Fysioterapi ved “text neck”-syndrom: Hva sier forskningen så langt?

En ny kartleggingsstudie gjennomført av Joanna Piruta og Wojciech Kułak gir en oppdatert oversikt over hvilke fysioterapeutiske tilnærminger som i dag benyttes for behandling av det stadig mer utbredte “text neck”-syndromet. Dette syndromet, som kjennetegnes av smerter og stivhet i nakken som følge av langvarig fremoverbøyd hodeposisjon under bruk av smarttelefoner og nettbrett, har blitt et globalt helseproblem. Studien peker på at fysioterapi kan gi god effekt – men også at det fortsatt mangler entydige retningslinjer og høyverdig forskning på feltet.

Et økende helseproblem i en digital hverdag

“Text neck” er et begrep som beskriver en tilstand der hode og nakke gjentatte ganger bøyes fremover i statisk stilling i lange perioder, vanligvis under bruk av mobiltelefoner. Denne stillingen fører til unormalt høy belastning på cervicalcolumna, noe som over tid kan gi symptomer som nakkesmerter, redusert bevegelighet, hodepine, skulderplager og i enkelte tilfeller utstrålende smerte. Syndromet forekommer i alle aldersgrupper, men særlig blant unge voksne og voksne som bruker skjermer flere timer daglig.

Den økende forekomsten av denne tilstanden har skapt et akutt behov for effektive behandlingsstrategier, og fysioterapeuter er ofte førstelinjeaktører i håndtering av slike belastningslidelser. Likevel har det manglet en samlet oversikt over hvilke tilnærminger som faktisk benyttes og hva forskningen sier om effekten av disse.

Metode og kartlegging

Studien tok for seg forskning publisert mellom 2018 og 2024, og søkte i databaser som PubMed, ResearchGate, PEDro og Cochrane Library. Det ble inkludert femten studier som spesifikt undersøkte fysioterapiintervensjoner rettet mot personer med text neck-symptomer. De aller fleste studiene var rettet mot voksne, og majoriteten var gjennomført i India, et land hvor mobilbruk og forekomst av belastningsplager knyttet til teknologi har fått økt oppmerksomhet.

Tiltakene som gir best resultater

Funnene viser at fysioterapiintervensjoner som kombinerer flere teknikker gir de beste resultatene. Blant de mest brukte metodene var holdningskorrigerende øvelser, styrke- og bevegelighetstrening for nakke og skuldre, stabiliseringsøvelser, samt mer spesialiserte tilnærminger som Pilates, PNF (proprioseptiv nevromuskulær fasilitering), manuell behandling og Bowen-terapi. I tillegg ble også bruk av kinesiologitaping rapportert i enkelte studier.

Alle de inkluderte studiene viste positiv effekt av fysioterapi på sentrale symptomer ved text neck, som smertereduksjon, forbedret kroppsholdning og økt bevegelighet i nakken. Resultatene peker på at det ikke finnes én universell metode, men at en kombinasjon av tiltak – tilpasset pasientens behov og funksjonsnivå – ofte gir best utfall. Spesielt viktig er det å inkludere holdningsveiledning og ergonomisk tilpasning som del av behandlingen, da årsaken til plagene ofte ligger i hverdagslige vaner.

Manglende kunnskap og behov for videre forskning

Selv om resultatene er lovende, peker studien på flere viktige begrensninger. Det finnes få høyverdige randomiserte kontrollerte studier på området, noe som gjør det vanskelig å utarbeide klare kliniske retningslinjer. I tillegg er de fleste studiene utført på voksne, mens det finnes svært lite forskning på barn og unge – til tross for at denne gruppen bruker smarttelefoner i stadig yngre alder og i like stor grad som voksne.

Dette skaper et tydelig kunnskapshull. Behovet for forskning på barn og ungdom med text neck er presserende, både for å forstå hvordan plagene utvikler seg over tid og for å kunne tilby aldersadekvate behandlingsopplegg. Forskningen må også favne bredere – både geografisk og demografisk – slik at anbefalinger som utvikles kan brukes i ulike helsesystemer og kulturer.

Implikasjoner for fysioterapeuter og helsevesenet

Studien fremhever fysioterapeutens rolle som både behandler og rådgiver. I tillegg til praktiske tiltak som mobilisering og trening, må fysioterapeuter aktivt jobbe med forebygging – særlig gjennom pasientopplæring, ergonomisk veiledning og tilpasning av daglige vaner. Det blir stadig viktigere å inkludere bevissthet rundt digital atferd i klinisk praksis, særlig ettersom mange pasienter ikke er klar over at deres smerter er direkte relatert til teknologi- og skjermbruk.

I helsefaglig utdanning og klinisk praksis bør det legges større vekt på denne typen tilstander, og hvordan fysioterapi kan møte nye helseutfordringer i en digital verden. Det er også behov for utvikling av screeningverktøy for tidlig identifisering av text neck, samt retningslinjer for forebyggende tiltak i skole og arbeidsliv.

Kilde:Piruta J, Kułak W. Physiotherapy in Text Neck Syndrome: A Scoping Review of Current Evidence and Future Directions. Journal of Clinical Medicine. 2024;14(4). https://doi.org/10.3390/jcm14041386