Søk

Elys test

Fysiobasen
8. feb.
3 min lesing

Oppdatert: 21. mars

Ely’s test brukes til å vurdere fleksibiliteten og bevegelsesutslaget (Range of Motion - ROM) til m. rectus femoris. Testen er særlig nyttig for å identifisere stramhet eller spastisitet i muskelen, spesielt hos pasienter med cerebral parese (CP) og stivkneet gangmønster (stiff-knee gait)[1].

I klinisk praksis benyttes Ely’s test ofte for å vurdere muskulær balanse i underekstremitetene, samt for preoperativ vurdering av rectus femoris-spastisitet[2][3].

Utførelse

Testprosedyre

Pasientens posisjon:
- Pasienten ligger pront (mageleie) i en avslappet stilling.
Undersøkerens posisjon:
- Undersøkeren står ved siden av pasientens testede ben.
- Én hånd plasseres på pasientens korsrygg for å observere hoftebevegelse.
- Den andre hånden griper pasientens hæl.
Testgjennomføring:
- Kneet flekteres raskt mens hælen føres mot setet.
- Testen utføres på begge sider for sammenligning.
Tolkning:
- Positiv test:
  - Hælen kan ikke berøre setet.
  - Hofteelevering fra benken (kompenserende bevegelse).
  - Smerte eller parestesier i korsrygg eller underekstremiteter.
- Negativ test:
  - Hælen berører setet uten kompenserende bevegelse eller smerte.

Diagnostisk validitet og reliabilitet

Sensitivitet og spesifisitet

Ely’s test har sensitivitet på 56–59 % og spesifisitet på 64–85 %, noe som tyder på moderat diagnostisk verdi[1][4].
Høy spesifisitet gjør testen mer pålitelig for å bekrefte muskelstramhet, men lav sensitivitet betyr at en negativ test ikke utelukker stramhet eller spastisitet.

Reliabilitet

Intra-rater reliabilitet (samme undersøker gjentar testen):
- ICC = 0.819 ved høye hastigheter, noe som understreker behovet for standardisert testhastighet[2].
Inter-rater reliabilitet (mellom ulike undersøkerne):
- Moderat til lav dersom testen utføres ved varierende hastighet.
- Ved bruk av goniometer eller standardiserte målemetoder, øker reliabiliteten til ICC = 0.90[1].

Sammenligning med andre metoder

Når sammenlignet med 3D-ganganalyse (3DGA), hadde Ely’s test moderat sensitivitet (66,7%) og høy spesifisitet (100%) for redusert knebevegelse[2].
En studie fant ingen signifikant sammenheng mellom Ely’s test og elektromyografisk (EMG) aktivitet i rectus femoris hos slagpasienter, noe som antyder at testen har begrenset diagnostisk verdi i denne pasientgruppen[5].

Klinisk betydning

Økt rectus femoris spastisitet kan føre til kneekstensjon under svingfasen, noe som påvirker gangmønsteret negativt.
Hofteelevering under testen kan indikere kompenserende strategier, som kan være viktige å adressere i rehabilitering.
Muskulær stramhet i rectus femoris kan føre til:
- Lumbal hyperlordose ved gange.
- Redusert knebevegelighet, som kan gi kompensatoriske gangforstyrrelser.
- Funksjonelle begrensninger i daglige aktiviteter.

Kritisk vurdering

Ikke spesifikk for rectus femoris → EMG-studier viser at iliacus også kan aktiveres under testen, noe som gjør at testens spesifisitet for rectus femoris er omdiskutert[6].
Påvirkes av testhastighet → Raskere knefleksjon gir bedre reliabilitet, men kan også øke ubehaget hos pasienten[3].
Individuelle faktorer som treningsbakgrunn, smerte og nevrologisk status påvirker testen, noe som kan forklare variasjoner i resultater[1].

Konklusjon

Ely’s test er en rask og nyttig metode for å vurdere rectus femoris fleksibilitet og spastisitet, særlig hos pasienter med cerebral parese eller stivkneet gangmønster. Testen har høy spesifisitet, men begrenset sensitivitet, noe som gjør den best egnet for å bekrefte, men ikke utelukke muskelstramhet.

På grunn av varierende reliabilitet, bør Ely’s test brukes i kombinasjon med andre kliniske tester og funksjonelle analyser for en mer presis vurdering av pasientens muskelstatus.