Femurskaftfraktur

Femurskaftfrakturer er blant de vanligste alvorlige beinbruddene og forekommer ofte i sammenheng med polytraumer. Frakturen innebærer et brudd på diafysen av femur, det vil si skaftet mellom trokanterregionen og suprakondylærområdet. Disse skadene skyldes som regel høyenergitraumer, særlig trafikkulykker, og kan være livstruende dersom de ledsages av omfattende bløtdelsskader eller vaskulær skade. Uten adekvat og rask behandling kan det utvikles komplikasjoner som feilstilling, forkortning av ekstremiteten og varig funksjonsnedsettelse.

Epidemiologi og etiologi

Femurskaftfrakturer forekommer i en bimodal fordeling. Hos unge oppstår de typisk som følge av høyenergitraumer som motorsykkelulykker eller fall fra stor høyde, mens hos eldre skjer de oftere ved lavenergitraumer, ofte relatert til osteoporose¹. Frakturtypen varierer med traumets kraft og vinkel. Frakturer kan være:

• Tverrgående: Horisontalt brudd vinkelrett på skaftet

• Skrått: Brudd med skrå forløp

• Spiralt: Skyldes rotasjonskrefter

• Komminutte: Flere enn to bruddfragmenter

• Åpne eller lukkede: Avhengig av om huden er perforert eller intakt

Evaluering

De fleste femurskaftfrakturer er lett gjenkjennelige grunnet tydelig feilstilling, smerte og instabilitet i låret. Pasienten kan også presentere med forkortning og rotasjonsfeil. Ved mistanke om fraktur, men uten tydelige kliniske funn, benyttes bildediagnostikk. Standard utredning inkluderer røntgen i to plan. Ved høyenergitraumer eller mistanke om intraartikulær utbredelse, suppleres med CT for å kartlegge frakturens kompleksitet og planlegge kirurgi¹.

Behandling

Behandlingen kan være konservativ eller operativ, men i høyinntektsland behandles de aller fleste femurskaftfrakturer kirurgisk. Unntak forekommer hovedsakelig hos svært små barn, som kan behandles med strekk eller gips². I lavinntektsland brukes konservativ behandling oftere grunnet begrenset tilgang til kirurgi.

Kirurgiske metoder inkluderer:

• Intramedullær nagling (IM-nagling): Gullstandarden i moderne behandling. En metallstav føres gjennom margkanalen i femur og stabiliserer frakturen ved å krysse bruddlinjen. Metoden gir høy stabilitet, tillater tidlig mobilisering og har lav risiko for infeksjon.

• Ekstern fiksasjon: Brukes som midlertidig løsning ved multitraumer eller ved ustabil helsetilstand. Skruer eller pinner festes i beinet over og under bruddet og kobles til en ytre ramme. Dette gir tilstrekkelig stabilitet til heling kan ivaretas, eller til pasienten er klar for endelig kirurgi.

• Plater og skruer (ORIF): Åpen reposisjon og intern fiksasjon brukes i spesielle tilfeller, som ved frakturer nær ledd eller ved manglende tilgang til IM-nagling. ORIF gir god visuell kontroll over frakturstedet, men innebærer større bløtdelspåvirkning.

Komplikasjoner

Selv om de fleste benbrudd gror normalt, kan enkelte komplikasjoner oppstå. Lokale komplikasjoner inkluderer:

• Kompartmentsyndrom

• Sårinfeksjon

• Nerveskade

• Feilstilling eller forsinket tilheling

Systemiske komplikasjoner inkluderer:

• Dyp venetrombose (DVT)

• Lungeemboli (PE)

• Fettembolisyndrom

Rehabilitering og oppfølging

Rehabilitering starter tidlig postoperativt, ofte allerede dagen etter operasjon. I sykehusfasen veiledes pasienten av fysioterapeut i:

• Forflytning i seng og fra seng til stol

• Vektbæringsrestriksjoner

• Gangtrening med prekestol eller krykker

• Trappegang

• Aktiviteter i dagliglivet

Etter utskrivelse fortsetter behandlingen i poliklinisk setting. Fysioterapien fokuserer på å redusere smerte og ødem, gjenvinne bevegelighet og gjenoppbygge muskelstyrke og koordinasjon. Det benyttes øvelser med gradvis økende belastning og funksjonelle bevegelser tilpasset pasientens aktivitetsnivå og behov.

Vektbæring etter operasjon: Pasienter får vanligvis tillatelse til å belaste beinet så mye de tåler, selv før full røntgenologisk tilheling er påvist. Dette skjer oftest i samråd med kirurg og etter vurdering av røntgenbilder som viser kallusdannelse på tre av fire sider av bruddstedet.

Gjenopptak av bilkjøring: Tillates når pasienten kan belaste fullt uten ganghjelpemiddel og har tilstrekkelig muskelkontroll til å trygt bruke høyre ben til bremsing.

Helingstid: Full tilheling tar vanligvis mellom 3 og 6 måneder, avhengig av frakturtype, behandlingsmetode, alder og risikofaktorer som røyking². Åpne og komminutte frakturer, samt pasienter med redusert sirkulasjon eller generell helse, kan ha betydelig forlenget tilhelingsforløp.

Fysioterapi etter femurskaftfraktur

Fysioterapi etter femurskaftfraktur har som mål å gjenopprette muskelstyrke, leddbevegelighet, nevromuskulær kontroll og funksjon etter kirurgisk eller konservativ behandling. Et sentralt fokus i rehabiliteringen er å tilpasse tiltakene til pasientens vektbæringsstatus, håndtere eventuelle komplikasjoner som hydrops i kneet, gjenopprette quadricepskontroll og styrke hofteabduktorene³. Rehabiliteringen må være dynamisk og funksjonsrettet, med tiltak som bidrar til å reversere immobiliseringsrelaterte svekkelser og fremme aktiv deltagelse i dagliglivets aktiviteter.

Opplæring i ganghjelpemidler gis umiddelbart etter operasjon. Fysioterapeuten instruerer pasienten i trygg bruk av krykker, prekestol eller rullator basert på kirurgens vektbæringsrestriksjoner. Gangtrening bidrar til økt benformasjon selv ved delvis belastning (30–50 % av kroppsvekt), og fremmer tidlig funksjonsgjenvinning⁴.

Faser i rehabiliteringsforløpet

Innledende fase (uke 0–2):

Målet er å opprettholde sirkulasjon, forhindre trombose og starte bevegelighet så tidlig som tillatt. Tiltak inkluderer:

• Passive og aktive bevegelsesøvelser i hofte, kne og ankel

• Gange med ganghjelpemiddel etter gjeldende vektbæringsstatus

• Opplæring i forflytning, trappegang og toalettbesøk

• Isometriske øvelser for quadriceps, hamstrings og glutealmuskulatur

• Tøyning og mobilisering av bløtvev for å redusere smerte og forbedre bevegelighet

• Tidlig knefleksjon innenfor smertegrensen og med hensyn til frakturstabilitet

• Aktiv mobilisering av fot og ankel, selv uten belastning

Isometrisk aktivering av quadriceps er spesielt viktig, da denne muskulaturen stabiliserer kneet og ofte svekkes markant etter fraktur. Dette kan startes så snart smerte og fiksasjon tillater det.

Mellomfase (uke 2–6):

I denne fasen er hovedmålet å bygge opp styrke i hofte- og lårmuskulatur. Øvelsene progresseres gradvis og tilpasses pasientens nivå og toleranse, i samarbeid mellom kirurg og fysioterapeut. Typiske tiltak inkluderer:

• Dynamiske styrkeøvelser for quadriceps, hamstrings og glutealmuskulatur

• Økt vektbæring ved gange i tråd med røntgenologisk kontroll

• Øvelser med fokus på hofteabduksjon og kontroll av bekkenstabilitet

• Fortsatt ROM-trening og funksjonell styrketrening

Senfase (uke 3–12):

Her rettes tiltakene inn mot retur til daglige aktiviteter og eventuelt idrett eller jobb:

• Funksjonelle øvelser som speiler pasientens mål og livsstil

• Gangtrening i ulike miljøer (ute, trapper, underlag)

• Styrke- og kondisjonstrening for hele underekstremiteten og kjernemuskulatur

• Øvelser relatert til ADL (handle, rydde, gå i bakke osv.)

• Balansetrening og propriosepsjon, som svekkes raskt ved inaktivitet⁶

Eksempler på aktiviteter:

• Gange i vann (hydroterapi) når såret er tilhelet

• Sykkel på lav belastning

• Dynamiske tøyeøvelser og balanseplattformer

• Kondisjonstiltak for å gjenvinne utholdenhet

Hydroterapi anbefales for å optimalisere bevegelighet og styrke uten belastning, og gir en god mulighet for å aktivere hele underekstremiteten med redusert smerte. Dette kan inkluderes når såret er tilstrekkelig grodd.

Langsiktig fysioterapi: Behandlingen fortsetter til akseptabelt funksjonsnivå er oppnådd eller pasienten når et stabilt, uforanderlig nivå. Nøyaktig dokumentasjon av leddutslag, spesielt i kneet, bør føres ukentlig i tidlig fase og månedlig etter hvert. Styrketrening i henhold til kirurgens instruksjoner startes vanligvis etter seks uker.

Etter konsolidering: Fysioterapien skal rettes mot:

• Gjenopplæring av gangsyklus

• Intensiv styrketrening for å reversere muskelatrofi

• Kondisjonstrening for å gjenopprette utholdenhet

Fysisk aktivitet og benhelse

Regelmessig fysisk aktivitet er ikke bare viktig i rehabiliteringsfasen, men også avgjørende for å opprettholde benhelsen over tid. Dette er spesielt viktig hos eldre, osteoporotiske pasienter eller postmenopausale kvinner. Langvarig trening med variert belastning – også kalt «odd-impact loading» – har vist seg å øke tykkelsen på cortex i femurhalsen med opptil 20 %⁹,¹⁰. Slike belastningsstimuli finnes ofte i aktiviteter som gange, trapper, dans og styrketrening.

Gi beskjed hvis du ønsker et konkret treningsprogram etter ukesinndeling eller i tabellform, tilpasset pasientens vektbæring og funksjonsnivå.

Kilder:

1. Denisiuk M, Afsari A. Femoral shaft fractures. InStatPearls [Internet] 2022 Feb 4. StatPearls Publishing. Available:https://www.statpearls.com/articlelibrary/viewarticle/81253/

2. Orthoinfo Femur Shaft Fractures (Broken Thighbone) Available:https://orthoinfo.aaos.org/en/diseases--conditions/femur-shaft-fractures-broken-thighbone

3. Paterno MV, Archdeacon MT. Is there a standard rehabilitation protocol after femoral intramedullary nailing?. Journal of orthopaedic trauma. 2009 May 1;23:S39-46. Available:https://journals.lww.com/jorthotrauma/Fulltext/2009/05005/Is_There_a_Standard_Rehabilitation_Protocol_After.9.aspx

4. Carvalho DC, Garlipp CR, Bottini PV, Afaz SH, Moda MA, Cliquet Jr A. Effect of treadmill gait on bone markers and bone mineral density of quadriplegic subjects. Brazilian journal of medical and biological research. 2006;39:1357-63.

5. Physio uk Fractured Shaft of Femur Available:https://www.physio.co.uk/what-we-treat/surgery/hip/fractured-shaft-of-femur.php

6. MCarneiro B, Alves DP, Mercadante MT. Physical therapy in the post-operative of proximal femur fracture in elderly: Literature review. Acta Ortop. Bras. 2013;21:175-8

7. Sjekket, møtte ikke standard.

8. Sjekket, møtte ikke standard.

9. Nikander R, Kannus P, Dastidar P, Hannula M, Harrison L, Cervinka T, Narra NG, Aktour R, Arola T, Eskola H, Soimakallio S. Targeted exercises against hip fragility. Osteoporosis International. 2009 Aug;20(8):1321-8.:https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19002370/

10. Yang SD, Ning SH, Zhang LH, Zhang YZ, Ding WY, Yang DL. The effect of lower limb rehabilitation gymnastics on postoperative rehabilitation in elderly patients with femoral shaft fracture: a retrospective case-control study. Medicine. 2016 Aug;95(33).: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27537579/