Dårlig definert og svakt rapportert: Treningsoverholdelse ved patellofemoralt smertesyndrom under lupen

Ny gjennomgang avslører store svakheter i hvordan treningsoppfølging dokumenteres i kliniske studier

Patellofemoralt smertesyndrom, også kjent som fremre knesmerter, er en av de vanligste årsakene til langvarige knesmerter, spesielt blant yngre og aktive voksne. Til tross for at individualisert trening er en hjørnestein i behandlingen, vet vi fortsatt lite om hvor godt pasientene faktisk følger treningsoppleggene sine i kliniske studier. En ny scoping review, publisert i JOSPT Open, har sett nærmere på hvordan treningsoverholdelse — altså pasientenes grad av etterlevelse og engasjement i treningsprogrammer — blir definert, målt og rapportert i randomiserte kontrollerte studier for denne pasientgruppen. Funnene er overraskende, og peker på et stort behov for bedre kvalitet og presisjon i fremtidig forskning.

Bakgrunn for studien

Høy grad av etterlevelse til øvelsesprogrammer er helt avgjørende for å oppnå ønsket effekt ved behandling av patellofemoralt smertesyndrom. Likevel har begrepene "etterlevelse" og "compliance" ofte vært uklart definert, og metodene for måling og rapportering varierer betydelig fra studie til studie. Dette gjør det vanskelig å sammenligne resultater og trekke sikre konklusjoner om effektiviteten av treningsintervensjoner. Formålet med denne gjennomgangen var derfor å få oversikt over hvordan forskning på dette feltet har behandlet temaet, og hvilke forbedringer som er nødvendige for fremtidige studier.

Metode og utvalg

Forskerne gjennomførte et grundig litteratursøk i fire anerkjente databaser: PubMed, Embase, PEDro og SPORTDiscus. Søket inkluderte studier publisert frem til desember 2023, og fokuserte utelukkende på randomiserte kontrollerte studier hvor øvelsesterapi var hovedintervensjonen for pasienter med patellofemoralt smertesyndrom.

Av de 1090 identifiserte artiklene, oppfylte til slutt 41 studier inklusjonskriteriene for gjennomgangen. To uavhengige forskere gikk nøye gjennom studiene for å trekke ut data og sikre pålitelighet i analysen. Studien inkluderte både kvalitativ og kvantitativ syntese: forskerne så på hvordan etterlevelse var definert og rapportert, hvor ofte dette ble gjort, og

hvilke målemetoder som ble benyttet.

Resultater: Svak rapportering og manglende definisjoner

Gjennomgangen avdekket flere alvorlige mangler i rapporteringen av etterlevelse:

• Kun 13 av de 41 inkluderte studiene (32 %) rapporterte noe om etterlevelse eller compliance.

• Ingen av studiene hadde en tydelig og eksplisitt definisjon av begrepene.

• I de 13 studiene som inkluderte etterlevelse, brukte syv begrepet "adherence" mens fire brukte "compliance". De øvrige brukte ingen av delene presist.

• Det vanligste rapporteringsparameteret var antall eller prosentandel deltakede treningsøkter i løpet av studieperioden (rapportert i 7 av 13 studier).

• Målemetoden var i stor grad basert på egenrapportering fra deltakerne, med bekreftelse fra fysioterapeut i fem studier.

• Hele ni av de tretten studiene oppga ikke hva de anså som et tilfredsstillende nivå for etterlevelse.

• Fem av tretten spesifiserte ikke hvordan etterlevelsen faktisk ble målt.

Disse funnene viser en klar mangel på enhetlig tilnærming og systematikk i hvordan treningsoppfølging dokumenteres i studiene. Det gjør det utfordrende å vurdere sammenhengen mellom treningsmengde og behandlingsresultater, noe som igjen svekker påliteligheten i forskningsbasert kunnskap på området.

Implikasjoner for klinisk praksis og fremtidig forskning

Mangelfull dokumentasjon av etterlevelse har direkte konsekvenser for hvordan vi tolker effekten av trening ved patellofemoralt smertesyndrom. Hvis vi ikke vet i hvilken grad pasientene faktisk har fulgt programmene som er foreskrevet, blir det også vanskelig å vurdere hvorvidt treningen har vært effektiv, eller om manglende effekt skyldes lav treningsmengde.

For klinikere innebærer dette en påminnelse om viktigheten av grundig oppfølging og dokumentasjon av pasientenes gjennomføring av treningsopplegg. For forskere er det et tydelig signal om at fremtidige studier må definere og måle etterlevelse på en standardisert måte. Dette inkluderer tydelige operasjonelle definisjoner, fastsatte terskler for hva som regnes som god etterlevelse, og bruk av objektive målemetoder der det er mulig.

Ved å bedre kvaliteten på forskningen kan vi også bedre forstå hvilke faktorer som påvirker pasientenes motivasjon og engasjement i treningen, og dermed utvikle mer effektive strategier for å fremme høy etterlevelse.

Oppsummering

Denne scoping review-en avslører store svakheter i hvordan treningsoverholdelse rapporteres i kliniske studier på patellofemoralt smertesyndrom. Svært få studier rapporterer etterlevelse, og blant dem som gjør det, mangler konsistens og tydelighet både i definisjoner og målemetoder. Dette svekker forskningsgrunnlaget og viser behovet for enhetlig rapportering i fremtidig forskning. Bedre definisjon og måling av etterlevelse vil ikke bare styrke forskningen, men også gi bedre forutsetninger for klinikere som ønsker å sikre at pasientene gjennomfører behandlingen optimalt.

Kilde:

Farraj, M. m.fl. (2025). Adherence to Exercise of People With Patellofemoral Pain: A Scoping Review of Randomized Controlled Trials. JOSPT Open, publisert 3. april 2025.