Fysioterapi ved post-stroke fatigue: Hva virker egentlig?

Fatigue etter hjerneslag er en av de mest utbredte og samtidig mest oversette utfordringene slagpasienter møter. Det påvirker både fysisk funksjon, deltakelse i hverdagsaktiviteter og evne til å rehabiliteres effektivt. Nå har en ny systematisk oversikt samlet og vurdert den tilgjengelige forskningen på fysioterapitiltak rettet mot denne typen utmattelse. Resultatene gir en blandet konklusjon, men peker også tydelig ut én intervensjon som ser ut til å ha god effekt.

Post-stroke fatigue – mer enn bare tretthet

Post-stroke fatigue er en tilstand kjennetegnet av vedvarende utmattelse og redusert utholdenhet som ikke står i forhold til aktivitet eller hvile. Den kan oppleves som både fysisk og mental utmattelse, og rammer omtrent halvparten av alle som har hatt slag. Fatigue etter hjerneslag er ikke nødvendigvis relatert til alvorlighetsgrad av slaget, og kan oppstå selv hos pasienter med milde motoriske utfall. Det gjør den til en særlig krevende tilstand å håndtere, både for pasienter og behandlere.

Fysioterapi anbefales ofte som en del av behandlingen, men hvor effektivt det faktisk er – og hvilke tiltak som gir best resultater – har til nå vært uklart. Derfor ønsket forskerne bak denne systematiske oversikten å undersøke dokumentasjonen for ulike fysioterapeutiske intervensjoner og deres effekt på fatigue etter hjerneslag.

Hva sier forskningen?

Studien tok for seg litteratur publisert på engelsk, uavhengig av dato eller publiseringsstatus, og inkluderte kun randomiserte kontrollerte studier. Etter en grundig gjennomgang av over 700 artikler, var det kun fire studier som møtte alle inklusjonskriterier. Dette viser tydelig hvor lite forskning som faktisk er gjort på dette området, til tross for hvor vanlig tilstanden er.

De fire studiene undersøkte ulike fysioterapitiltak: én studie vurderte aktivitetstrening i kombinasjon med kognitiv terapi, en annen undersøkte kretsløpstrening (circuit training), og to studier evaluerte effekten av pårørendemediert trening og e-helsestøttede øvelser. Av disse var det kun én intervensjon som viste signifikant reduksjon i fatigue – nemlig gradert aktivitetstrening kombinert med kognitiv terapi. Denne tilnærmingen førte ikke bare til redusert utmattelse, men også til bedret utholdenhet og økt funksjon.

De andre tiltakene ga mer varierende resultater. Kretsløpstrening, som ofte brukes i rehabilitering, viste seg å ikke ha effekt på fatigue. Derimot kunne øvelser formidlet gjennom pårørende, og oppfølging via digitale verktøy, gi positiv innvirkning på funksjonsnivå – selv om effekten på selve fatigue-symptomet var begrenset.

Implikasjoner for fysioterapeutisk praksis

Denne studien gir verdifull innsikt for fysioterapeuter som arbeider med pasienter etter hjerneslag. Den understreker at post-stroke fatigue er en kompleks og multidimensjonal tilstand, som ikke nødvendigvis responderer på generelle treningsprogrammer. Det er ikke nok å fokusere utelukkende på fysisk kapasitet – man må også adressere de kognitive og psykologiske aspektene ved utmattelsen.

Graderte aktivitetsprogrammer, der pasienten gradvis øker aktivitetsnivået under tett oppfølging, kombinert med kognitiv veiledning, fremstår som en lovende tilnærming. Dette krever imidlertid tilstrekkelig opplæring og tid, og forutsetter et tett samarbeid mellom fysioterapeut og pasient.

E-helseteknologi og involvering av pårørende peker seg også ut som nyttige verktøy for å støtte rehabiliteringsprosessen, særlig i langvarige eller hjemmebaserte forløp. Samtidig viser funnene hvor viktig det er med individuell tilpasning og at man unngår en “one size fits all”-tilnærming i møte med denne pasientgruppen.

Et felt med stort behov for mer forskning

Det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet i denne systematiske oversikten er hvor lite forskning som finnes på et så vanlig og funksjonshemmende symptom. Kun fire relevante studier ble identifisert, og selv blant disse var det stor variasjon i metodikk, intervensjonstype og mål på effekt. Det gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner, og understreker behovet for mer omfattende og metodisk solide studier.

For at fysioterapi skal kunne utvikles som et effektivt verktøy i behandling av post-stroke fatigue, må det investeres i forskning som undersøker flere intervensjoner, følger pasientene over tid og inkluderer større og mer representative utvalg. Ikke minst må det utvikles standardiserte metoder for å måle fatigue på en pålitelig og klinisk relevant måte.

Kilde:

Alahmari W, Alhowimel A, Alotaibi M, Almuwais A, Alqabbani S, Alotaibi M. Effects of Physiotherapy Interventions for Poststroke Fatigue: A Systematic Review. Stroke. 2024. https://doi.org/10.1161/STROKEAHA.123.046064