Hamstring strekk
- Fysiobasen
- 1. feb.
- 17 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Hamstringskader oppstår som følge av rask og omfattende sammentrekning eller voldsom strekk av hamstringsmuskulaturen, noe som skaper høy mekanisk belastning.¹ Skaden presenterer seg vanligvis som plutselig smerte i bakre lår på grunn av fiberbrudd i hamstringsmuskulaturen, uten ytre kontakt mot låret.²
Sammendrag
Hamstringskader er vanlige i idretter med dynamisk karakter som sprint, hopping og kontaktsporter, samt rekreasjonssporter. Skader oppstår som resultat av rask og omfattende sammentrekning eller voldsom strekk av hamstringsmuskulaturen, som skaper høy mekanisk belastning. Skaden presenterer seg vanligvis som plutselig smerte i bakre lår, uten ytre kontakt med låret. Hamstringsmuskulaturen består av tre muskler: biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus, og skader kan inndeles i akutte, overbelastnings- og kroniske tilbakevendende skader. Årsakene til hamstringskader er ofte relatert til musklens biomekanikk, inkludert muskelspindler og koordinasjonsfeil. Risikofaktorer inkluderer alder, tidligere skader, muskel-fleksibilitet, og nevrologiske faktorer. Hamstringskader er delt inn i tre grader basert på omfanget av skaden: mild, moderat og alvorlig. Kliniske tester og bildediagnostikk som MR og ultralyd brukes til å bekrefte diagnosen og vurdere skadens alvorlighetsgrad. Behandlingen inkluderer eksentriske øvelser, progressiv trening og tilpassede rehabiliteringsprogrammer. Kirurgisk intervensjon er sjelden nødvendig, men kan vurderes ved fullstendig ruptur.
Årsaker
Hamstringskader er vanlige i idretter med dynamisk karakter som:
Sprint, hopping og kontaktsporter som:
Australsk fotball (AFL).
Amerikansk fotball.
Fotball (soccer), hvor det er den hyppigste skadetypen.¹
Rekreasjonssporter:
Skader kan også oppstå i aktiviteter som vannski og okseridning, hvor kneet blir kraftig strukket ved skade.
Klassifisering av hamstringskader
Akutt skade:
Resultat av et traumatisk hendelse som forårsaker plutselig smerte.
Overbelastning:
Skyldes gradvis økende treningsbelastning over tid.
Kronisk eller tilbakevendende skade:
Oppstår på grunn av gjentatte skader som følge av redusert funksjon og utilstrekkelig tilheling.³
Anatomi
Hamstrings består av tre muskler:
Biceps femoris (to hodet muskelen):
Ansvarlig for lateral bevegelse og stabilitet.
Semitendinosus:
Viktig for medial stabilitet.
Semimembranosus:
Bidrar til fleksjon og rotasjon av kneet.⁴
For mer detaljer om hamstrings anatomi, kan du lese dedikerte artikler om emnet.
Hamstringskader er en av de vanligste muskulære skadetypene i idrett, og en detaljert forståelse av årsaker, klassifisering og anatomi er avgjørende for å etablere effektive behandlings- og rehabiliteringsstrategier.
Hamstringskade
Hamstringskader oppstår som følge av en rask og kraftig sammentrekning eller voldsom strekk i hamstringsmuskulaturen, noe som gir høy mekanisk belastning.¹ Denne typen skade gir vanligvis plutselig smerte i bakre del av låret på grunn av fiberbrudd i hamstringsmuskulaturen, uten ytre kontakt med låret.²
Årsaker og risikofaktorer
Hamstringskader er spesielt vanlige i idretter med dynamisk karakter som:
Sprint og hopp.
Kontaktsporter, inkludert:
Australsk fotball (AFL).
Amerikansk fotball.
Fotball (soccer), hvor det er den mest hyppige skadetypen.¹
Rekreasjonssporter:
Skader kan oppstå i aktiviteter som vannski og okseridning, hvor kneet blir kraftig strukket under skade.
Klassifisering av hamstringskader
Akutte skader:
Skyldes en plutselig, traumatisk hendelse som fører til øyeblikkelig smerte.
Overbelastningsskader:
Oppstår som følge av langvarig, overdreven treningsbelastning.
Kroniske eller tilbakevendende skader:
Oppstår på grunn av redusert funksjon og utilstrekkelig tilheling etter tidligere skader.³
Epidemiologi og etiologi for hamstringskader
Årsaken til en hamstringskade er ofte kompleks og vanskelig å fastslå. Skaden oppstår vanligvis i situasjoner der musklene er under maksimal spenning og lengde, spesielt under løpsbevegelser.
Biomekanikk og årsaksforhold
Kritisk fase: Andre halvdel av svingfasen:
I denne fasen er hamstringsmuskulaturen på sitt største strekk.
De kontraherer eksentrisk for å bremse hoftefleksjon og forlenge underbenet.⁶
Muskelspindlene i hamstrings når sitt aktivitetstopp, og det kreves:
Sterk sammentrekning av hamstrings.
Samtidig avslapning av quadriceps.⁷
Koordinasjonssvikt:
Ifølge "Klafs og Arnheim" kan svikt i koordinasjonen mellom disse antagonistiske musklene føre til at hamstringsmuskulaturen rives.⁷
Utsatte muskelgrupper
Biceps femoris:
Utsatt for størst muskel-sene-strekk under høyhastighetsløping.
Dette gjør den mer sårbar for skade enn semitendinosus og semimembranosus.⁸
Risikofaktorer for hamstringskader
En rekke predisponerende faktorer kan øke sannsynligheten for hamstringskader. Disse faktorene inkluderer både indre (intrinsiske) og ytre (ekstrinsiske) risikoelementer som påvirker muskelens biomekanikk og funksjon.⁹
Hovedrisikofaktorer
Alder:
Eldre utøvere har økt risiko grunnet redusert muskelelastisitet og styrke.⁹
Tidligere skader:
Historikk med hamstringskader, leggskader eller vesentlige kneskader øker risikoen.⁹
Osteitis pubis og lumbale ryggradsabnormaliteter er også assosiert med økt skadeforekomst.
Muskel-fleksibilitet og balanse:
Begrenset fleksibilitet i hamstrings.¹⁰
Økt fleksibilitet i quadriceps er funnet å være omvendt korrelert med forekomst av hamstringskader i noen studier.
Stramme hoftebøyere kan føre til økt belastning på hamstrings.¹¹
Nevrologiske faktorer:
Koordinasjonsproblemer i biceps femoris kan skyldes dens doble nervetilførsel, noe som kan forårsake uorganiserte sammentrekninger.⁹
Biomekaniske faktorer
Lengdeendringer under aktivitet:
Under løping og spark strekker hamstrings seg samtidig som hoften flekteres og kneet ekstenderes, noe som kan overstige musklenes mekaniske grense.¹³
Mikroskopisk muskelskade kan akkumuleres over tid.
Variasjon i muskelarkitektur:
Kort hode av biceps femoris (BFS):
Har lengre fascikler som gir større muskelelastisitet og reduserer risikoen for overstrekk.
Langt hode av biceps femoris (BFL):
Kortere fascikler og større tverrsnittsareal, noe som gjør den mer utsatt for skade.
Forovervendt bekkenhelling:
Økt anterior tilt av bekkenet plasserer hamstrings i en konstant forlenget posisjon, noe som kan øke risikoen for skade.¹⁴
Andre risikofaktorer
Redusert kjernestabilitet: Svekket evne til å kontrollere bekken og korsrygg kan øke risikoen.
Økt tretthet: Trøtte muskler er mindre i stand til å tåle mekanisk stress.
Genetiske polymorfismer:
Visse genvariasjoner, som IGF2 og CCL2 (allelen GG), kan øke sårbarheten for alvorlige skader.
Ugunstige treningsmetoder:
Øvelser som rette benløft og mageøvelser med strake ben kan forsterke lordose og bidra til skade.¹²
Egenskaper og klinisk presentasjon av hamstringskade
Hamstringskade kjennetegnes av plutselig smerte, som kan variere fra mild til alvorlig, i bakre del av låret. Mange pasienter beskriver også en følelse av "popping" eller riving i muskulaturen.¹⁵ Symptomer som hevelse og blåmerker kan oppstå, men ofte først flere dager etter skaden. Mer sjeldne symptomer inkluderer nummenhet, prikking og svakhet i den distale delen av beinet, noe som kan indikere irritasjon av isjiasnerven og krever videre utredning. Ved komplekse skader, som avulsjonsskader eller fullstendige brudd, kan det oppstå større hematomer eller arrvev.
Vanlige symptomer
Smerte og ømhet.
Tap av bevegelse.
Redusert styrke ved isometrisk kontraksjon.
Forkortet lengde av hamstringsmuskulaturen.
Gradering av hamstringskader
Hamstringskader deles inn i tre grader basert på omfanget av skade og påvirkning på muskelfunksjon.
Grad 1 (mild skade):
Kun noen få muskelfibre er skadet eller revet.
Symptomer:
Stivhet i bakre del av låret.
Pasienten kan gå normalt.
Liten hevelse kan være til stede, men knebøyning forblir normal.
Smerte og ømhet oppstår ofte dagen etter skaden.¹⁶ ¹⁷
Grad 2 (moderat skade):
Cirka halvparten av muskelfibrene er revet.
Symptomer:
Akutt smerte og hevelse.
Redusert funksjon og vanskeligheter med å gå.
Smerte kan utløses ved trykk på muskulaturen eller motstand ved knebøyning.¹⁶ ¹⁷
Grad 3 (alvorlig skade):
Mer enn halvparten av muskelfibrene, eller hele muskelen, er revet.
Symptomer:
Kraftig hevelse og intens smerte.
Total tap av muskelens funksjon.
Betydelig svakhet og eventuell skade på både muskelbuken og senen.¹⁶ ¹⁷
Differensialdiagnoser ved hamstringskade
Når en pasient presenterer med smerter i bakre del av låret, må fysioterapeuten vurdere andre potensielle årsaker for å skille mellom ulike skader og tilstander. Flere tilstander kan gi lignende symptomer som hamstringskader, og grundig klinisk undersøkelse kombinert med spesifikke tester og eventuelt bildediagnostikk er avgjørende.
Differensialdiagnoser
Muskulære skader og betennelser:
Adduktorskader (f.eks. M. Gracilis, M. Adductor Magnus og Longus):
Kan forveksles med hamstringskader grunnet anatomisk nærhet.
Hamstrings tendinitt:
Inflammatorisk tilstand i hamstringssener.
Ischial bursitt:
Betennelse i bursa over ischialtuberøsiteten, som kan gi lignende smertebilde.
Nervøse årsaker:
Isjias:
Strålesmerter langs isjiasnerven kan gi smerter i bakre lår.
Piriformissyndrom:
Klem av isjiasnerven av M. Piriformis kan føre til lignende symptomer.
Lumbosakral referert smertesyndrom:
Smerter som stammer fra lumbalryggen, ofte uten spesifikke muskulære skader.
Nedsatt mobilitet av isjiasnerven:
Nervetensjon kan være en primær kilde til smerte uten noen muskelrelatert skade.
Andre skader og tilstander:
Avulsjonsskade:
Ofte assosiert med akutt, intens smerte og funksjonstap.
Apofysitt:
Smerte ved ischialtuberøsiteten, spesielt hos unge idrettsutøvere.
Sakroiliakaledddysfunksjon:
Smerter som kan forveksles med hamstringsrelaterte plager.
Korsbåndsskade (posterior cruciate ligament):
Kan gi smerter i bakre kneområdet.
Popliteusmuskelbelastning:
Kan gi smerter i bakre del av kneet.
Tendinitt i gastrocnemius:
Betennelse ved muskelens festeområde.
Ledd- og ryggrelaterte tilstander:
Lumbalrygglidelser:
Diskpatologi eller andre rygglidelser som gir referert smerte til låret.
Lesjoner i øvre tibiofibularledd:
Kan gi lokalisert smerte som forveksles med hamstringskader.
Diagnostisk tilnærming
Klinisk undersøkelse:
Vurder smerte, ømhet, bevegelighet og styrke.
Differensier ved hjelp av spesifikke tester som nervemobilitetstester og funksjonelle bevegelser.
Bildediagnostikk:
Ultralyd eller MR:
Kan bekrefte muskel- eller seneskade og utelukke andre strukturelle årsaker.
Funksjonelle tester:
Evaluer isometrisk kontraksjon og bevegelsesmønstre for å identifisere spesifikke skader.
Diagnostiske prosedyrer for hamstringskader
Diagnostisering av hamstringskader er ofte basert på pasientens beskrivelse av skadehendelsen og en grundig klinisk undersøkelse. Ved usikkerhet kan bildediagnostikk benyttes for å bekrefte diagnosen og utelukke andre mulige årsaker til smerte.
Primær vurdering
Anamnese:
Pasienten beskriver ofte en spesifikk hendelse som utløste skaden, som plutselig smerte under en rask aktivitet.
Viktig å spørre om tidligere skader eller andre symptomer som kan indikere differensialdiagnoser.
Klinisk undersøkelse:
Evaluering av smerte, ømhet, muskelstyrke og bevegelsesutslag.
Palpasjon av det berørte området for å identifisere hevelse, hematom eller strukturelle avvik.
Bildediagnostikk
Når klinisk undersøkelse ikke gir en entydig diagnose, kan følgende bildemetoder brukes:
Røntgen:
Nyttig for å skille mellom muskulære årsaker (f.eks. muskelstrekk) og benrelaterte lidelser (f.eks. stressfraktur).¹⁶
Ultralyd (US):
En kostnadseffektiv metode som tillater dynamisk avbildning av muskler.
Krever en erfaren kliniker for nøyaktig tolkning.
Effektiv for å identifisere akutte skader som fiberbrudd.¹⁶ ¹⁸
Magnetisk resonanstomografi (MRI):
Gir en detaljert fremstilling av muskelskader og er svært nyttig for å vurdere:
Funksjonelle skader uten makroskopisk fiberbrudd.
Strukturelle skader med makroskopisk fiberbrudd, ofte lokalisert i den muskulo-seneovergangen, som er en biomekanisk svakhet.¹⁹
Viktig å merke seg:
Økt signalintensitet på MRI etter skade er ikke alltid nødvendig for vellykket retur til aktivitet.²⁰
Indirekte og direkte skader
Direkte traumer:
Fysisk påvirkning som forårsaker skade.
Indirekte traumer:
Funksjonelle skader:
Ingen makroskopisk fiberbrudd.
Årsaker inkluderer overbelastning eller nevromuskulære forstyrrelser.
Strukturelle skader:
Makroskopisk fiberbrudd, ofte på muskulo-seneovergangen.
Klassifikasjon av hamstringskader
Hamstringskader kan deles inn i direkte og indirekte skader basert på mekanismen som forårsaket skaden. Indirekte skader deles ytterligere inn i funksjonelle og strukturelle skader, med spesifikke egenskaper definert klinisk og gjennom MR-undersøkelser.
Typer av skader
Direkte skader
Kontusjon:
Definisjon: Stump skade fra eksterne faktorer, med intakt muskelvev.
MR: Hematom synlig, men muskelvevet er intakt.
Lacerasjon:
Definisjon: Stump skade fra eksterne faktorer med muskelruptur.
MR: Hematom og tydelig ruptur av muskelfibre.
Indirekte skader: Funksjonelle
Type 1A: Trøtthetsindusert muskeltilstand:
Symptomer: Muskelstivhet uten makroskopisk skade.
MR: Normal eller negativ.
Type 1B: Forsinket muskelømhet (DOMS):
Symptomer: Akutte inflammatoriske smerter.
MR: Normal eller negativ.
Type 2A: Nevromuskulær lidelse relatert til rygg:
Symptomer: Økt muskeltonus på grunn av nevrologiske lidelser.
MR: Normalt bilde eller isolert ødem.
Type 2B: Muskelrelatert nevromuskulær lidelse:
Symptomer: Økt muskeltonus grunnet endret nevromuskulær kontroll.
MR: Normalt bilde eller isolert ødem.
Indirekte skader: Strukturelle
Type 3A: Mindre delvis muskelruptur:
Definisjon: Fiberbrudd som involverer et lite område av maksimal muskelbredde.
MR: Lokalisert fiberbrudd med isolert ødem.
Type 3B: Moderat delvis muskelruptur:
Definisjon: Fiberbrudd som involverer et moderat område av maksimal muskelbredde.
MR: Større fiberbrudd med ødem.
Type 4: Subtotal eller total muskelruptur med avulsjon:
Definisjon: Komplett involvering av hele muskelens diameter, med muskelfiberdefekt og tilbaketrekking.
MR:
Fullstendig fiberbrudd.
Tydelig defekt i muskelvevet.
Hematom og muskelfiberdislokasjon.
Utfallsmål for Hamstringskader
Evaluering av pasientens funksjon og smerte er avgjørende for å måle alvorlighetsgrad, følge progresjon og evaluere effekten av behandling. Følgende skalaer og spørreskjemaer er nyttige verktøy i håndtering av hamstringskader:
Spesifikke verktøy for hamstringskader
FASH (Functional Assessment Scale for Acute Hamstring Injuries):
Et selvadministrert spørreskjema tilgjengelig på gresk, engelsk og tysk.
Utviklet for å vurdere alvorlighetsgraden av akutte hamstringskader, spesielt hos idrettsutøvere som fotballspillere.
FASH-G (tysk versjon) er validert og pålitelig for tysk-talende idrettsutøvere med akutte hamstringskader.²¹
Generelle verktøy for underekstremitet
LEFS (Lower Extremity Functional Scale):
Vurderer funksjonell kapasitet i underekstremitetene.
Består av 20 spørsmål som dekker daglige aktiviteter.
SFMA (Selective Functional Movement Assessment):
Klinisk vurderingssystem som identifiserer muskel- og skjelettdysfunksjoner ved å evaluere grunnleggende bevegelsesmønstre for begrensninger eller symptomprovokasjon.²²
PSFS (Patient Specific Functional Scale):
Pasientspesifikt verktøy som måler funksjonelle begrensninger i aktiviteter som er viktige for pasienten.
Smertevurderingsverktøy
VAS (Visual Analog Scale):
Måler smerteintensitet på en skala fra 0 (ingen smerte) til 10 (verst tenkelig smerte).
NPRS (Numerical Pain Rating Scale):
Numerisk vurdering av smerte, vanligvis på en skala fra 0 til 10.
Undersøkelse ved hamstringskader
En grundig undersøkelse er nødvendig for å fastslå skadens alvorlighetsgrad, lokalisering og påvirkning på funksjon. Her er metodene og testene som brukes i en omfattende vurdering:
1. Ganganalyse
Løpsanalyse:
Undersøk pasientens løpsmønster for å avdekke eventuelle avvik.
Pasienter med hamstringskader viser ofte en forkortet gang- eller løpssyklus.
Merk: Hevelse og blåmerker er ikke alltid synlige i tidlige stadier av skaden og kan oppstå flere dager senere.
2. Observasjon
Inspeksjon av bakre lår for:
Asymmetri
Hevelse
Blåmerker (ecchymosis)
Deformiteter i muskulaturen.
3. Palpasjon
Palpasjon er nyttig for å lokalisere skadestedet gjennom smerteprovokasjon og for å identifisere eventuelle defekter i muskulo-sene-enheten.
Teknikk:
Pasienten ligger i mageleie.
Utfør passive knebøybevegelser uten motstand for å identifisere individuelle muskler og sener.
Med kneet i full ekstensjon:
Lokalisér punktet for maksimal smerte.
Mål avstanden fra ischialtuberøsiteten til smertepunktet.
Prognose: Skader nærmere ischialtuberøsiteten krever lengre tid til rehabilitering grunnet involvering av proksimale sener.
4. Bevegelsesutslag (ROM)
Tester for fleksibilitet og lengde:
Passiv straight leg raise (SLR):
Typisk hamstringslengde tillater 80° hoftefleksjon.
Aktiv kneekstensjonstest:
Kneet bør kunne ekstenderes til 20°.
Juster målingene etter pasientens smertegrense eller stivhetsfølelse.
Merk: Begrenset ROM i akuttfasen kan skyldes smerte.
Hoftens fleksibilitet:
Kombiner SLR med Borg CR-10 smerteskala.
Hoftefleksjonsvinkelen ved "moderat smerte" (skala 3) registreres, og gjennomsnittet av tre repetisjoner brukes.
5. Styrketester
Isometrisk knefleksjonsstyrke:
Pasienten ligger i mageleie med dynamometer plassert ved ankelen.
Utfør tre maksimale frivillige isometriske knefleksjonskontraksjoner:
Hver kontraksjon varer i 3 sekunder med 30 sekunders hvile mellom.
Den høyeste kraftverdien registreres.
For å vurdere spesifikke muskler:
Rotér underbenet internt for å teste mediale hamstrings.
Rotér underbenet eksternt for å teste laterale hamstrings.
Kliniske tester for hamstringskader
En systematisk gjennomgang av Reiman et al. undersøkte kliniske tester for å identifisere hamstringskader. Testene ble evaluert for sensitivitet (SN), spesifisitet (SP), positivt sannsynlighetsforhold (+LR), og negativt sannsynlighetsforhold (-LR). Følgende beskriver testene og deres diagnostiske verdi:
1. Puranen-Orava-test
Utførelse: Pasienten står med hoften flektert til 90°, kneet fullt ekstendert, og foten plassert på en solid overflate. Pasienten strekker aktivt hamstrings.
Positiv test: Forverring av symptomer.
Resultater:
SN: 0.76
SP: 0.82
+LR: 4.2
-LR: 0.29
2. Bent-Knee Stretch Test
Utførelse: Pasienten ligger på ryggen. Undersøkeren flekterer pasientens hofte og kne til 90°, før kneet gradvis ekstenderes mens hoften holdes stabil.
Positiv test: Smerte eller symptomforverring.
Resultater:
SN: 0.84
SP: 0.87
+LR: 6.5
-LR: 0.18
3. Modifisert Bent-Knee Stretch Test
Utførelse: Ligner Bent-Knee Stretch Test, men med justering for individuell komfort og spesifikke symptomer.
Positiv test: Forverring av smerte eller ubehag.
Resultater:
SN: 0.89
SP: 0.91
+LR: 9.9
-LR: 0.12
4. Taking Off the Shoe Test (Hamstring-Drag Test)
Utførelse: Pasienten simulerer fjerning av sko ved å bruke foten på det motsatte beinet. Dette krever kraftig aktivering av hamstrings.
Positiv test: Reproduksjon av smerte.
Resultater:
SN: 1.00
SP: 1.00
+LR: 280.0
-LR: 0.00
5. Active ROM Test
Utførelse: Aktiv bevegelse av hoften gjennom hele bevegelsesområdet.
Positiv test: Begrenset eller smertefullt bevegelsesutslag.
Resultater:
SN: 0.55
SP: 1.00
+LR: 154.6
-LR: 0.50
6. Passive ROM Test
Utførelse: Passiv bevegelse av hoften til pasienten rapporterer smerte eller motstand.
Positiv test: Begrenset eller smertefullt bevegelsesutslag.
Resultater:
SN: 0.57
SP: 1.00
+LR: 160.6
-LR: 0.43
7. Resisted ROM Test
Utførelse: Motstandsbevegelse gjennom hele bevegelsesområdet for hoften.
Positiv test: Smerte eller svakhet under bevegelse.
Resultater:
SN: 0.61
SP: 1.00
+LR: 170.6
-LR: 0.40
Oppsummering av resultater
Test | SN | SP | +LR | -LR |
Puranen-Orava | 0.76 | 0.82 | 4.2 | 0.29 |
Bent-Knee Stretch | 0.84 | 0.87 | 6.5 | 0.18 |
Modifisert Bent-Knee Stretch | 0.89 | 0.91 | 9.9 | 0.12 |
Taking Off the Shoe | 1.00 | 1.00 | 280.0 | 0.00 |
Aktiv ROM | 0.55 | 1.00 | 154.6 | 0.50 |
Passiv ROM | 0.57 | 1.00 | 160.6 | 0.43 |
Resisted ROM | 0.61 | 1.00 | 170.6 | 0.40 |
Klinisk bruk
Tester med høy spesifisitet (SP) og høyt positivt sannsynlighetsforhold (+LR) er best egnet for å bekrefte diagnosen.
Tester med høy sensitivitet (SN) og lavt negativt sannsynlighetsforhold (-LR) er best egnet for å utelukke diagnosen.
"Taking Off the Shoe Test" har eksepsjonelt høy diagnostisk verdi med både SN og SP på 1.00.
Medisinsk behandling av hamstringskader
Kirurgisk intervensjon er svært sjelden nødvendig ved hamstringskader. Det anbefales kun i tilfeller av komplett ruptur av hamstringsmuskulaturen, der konservativ behandling ikke gir tilfredsstillende resultater. Selv i disse sjeldne tilfellene viser kirurgisk behandling høy pasienttilfredshet og gode kliniske resultater.
Kirurgisk intervensjon
Indikasjoner:
Komplett ruptur av hamstrings.
Vedvarende funksjonsbegrensning eller betydelig muskelsvakhet etter skaden.
Pasienttilfredshet:
En studie viser at 91 % av pasientene var fornøyde med resultatet av operasjonen. Flertallet vurderte sin lykke til 75 % eller bedre etter inngrepet.²⁶
Funksjonelle forbedringer:
Tester for hamstrings utholdenhet og styrke viste betydelig forbedring etter kirurgi.
Målinger etter kirurgi:
Muskelstyrke: Varierte mellom 45 % og 88 % av normal styrke.
Utholdenhetstester: Resultatene varierte fra 26 % til 100 %.
Oppfølging:
Klinisk undersøkelse og oppfølgingsstudier viste at alle reparasjoner holdt seg intakte.
Fysioterapibehandling av hamstringskader
Hovedmålet med fysioterapi og rehabilitering av hamstringskader er å gjenopprette pasientens funksjon til høyest mulig nivå og/eller å returnere idrettsutøveren til sin tidligere prestasjonsevne med minimal risiko for ny skade. Hamstringskader utgjør en betydelig utfordring for både idrettsutøvere og klinikere, gitt deres høye forekomst, langsomme tilheling og hyppige tilbakefall. Nesten en tredjedel av disse skadene gjentar seg i løpet av det første året etter tilbakevending til idrett, ofte med mer alvorlige konsekvenser enn den opprinnelige skaden.¹
Eksentriske øvelser
Eksentriske styrkeøvelser med fokus på lang muskel-lengde har vist seg å være svært effektive i å forebygge tilbakefall av hamstringskader etter rehabilitering. Studier har dokumentert en positiv effekt av slike øvelser på muskelheling og skadeforebygging.²⁸
Progressiv agility og stabiliseringstrening
En studie som sammenlignet eksentriske styrkeøvelser (STST) med progressiv agility og stabiliseringstrening (PATS), fant at PATS-programmet var mer effektivt for å redusere risikoen for tilbakefall. STST-gruppen inkluderte statisk tøyning, isolert styrketrening og ising, mens PATS-gruppen fokuserte på øvelser for agility og kjerne-stabilitet. Etter ett år viste PATS-gruppen en betydelig lavere reinjuri-rate (1 av 13 utøvere) sammenlignet med STST-gruppen (7 av 11 utøvere).²⁹
Dyp vevsmassasje (Deep Stripping Massage, DSMS)
DSMS er en teknikk som ofte kombineres med andre rehabiliteringstiltak. Studier viser at DSMS alene kan øke hamstringslengden innen kort tid (mindre enn 3 minutter), men at det ikke påvirker muskelstyrken. Når DSMS kombineres med eksentrisk styrketrening, kan det gi større gevinster i fleksibilitet uten å svekke styrken.³⁰
Funksjonell tørrnåling
Funksjonell tørrnåling har blitt rapportert å være gunstig for å redusere smerte og dysfunksjon etter muskelstrekk. Når det kombineres med eksentriske øvelser, kan teknikken ha en positiv innvirkning, men det mangler omfattende studier for å validere dens effekt på rehabilitering eller forebygging av tilbakefall.³¹
Kinesioteiping
Bruken av kinesioteip har vist seg å forbedre muskelens fleksibilitet, noe som kan bidra til å redusere risikoen for skade. Kinesioteip kan brukes som et supplement til andre rehabiliteringsprogrammer.³²
Utfordringer og anbefalinger
Til tross for et bredt spekter av tilgjengelige teknikker, mangler det solid forskning som dokumenterer effekten av mange rehabiliteringsmetoder. Eksentriske øvelser er fortsatt den mest anerkjente og anvendte metoden, med dokumenterte gode resultater. En kritikk av slike programmer er mangelen på fokus på tilstøtende muskulatur. Optimal nevromuskulær kontroll i lumbopelviske regionen er avgjørende for hamstrings optimale funksjon under idrettsaktiviteter.
Konklusjon
En helhetlig tilnærming som kombinerer eksentriske øvelser, kjerne-stabilisering, funksjonelle tilpasninger og muskelbehandling, gir de beste forutsetningene for effektiv rehabilitering og forebygging av tilbakefall ved hamstringskader.
Eksempel på rehabiliteringsprotokoll for hamstringskader
Fase I (uke 0-3)
Mål
Beskytte helende vev.
Minimere atrofi og styrketap.
Forebygge bevegelsestap.
Forholdsregler
Unngå overdreven aktiv eller passiv forlengelse av hamstrings.
Unngå antalgisk gangmønster.
Rehabiliteringsplan
Isbehandling: 2-3 ganger daglig.
Stasjonær sykkel: Lav intensitet.
Submaksimale isometriske kontraksjoner: Ved 90°, 60° og 30° knefleksjon.
Balanseøvelser: Enkel beinstående, balansetrening på balansebrett.
Manuell behandling: Mykvevsmobilisering (STM)/instrumentassistert mobilisering (IASTM).
Pulsed ultralyd: 50 % duty cycle, 1 MHz, 1.2 W/cm².
Progressiv hoftestyrke.
Smertefri isoton knefleksjon.
Aktiv sciatic nerve flossing.
Konvensjonell TENS.
Kriterier for progresjon
Normal gang uten smerte.
Smertefri isometrisk kontraksjon mot 50–75 % motstand i mageleie ved 90° knefleksjon.
Fase II (uke 3-12)
Mål
Gjenvinne smertefri hamstringsstyrke gjennom full bevegelsesbane.
Utvikle nevromuskulær kontroll av trunk og bekken.
Forberede på funksjonelle bevegelser med økende hastighet.
Forholdsregler
Unngå end-range forlengelse av hamstrings hvis det er smertefullt.
Rehabiliteringsplan
Isbehandling: Etter trening.
Stasjonær sykkel og tredemølle: Moderat til høy intensitet, smertefri.
Eksentriske øvelser: I ikke-forlenget tilstand.
Balanseøvelser: Enkeltbein med forstyrrelser, supine hamstring curls med terapiball.
Progressive styrkeøvelser: Nordic hamstring-øvelse, laterale og retro band-walks.
Nevrodynamiske teknikker: Sciatic nerve tensioning.
Eksentrisk protokoll: Start med lavhastighets eksentriske aktiviteter som stiff leg deadlifts og splittknebøy.
Kriterier for progresjon
Full styrke (5/5) uten smerte ved 90° knefleksjon.
Smertefri jogging fremover og bakover, moderat intensitet.
Mindre enn 20 % styrketap sammenlignet med ikke-skadet ben.
Fase III (uke 12+)
Mål
Ingen symptomer under aktivitet.
Normal konsentrisk og eksentrisk styrke gjennom full bevegelsesbane.
Forbedret postural kontroll og idrettsspesifikke bevegelser.
Forholdsregler
Tren innen symptomfri intensitet.
Rehabiliteringsplan
Isbehandling: Etter behov.
Plyometrisk trening: Spensthopp, dyphopp, og sidelengs hopp.
Idrettsspesifikke øvelser: Med gradvis progresjon i hastighet og kompleksitet.
Eksentrisk protokoll: Høyhastighets eksentriske øvelser inkludert sportsaktiviteter (f.eks. good morning-øvelser, box jumps).
Kriterier for retur til idrett
Full styrke uten smerte i forlenget posisjon.
Bilateral symmetri i knefleksjonsvinkel og toppmoment.
Full ROM uten smerte.
Idrettsspesifikke bevegelser i konkurransefart uten symptomer.
Kilder
Sutton G. Hamstrung by hamstring strains: a review of the literature. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 1984 Jan 1;5(4):184-95.
Huygaerts S, Cos F, Cohen DD, Calleja-González J, Guitart M, Blazevich AJ, et al. Mechanisms of hamstring strain injury: Interactions between fatigue, muscle activation and function. Sports. 2020;8(5):1–15.
Wing C, Bishop C. Hamstring strain injuries: Incidence, mechanisms, risk factors, and training recommendations. Strength Cond J. 2020;42(3):40–57.
Schünke M, Schulte E, Schumacher U, Voll M, Wesker K. Prometheus: Algemene anatomie en bewegingsapparaat.
Biceps Femoris Anatomy, Hamstrings - Everything You Need To Know - Dr. Nabil Ebraheim. Available from :https://www.youtube.com/watch?v=zSby5sZDOSw [last accessed 24 August 2022]
Cattrysse E, Provyn S, Scafoflieri A, Van Roy P, Clarijs J.P, Van Noten P, et al. Compendium Topografische en Kinesiologische Ontleedkunde; Vrije Universiteit Brussel; Brussel; 2015-2016
Klafs CE, Arnheim DD: Principles of Athletic Training, Ed pp 370-372. St Louis: CV Mosby Co. 1968
Heiderscheit BC, Sherry MA, Silder A, Chumanov ES, Thelen DG. Hamstring strain injuries: recommendations for diagnosis, rehabilitation, and injury prevention. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2010 Feb;40(2):67-81.
Opar DA, Williams MD, Shield AJ. Hamstring strain injuries. Sports medicine. 2012 Mar;42(3):209-26.
Tokutake G, Kuramochi R, Murata Y, Enoki S, Koto Y, Shimizu T. The risk factors of hamstring strain injury induced by high-speed running. Journal of sports science & medicine. 2018 Dec;17(4):650.
Prior M, Guerin M, Grimmer K. An evidence-based approach to hamstring strain injury: a systematic review of the literature. Sports health. 2009 Jan;1(2):154-64.
Hennessey L, Watson AW. Flexibility and posture assessment in relation to hamstring injury. British Journal of Sports Medicine. 1993 Dec 1;27(4):243-6.
Brockett CL, Morgan DL, Proske UW. Predicting hamstring strain injury in elite athletes. Medicine & Science in Sports & Exercise. 2004 Mar 1;36(3):379-87.
Abebe ES, Moorman CT, Garrett Jr WE. Proximal hamstring avulsion injuries: injury mechanism, diagnosis and disease course. Operative Techniques in Sports Medicine. 2012 Mar 1;20(1):2-6.
Heiderscheit BC, Sherry MA, Silder A, Chumanov ES, Thelen DG. Hamstring strain injuries: recommendations for diagnosis, rehabilitation, and injury prevention. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2010 Feb;40(2):67-81.
Quadriceps Muscle Strain. Physiopedia. www.physio-pedia.com/Quadriceps_Muscle_Strain
Petersen J, Hölmich P. Preventie van hamstringblessures in de sport. Geneeskunde en Sport 2005; 38: 179-185
Muscle Injuries. Physiopedia. www.physio-pedia.com/Muscle_Injuries
Ernlund L, Vieira LD. Hamstring injuries: update article. Revista brasileira de ortopedia. 2017 Aug;52(4):373-82.
Reurink G, Goudswaard GJ, Tol JL, Almusa E, Moen MH, Weir A, Verhaar JA, Hamilton B, Maas M. MRI observations at return to play of clinically recovered hamstring injuries. British journal of sports medicine. 2014 Sep 1;48(18):1370-6.
Malliaropoulos N, Korakakis V, Christodoulou D, Padhiar N, Pyne D, Giakas G, Nauck T, Malliaras P, Lohrer H. Development and validation of a questionnaire (FASH—Functional Assessment Scale for Acute Hamstring Injuries): to measure the severity and impact of symptoms on function and sports ability in patients with acute hamstring injuries. British Journal of Sports Medicine. 2014 Dec 1;48(22):1607-12.
Glaws KR, Juneau CM, Becker LC, Di Stasi SL, Hewett TE. Intra- and inter-rater reliability of the selective functional movement assessment (sfma). Int J Sports Phys Ther. 2014 Apr;9(2):195-207.
Hamstring protocol apsetar. Available from:http://www.aspetar.com/AspetarFILEUPLOAD/UploadCenter/636209313253275549_Aspetar%20Hamstring%20Protocol.pdf (assessed 10 July 2018)
Askling C. Hamstring muscle strain. Karolinska Institutet (Sweden); 2008.
Reiman MP, Loudon JK, Goode AP. Diagnostic accuracy of clinical tests for assessment of hamstring injury: a systematic review. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2013 Apr;43(4):222-31.
Cross MJ, Vandersluis R, Wood D, Banff M. Surgical repair of chronic complete hamstring tendon rupture in the adult patient. The American Journal of Sports Medicine. 1998 Nov;26(6):785-8.
Heiderscheit BC, Sherry MA, Silder A, Chumanov ES, Thelen DG. Hamstring strain injuries: recommendations for diagnosis, rehabilitation, and injury prevention. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2010 Feb;40(2):67-81.
Tyler TF, Schmitt BM, Nicholas SJ, McHugh MP. Rehabilitation after hamstring-strain
injury emphasizing eccentric strengthening at long muscle lengths: Results of long-term follow-up. Journal of sport rehabilitation. 2017 Mar 1;26(2):131-40.
Sherry MA, Best TM. A comparison of 2 rehabilitation programs in the treatment of acute hamstring strains. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 2004 Mar;34(3):116-25.
Forman J, Geertsen L, Rogers ME. Effect of deep stripping massage alone or with eccentric resistance on hamstring length and strength. Journal of bodywork and movement therapies. 2014 Jan 1;18(1):139-44.
Dembowski SC, Westrick RB, Zylstra E, Johnson MR. Treatment of hamstring strain in a collegiate pole‐vaulter integrating dry needling with an eccentric training program: a resident's case report. International journal of sports physical therapy. 2013 Jun;8(3):328.
Farquharson C, Greig M. Temporal efficacy of kinesiology tape vs. traditional stretching methods on hamstring extensibility. International journal of sports physical therapy. 2015 Feb;10(1):45.
Christopher Johnson. The Askling L Protocol for Hamstring Strains | Chris Johnson PT Available from : https://www.youtube.com/watch?v=ONCSNxmQTzE [last accessed 24 August 2022]
www.sportsinjuryclinic.net. Sports Massage for Hamstrings. Available from : https://www.youtube.com/watch?v=3RbhLL_lTuk [last accessed 24 August 2022]
MedStar Health. Eccentric hamstring training in athletes. Available from : https://www.youtube.com/watch?v=Gxs4Pkwvbh0 [last accessed 24 August 2022]
British Journal of Sports Medicine. Original hamstring programme by Andy Rolls (video summary). Available from : https://www.youtube.com/watch?v=fdGJ9BQ9IgA [last accessed 24 August 2022]
FourFourTwo. Micah Richards gym workout | How to do the Nordic hamstring curl | Injury prevention. Available from : https://www.youtube.com/watch?v=TO47AQuYphE [last accessed 24 August 2022]
Bourne MN, Timmins RG, Opar DA, Pizzari T, Ruddy JD, Sims C, et al. An evidence-based framework for strengthening exercises to prevent hamstring injury. Sports Medicine. 2018 Feb;48(2):251-67.
www.sportsinjuryclinic.net. How long does it take a Hamstring Strain to heal? Available from : https://www.youtube.com/watch?v=1BjlA8xIgWI [last accessed 24 August 2022]
ATLXtv. Common Sports Injuries: Hamstring Pull. Available from : https://www.youtube.com/watch?v=EPYQgwA15Aw[last accessed 24 August 2022]
Bob & Brad. Top 3 Treatments for Hamstring Injury or Tear- It is not what you think. Available from : https://www.youtube.com/watch?v=tUQ86Ok69gY[last accessed 24 August 2022]
