Fysisk aktivitet reduserer utmattelse ved multippel sklerose: Systematisk gjennomgang og meta-analyse

Multippel sklerose (MS) er en kronisk, nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet og ofte fører til betydelig utmattelse, også kjent som fatigue. Dette er et av de mest plagsomme symptomene for personer med MS, og det kan sterkt begrense daglig funksjon, bidra til økt risiko for fall, smerter, kognitive problemer og generelt redusert livskvalitet. Fatigue er dessuten nært knyttet til økt sykelighet og dødelighet hos denne pasientgruppen. Derfor er det avgjørende å finne tiltak som effektivt reduserer både alvorlighetsgrad og påvirkning av utmattelsen hos personer med MS.

Regelmessig fysisk aktivitet er allerede anbefalt som et helsefremmende tiltak for personer med MS. Formålet med denne systematiske gjennomgangen og meta-analysen var derfor å undersøke hvilken effekt fysisk aktivitet, som oppfyller de spesifikke retningslinjene for MS-pasienter, har på fatigue. I tillegg ønsket forskerne å vurdere hvorvidt effektstørrelsene fra slike intervensjoner faktisk overskrider de terskelverdiene som er definert som klinisk signifikante forskjeller i fatigue-målinger.

Metode

For å sikre en omfattende gjennomgang ble det gjennomført et grundig litteratursøk i flere databaser: PubMed, EMBASE, Web of Science, SPORTDiscus, Scopus, CINAHL og PsycINFO. Søket dekket all litteratur fra oppstart av databasene frem til oktober 2024. Inklusjonskriteriene var tydelige: kun randomiserte kliniske studier som eksplisitt oppfylte anbefalte retningslinjer for fysisk aktivitet for personer med MS, og som målte effekten på fatigue, ble inkludert.

To uavhengige fagpersoner vurderte artiklene for inklusjon og risiko for bias ved hjelp av det anerkjente Cochrane Risk of Bias-verktøyet. Fatigue ble vurdert med flere validerte måleverktøy, inkludert Fatigue Severity Scale (FSS), Fatigue Impact Scale (FIS) og Modified Fatigue Impact Scale (MFIS). For vurdering av kvaliteten på evidensen ble GRADE-systemet benyttet. Protokollen for studien ble på forhånd registrert i PROSPERO-databasen, noe som styrker studiens metodologiske kvalitet og åpenhet.

Resultater

Gjennomgangen inkluderte til slutt 22 randomiserte kliniske studier med til sammen 920 deltakere, hvorav 17 studier inngikk i selve meta-analysen. Resultatene var klare: intervensjoner som fulgte retningslinjene for fysisk aktivitet i minst fire uker førte til en signifikant reduksjon i fatigue-severitet og fatigue-påvirkning.

Målingene viste følgende:

• For fatigue-severitet var den standardiserte gjennomsnittlige forskjellen −1,46, med et 95 % konfidensintervall fra −2,11 til −0,81.

• For fatigue målt med Modified Fatigue Impact Scale var forskjellen −11,88 (95 % KI: −20,57 til −3,19).

• For Fatigue Impact Scale var forskjellen enda tydeligere: −21,08 (95 % KI: −31,01 til −11,15).

Viktigst av alt, alle disse funnene oversteg de etablerte minst betydningsfulle kliniske forskjellene for fatigue, noe som indikerer at resultatene har reell praktisk betydning for pasientenes hverdag.

Selv om noen metodologiske bekymringer ble identifisert i enkelte av de inkluderte studiene, var den samlede evidenskvaliteten vurdert fra svært lav til moderat.

Konklusjon

Funnene fra denne systematiske gjennomgangen og meta-analysen gir sterk støtte til betydningen av fysisk aktivitet som behandlingstiltak for fatigue hos personer med MS. Anbefalt treningsdose, som ser ut til å ha klinisk relevant effekt, er enten:

• Minst 150 minutter fysisk aktivitet per uke, eller

• To økter à 10–30 minutter med moderat intensitet aerob trening kombinert med to økter styrketrening per uke.

Dette treningsregimet reduserer både alvorlighetsgraden og den funksjonelle påvirkningen av fatigue. Ved å følge disse anbefalingene kan personer med MS oppnå bedre livskvalitet, mindre aktivitetsbegrensning og potensielt redusert risiko for følgetilstander som fall og smerte.

Betydning for klinisk praksis

Fatigue er et gjennomgripende problem ved MS, som sterkt påvirker både fysisk funksjon og psykologisk velvære. Resultatene fra denne analysen understreker at fysioterapeuter og annet helsepersonell bør være tydelige i sin rådgivning til personer med MS om viktigheten av regelmessig fysisk aktivitet.

Når fysisk aktivitet gjennomføres i henhold til anbefalingene, gir det en reell forbedring i pasientenes hverdag. Dette gjelder spesielt med tanke på at selv moderat trening, kombinert med styrketrening, kan bidra til å bryte den onde sirkelen av inaktivitet, fatigue og funksjonsfall som mange med MS opplever. Det er også viktig at fysioterapeuter vurderer individuelle tilpasninger, slik at treningsopplegget er gjennomførbart og motiverende for den enkelte pasient.

Avsluttende tanker

Selv om evidensgrunnlaget varierer fra lav til moderat kvalitet, er funnene fra denne studien et klart signal om at fysisk aktivitet må være en integrert del av behandlingsplanen for personer med MS som sliter med fatigue. Fremtidig forskning bør fokusere på å styrke evidensen ytterligere gjennom større og bedre kontrollerte studier, samt undersøke langtidseffektene av slike intervensjoner.

Kilde:

Libak Abou, Tanner Murphy, Ethan Truong, Joseph Peters. Meeting Physical Activity Guidelines for Persons with Multiple Sclerosis Reduces Fatigue Severity and Impact: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Clinical Trials. Physical Therapy, 2025.