Foot and Ankle Ability Measure (FAAM)

Trykk her for utregning og analyse av score

Sammendrag

Formål

Foot and Ankle Ability Measure (FAAM) ble utviklet for å gi et universelt måleinstrument for å vurdere endringer i fysisk funksjon hos pasienter med fot-, ankel- og leggmuskulære lidelser. Dette gir klinikere og forskere muligheten til å sammenligne behandlingseffektivitet og samle data om funksjonsnedsettelser knyttet til disse tilstandene. FAAM er designet for å evaluere den generelle fysiske prestasjonen til pasienter med et bredt spekter av fot-, ankel- og legglidelser [1].

Beskrivelse

FAAM består av to delskalaer:

1. Activities of Daily Living (ADL): 21 spørsmål.

2. Sports Subscale: 8 spørsmål.

Hver skala bruker en Likert-skala fra 4 til 0, hvor:

• 4 = Ingen vansker

• 3 = Liten vanskelighet

• 2 = Moderat vanskelighet

• 1 = Store vanskeligheter

• 0 = Ikke i stand til å utføre

I tillegg blir pasienter bedt om å vurdere deres nåværende funksjonsnivå på en skala fra 0 til 100, hvor 100 representerer deres tidligere funksjonsnivå før sykdommen. Pasienter rangerer også deres funksjonsnivå som «normalt», «nesten normalt», «unormalt» eller «alvorlig unormalt». For å oppnå gyldige resultater må minst 20 av 21 spørsmål for ADL og 7 av 8 spørsmål for Sports Subscale besvares [2].

Bruk og scoring

For å score FAAM:

1. Summér poengene for alle besvarte spørsmål.

2. Divider summen med maksimal mulig poengsum (84 for ADL, 32 for Sports).

3. Multipliser med 100 for å beregne en prosentverdi, hvor høyere verdi indikerer høyere funksjonsnivå.

MDC (Minimal Detectable Change) og MCID (Minimally Clinically Important Difference) er henholdsvis 5,7 og 8 poeng for ADL, og 12,3 og 9 poeng for Sports Subscale [3].

Psykometriske egenskaper

Validitet og reliabilitet av FAAM

ValiditetValiditet refererer til hvor godt et måleinstrument måler det det er ment å måle. FAAM har vist god innholdsvaliditet gjennom innsamling av data fra eksperter og pasienter, som bidro til å utvikle spørsmålene i Activities of Daily Living (ADL) og Sports-subskalaene¹. Spørsmålene er spesielt utformet for å evaluere funksjonelle begrensninger for personer med muskel- og skjelettplager i fot og ankel.

• Konstruktvaliditet: FAAM har vist sterk korrelasjon med SF-36 Physical Function Subscale (ADL: r = 0.84; Sports: r = 0.78) og moderate korrelasjoner med den fysiske komponenten av SF-36 (r = 0.80)². Samtidig viser FAAM svak korrelasjon med SF-36 Mental Health Subscale (r = 0.18 for ADL og r = 0.11 for Sports), noe som bekrefter at måleinstrumentet hovedsakelig måler fysisk funksjon og ikke psykiske aspekter².

Reliabilitet

Reliabilitet beskriver stabiliteten til et måleinstrument over tid og hvor konsistent det er i ulike situasjoner. FAAM har vist svært god test-retest reliabilitet, med intraclass correlation coefficients (ICC) på 0.89 for ADL-subskalaen og 0.87 for Sports-subskalaen³. Dette indikerer at instrumentet gir stabile resultater over tid når det brukes i populasjoner med stabile helsetilstander.

• Intern konsistens: Cronbach’s alfa, som måler sammenhengen mellom spørsmålene innen samme skala, er 0.96 for ADL-subskalaen og 0.98 for Sports-subskalaen i en gruppe forventet å være stabil³. Dette viser at spørsmålene i hver skala er tett relatert og måler de samme funksjonelle aspektene.

Responsivitet

FAAM er også responsivt, noe som betyr at det kan måle klinisk signifikante endringer over tid. For eksempel er minimal detectable change (MDC) for ADL-subskalaen 5.7 poeng, og for Sports-subskalaen 12.3 poeng³. Videre er den minimale klinisk viktige forskjellen (MCID) 8 poeng for ADL og 9 poeng for Sports³. Dette gjør FAAM nyttig for å evaluere behandlingseffekter i klinisk praksis.

Begrensninger

FAAM har begrensninger når det gjelder bruk utenfor polikliniske ortopediske settinger og for ulike tidsrammer (> eller < 4 uker). Ytterligere forskning er nødvendig for å validere bruken i andre settinger og på forskjellige funksjonsnivåer [7].

Konklusjon

FAAM er et pålitelig og gyldig selvrapporteringsinstrument som brukes til å vurdere fysisk funksjon hos pasienter med fot-, ankel- og leggmuskulære lidelser. Det er spesielt nyttig for å evaluere behandlingseffekt og endringer i funksjon over tid. FAAM anbefales for bruk i polikliniske settinger og kan gi verdifull innsikt for behandling og forskning [8].

Kilder

1. Martin, R.L., Irrgang, J.J., Burdett, R.G., et al. Evidence of validity for the foot and ankle ability measure (FAAM). Foot & Ankle International. 2005; 26(11): 968-83.

2. Rehabilitation Measures Database. Foot and Ankle Ability Measures. Shirley Ryan AbilityLab. Sist oppdatert: 15. desember 2015.

3. Eechaute, C., et al. The clinimetric qualities of patient-assessed instruments for measuring chronic ankle instability. BMC Musculoskeletal Disorders. 2007.

4. McPoil, T.G., et al. Clinical Guidelines, Heel Pain – Plantar Fasciitis. J Orthop Sports Phys Ther. 2008.

5. Walmsley, et al. The rheumatoid foot: a systematic literature review of patient-reported outcome measures. J Foot Ankle Res. 2010.

6. Christopher R. Carcia, et al. Validity of the Foot and Ankle Ability Measure in Athletes With Chronic Ankle Instability. J Athl Train. 2008.

7. Borloz, S., et al. Evidence for Validity and Reliability of a French Version of the FAAM. BMC Musculoskeletal Disorders. 2011.

8. Rehabilitation Measures Database. FAAM. Shirley Ryan AbilityLab. Sist oppdatert: 15. desember 2015.