvik i den øvre ekstremitetens kinetiske kjede som kan føre til skuldersmerter hos utøvere med kasteproblemer[2][3].

Testen består av 11 spesifikke fysiske undersøkelser relatert til scapula- og humerusbevegelser. Disse vurderingene kombineres med røntgen- og ultralydundersøkelser for å forbedre diagnostisk nøyaktighet. En systematisk undersøkelse basert på fysiske tester gir et mer presist bilde av en spillers helsetilstand enn kun bildediagnostikk alene.

Testkomponenter

1. Scapula Spine Distance (SSD)

Måler avstanden mellom mediale kant av scapula-spina og thorakal columna i nøytral posisjon.
Referansepunktet er nærmeste spinosus-prosess.
Unormalt funn: En forskjell på mer enn 1,0 cm mellom venstre og høyre side.

2. Combined Abduction Test (CAT)

Vurderer posterior skulderstramhet.
Undersøkeren fikserer scapula for å forhindre bevegelse og fører humerus passivt i abduksjon.
Unormalt funn: Overarmen når ikke hodet under abduksjon.

3. Horizontal Flexion Test (HFT)

Tester posterior stramhet i skulderleddet.
Utføres med scapula fiksert, hvor humerus føres passivt i horisontal fleksjon.
Unormalt funn: Pasienten kan ikke nå skulderen på motsatt side eller røre underlaget.

4. Muskeltesting av infraspinatus (ISP), supraspinatus (SSP) og subscapularis (SSC)

Rotatorcuff-funksjonen evalueres gjennom manuel muskeltesting (0-5 skala).
Testmetoder:
- Abduksjonsstyrke testes i "full can"-posisjon (tommel opp).
- Ekstern rotasjon testes med armen plassert bak ryggen.
- Elbow Extension Test og Elbow Push Test brukes for å vurdere styrkeforskjeller.
Unormalt funn: Muskelstyrken på kastearmen er lavere enn ikke-dominant side.

5. Elbow Push Test (EPT)

Tester scapula-stabilisatorer.
Pasienten griper motsatt albue og skyver fremover med maksimal kraft.
Undersøkeren gir motstand og vurderer asymmetri eller svakhet.

6. Elbow Extension Test (EET)

Tester tricepsstyrke ved auto-ekstensjon fra 100° albuefleksjon.
Unormalt funn: Svakhet eller smerte i kastarmen.

7. Capsular Laxity Test

Vurderer leddkapsellaksitet ved bruk av:
- Load-and-shift-test (anterior, posterior og inferior retning).
- Apprehension- og relokasjonstest for anterior instabilitet.
Unormalt funn: Økt laksitet på kastarmen eller en følelse av skulderinstabilitet.

8. Subacromial Impingement Test

Kombinerer Neer-, Hawkins- og Yocum-tester for å vurdere impingement[12][13].
Unormalt funn: Pasienten opplever smerte under testene.

9. Hyper External Rotation Test (HERT)

Evaluering av:
- Peel-back-mekanisme i superior labrum[14][15][16].
- Patologisk intern impingement[17][18][19].
Utføres med 90° abduksjon og 90° albuefleksjon.
Unormalt funn: Pasienten opplever smerte når undersøkeren påfører ekstern rotasjon.

Poengsystem og klinisk relevans

Hara-testen evalueres med maksimal poengsum på 11 (ingen abnormaliteter). Lavere score indikerer større sannsynlighet for skulderpatologi eller kinetiske kjedeforstyrrelser hos kastere.

Begrensninger:

Det finnes begrenset evidens for testens diagnostiske presisjon, da den er relativt ny[2].
Foreløpig mangler store valideringsstudier som kan bekrefte eller avkrefte testens nytteverdi.

Til tross for begrenset evidens, brukes Hara-testen i klinisk praksis for å avdekke biomekaniske problemer som kan påvirke skuldre hos kastutøvere.