Degenerativ Skiveleddsdegenerasjon

Degenerativ skiveleddsdegenerasjon (DDD) er en bred kategori av ryggsmerter som skyldes eller er assosiert med degenerasjonen av de intervertebrale diskene [1]. Dette innebærer en prosess hvor de intervertebrale diskene mister høyde og væske. Når dette skjer, blir diskene ute av stand til å utføre sine primære funksjoner, som å dempe belastninger og gi mobilitet mellom ryggvirvlene. Selv om den nøyaktige årsaken er ukjent, antas det at DDD er relatert til aldringsprosessen, hvor de intervertebrale diskene mister væske, elastisitet og kollapser. Til tross for navnet, er ikke degenerativ skiveleddsdegenerasjon egentlig en sykdom, men heller en naturlig prosess som følger med alderdommen [2].

Degenerativ skiveleddsdegenerasjon kan utvikles på ethvert nivå i ryggraden, men er mest vanlig i den cervikale (hals) og nedre lumbale (nedre del av ryggen) regionen [3][4].

Klinisk Relevant Anatomi

Lumbal degenerativ skiveleddsdegenerasjon (DDD) er en tilstand som kan være en årsak til lavere ryggsmerter, og som oppstår som et resultat av samspillet mellom to ulike tidsdynamikker: de langsomme prosessene knyttet til diskdegenerasjon og de raskere dynamikkene som gjelder smertegjentakelser [5].

Lumbal DDD kan også føre til utstrålende smerter fra skadede skiver i ryggraden. En lumbal spinal skive fungerer som en støtdemper mellom to ryggvirvler og tillater at leddene og ryggraden beveger seg fritt. Den ytre delen av skiven, annulus fibrosus, omgir den myke, indre kjernen, nucleus pulposus. Spinalskiver gjennomgår degenerative endringer med alderen, men ikke alle vil utvikle symptomer som følge av disse endringene. En mulig årsak til smerte kan være neural betennelse. Når den ytre delen av skiven sprekker, kan den indre kjernen lekke ut og frigjøre proteiner som irriterer nervevevet. En annen årsak er når diskene ikke lenger er i stand til å absorbere stress på samme måte, noe som fører til unormal bevegelse rundt ryggvirvelsegmentet og forårsaker ryggmuskelsmerter ettersom de prøver å stabilisere ryggraden. I noen tilfeller kan segmentet kollapse, noe som fører til kompresjon av nerven og radikulopati. Smerten reduseres ofte over tid ettersom de inflammatoriske proteinene forsvinner og skivens kollaps setter seg i en stabil posisjon [6].

Intervertebrale Skiver

Degenerativ skiveleddsdegenerasjon antas å begynne med endringer i annulus fibrosus, intervertebral skive og subkondral ben. Prosessen med degenerasjon deles opp i tre faser: tidlig dysfunksjon, intermediær ustabilitet og sluttstabilisering.

• Tidlig dysfunksjon er starten på de degenerative endringene og kan begynne så tidlig som i 20-årene.

• Intermediær ustabilitet er preget av en løsning av annulus fibrosus, som kan forårsake lav ryggsmerte.

• Sluttstabilisering oppstår når det dannes fibrose i de bakre strukturene og osteofytter (bensporer) formes. Smerten og bevegelsen reduseres [7].

Epidemiologi / Etiologi

Degenerativ skiveleddsdegenerasjon er ganske vanlig, og det estimeres at minst 30 % av personer i alderen 30-50 år vil ha en viss grad av degenerasjon av diskens mellomrom, selv om ikke alle vil oppleve smerte eller få en formell diagnose [8]. Smerten er ofte forårsaket av vanlig slitasje som en del av den generelle aldringsprosessen. Den kan også oppstå som et resultat av en vridningsskade i nedre rygg.

Prosessen som fører til degenerativ skiveleddsdegenerasjon begynner med strukturelle endringer. Annulus fibrosus mister vanninnholdet over tid, noe som gjør det stadig mer motstandsdyktig mot de daglige påkjenningene og belastningene som settes på ryggraden. Tapet av ettergivelsen i skivene bidrar til at kreftene blir omdirigert fra de fremre og midtre delene av facetene til den bakre delen, noe som fører til facetartritt. Hypertrofi (forstørrelse) av ryggvirvellegemene som ligger nært den degenererende skiven, oppstår også. Denne overveksten kalles bony spurs eller osteofytter.

Relaterte Diagnoser og Smertemønstre

Degenerativ skiveleddsdegenerasjon (DDD) opptrer ofte i sammenheng med andre diagnoser, som kan komplisere både symptombildet og behandlingsstrategiene. Vanlige tilstander assosiert med DDD inkluderer:

• Idiopatisk lavryggsmerte – Smerter i korsryggen uten en klar identifiserbar årsak.

• Lumbal radikulopati – Utstrålende smerter fra ryggraden til underekstremitetene som følge av nervekompresjon.

• Myelopati – Kompresjon av ryggmargen som kan føre til svekket muskelkontroll og tap av sensoriske funksjoner.

• Lumbal stenose – Innsnevring av ryggmargskanalen, som kan føre til kompresjon av nerver og smerte.

• Spondylose – Degenerative forandringer i ryggraden, ofte assosiert med aldring.

• Osteoartritt – Slitasjegikt i leddene, som kan påvirke ryggraden.

• Zygapophyseal ledddegenerasjon – Slitasje og degenerasjon i små ledd (facetleddene) som forbinder ryggvirvlene [4][7].

Aktiviteter og Smertemønstre

Aktiviteter som typisk øker smerte:

• Å sitte over lengre perioder, da denne stillingen øker trykket på intervertebralskivene.

• Rotasjonsbevegelser, bøying, eller løfting av tunge gjenstander, som kan forverre belastningen på ryggvirvlene og musklene.

Aktiviteter som typisk reduserer smerte:

• Hyppige endringer i kroppens posisjon, som avlaster trykket på ryggraden.

• Å legge seg ned, da dette reduserer belastningen på ryggmargen og skivene.

• Å holde seg aktiv, fordi moderat aktivitet fremmer blodsirkulasjonen og styrker støttende muskulatur [9].

Denne innsikten hjelper med å skreddersy behandlingsstrategier og gi pasienter råd om hvilke aktiviteter som kan lindre eller forverre symptomene.

Differensialdiagnose for Degenerativ Skiveleddsdegenerasjon (DDD)

Personer med degenerativ skiveleddsdegenerasjon (DDD) presenterer ofte med lavryggsmerter [10], og graden av smerte varierer betydelig mellom individer. Smerten er ofte kronisk, men kan også være akutt på en kronisk bakgrunn, med episoder av forverring [9].

Grader av Annulære Skader

DDD kan involvere forskjellige nivåer av skade på annulus fibrosus, som er klassifisert i fem grader basert på kontrastmediuminjeksjon. Dette brukes for å evaluere hvor alvorlig disrupteringen av den ytre skiveveggen er:

• Grad 0: Ingen skade oppdaget.

• Grad 1: Kontrastmiddelet passerer gjennom en rift i annulus fibrosus og når brusksluttplaten.

• Grad 2: Kontrastmiddelet strømmer inn i den benete endeplaten.

• Grad 3: Kontrastmiddelet trenger inn i den spongiøse delen av ryggvirvelen under endeplaten.

• Grad 4: Kontrastmiddelet lekker helt ut i det spongiøse benet i ryggvirvelen.

Denne klassifiseringen er nyttig for å forstå graden av strukturell skade og for å veilede videre diagnostikk og behandling. Pasienter med høyere grader av disruptering opplever ofte mer alvorlige symptomer og kan trenge mer omfattende behandling.

Diagnostiske Prosedyrer for Degenerativ Skiveleddsdegenerasjon (DDD)

1. Provokasjon Diskografi

Provokasjon diskografi er en diagnostisk test som brukes for å identifisere smertefulle disker. Prosedyren innebærer injeksjon av et kontrastmiddel i en eller flere intervertebrale disker under bildediagnostikk for å vurdere graden av disruptering. Kombinasjonen av diskogram og CT-skanning etter diskografi gir en detaljert evaluering av skivens tilstand [3].

2. Røntgenundersøkelse

Røntgenbilder brukes også til å diagnostisere DDD. Anterior-posterior og laterale visninger tas for å vurdere tilstedeværelse av osteofytter, innsnevring av mellomvirvelrommet eller tegn som "vakuumfenomenet" – en indikasjon på avansert degenerasjon [11]. Disse bildene gir informasjon om strukturelle endringer som kan bidra til symptomene.

Utfallsmål

Ingen enhetlig standard for outcome measures har blitt rapportert i litteraturen for DDD. Den mest brukte outcome-målingen er Oswestry Disability Index (ODI), ofte kombinert med andre verktøy for å gi en helhetlig vurdering av pasientens funksjonsnivå. Disse inkluderer:

• Short Form 36 (eller SF-12) spørreskjema – En vurdering av pasientens generelle helse og livskvalitet.

• Selvstyrt gåtest – Pasienten går en distanse i eget tempo for å vurdere fysisk funksjon.

• Timed Up-and-Go Test (TUG) – Tester mobilitet og balanse ved å måle tiden det tar å reise seg, gå en kort distanse og sette seg igjen.

• Visual Analogue Scale (VAS) – Vurderer smerteintensitet på en skala fra 0 til 10.

• Roland-Morris Disability Index (RMDI) – Et spørreskjema som fokuserer på funksjonshemming relatert til ryggsmerter [12][13].

Forskning på utfallsmål

Carreon fant at Oswestry Disability Index (ODI) fungerer godt som et primært outcome-mål for både lumbale fusjoner og ikke-kirurgiske intervensjoner ved ulike symptomatiske degenerative rygglidelser [14]. Likevel er det behov for ytterligere forskning for å validere bruken av ODI og andre verktøy i forskjellige behandlingskontekster.

Undersøkelse av Degenerativ Skiveleddsdegenerasjon

Pasientens Historie

Anamnese er et viktig verktøy for å identifisere intervertebrale disker som en mulig kilde til smerte. Pasienter med DDD presenterer ofte en historie med kroniske lavryggsmerter. Symptomer kan også inkludere smerter i seteområdet og stivhet i ryggraden som forverres ved fysisk aktivitet. Ved palpasjon over det involverte området er ømhet ofte til stede [11].

Psykiske Faktorer

Humør- og angstlidelser er mer vanlig blant pasienter med lumbale eller cervikale diskprolaps enn hos pasienter uten prolaps. Disse lidelsene er ofte assosiert med nevrologiske underskudd, selv om det ikke er funnet noen direkte sammenheng mellom smerteintensitet og humør- eller angstlidelser. Diagnostisering av disse lidelsene kan gjøres ved hjelp av den strukturerte kliniske intervjuversjonen av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders [15].

Magnetisk Resonanstomografi (MRI) som Diagnostisk Verktøy

MRI er den mest brukte metoden for spesifikk vurdering av intervertebral diskdegenerasjon. Denne bildemetoden bruker protondensitet, vanninnhold og det kjemiske miljøet for å vise diskens hydrering og morfologi. MRI gir detaljert informasjon om diskens struktur, skille mellom nucleus pulposus og annulus fibrosus, samt diskens høyde.

Pfirrmanns Graderingssystem

Pfirrmann et al. utviklet et graderingssystem for diskdegenerasjon basert på MRI, der signalintensitet, diskstruktur, distinksjon mellom nucleus og annulus, og diskhøyde vurderes. Dette systemet har blitt bredt akseptert og brukt i klinisk praksis [16].

• Modifisert Graderingssystem:

  Det modifiserte systemet består av 8 grader som beskriver progresjonen fra normal disk til alvorlig degenerasjon. T2-vektede sagittale bilder brukes til klassifisering, da de gir en omfattende forståelse av diskens struktur og god vevsspesifisitet.

  • Grad 1: Ingen tegn til diskdegenerasjon.

  • Grad 8: Endestadium for diskdegenerasjon.

Det modifiserte systemet inkluderer også en bildereferansetabell som gir visuelle eksempler på hver grad av degenerasjon [17].

Medisinsk Behandling av Degenerativ Skiveleddsdegenerasjon

Behandling av kroniske lavryggsmerter som følge av skivedegenerasjon fokuserer primært på konservative tilnærminger kombinert med medikamentell terapi. Når konservativ behandling ikke er tilstrekkelig, kan kirurgiske inngrep vurderes.

Konservativ Behandling

Den foretrukne protokollen for behandling av kroniske ryggsmerter er konservativ behandling som inkluderer fysioterapi og medikamenter [9]. Konservative tiltak kan innebære:

• Hvile og moderat aktivitet: Å balansere perioder med hvile og fysisk aktivitet kan redusere belastning på ryggraden og samtidig opprettholde muskelstyrke.

• Regelmessig fysisk aktivitet: Trening og rehabiliteringsprogrammer for å styrke muskulaturen rundt ryggraden er sentrale komponenter.

• Livsstilsjusteringer: Justeringer som vektnedgang kan bidra til å redusere belastningen på ryggraden.

• Medikamenter:

  • Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) og paracetamol (som Tylenol) brukes ofte for smertelindring.

  • Kortvarig bruk av sterkere medisiner som orale steroider, muskelavslappende midler eller opioider kan være nødvendig ved intense smerteepisoder.

  • Epidurale steroidinjeksjoner kan levere medisiner direkte til smerteområdet og redusere betennelse [18][3].

Kirurgisk Behandling

Når konservative tilnærminger ikke gir tilstrekkelig lindring, kan kirurgi vurderes. Alternativer inkluderer:

• Diskproteser (total disk erstatning – TDR):

  Total disk erstatning er en kirurgisk prosedyre der den degenererte disken erstattes med en kunstig enhet. En studie viste at pasienter med symptomer fra én enkelt degenerert disk, og som ikke hadde respondert på minst seks måneders konservativ behandling, oppnådde trygge og effektive resultater med TDR etter to år [22].

• Device for Intervertebral Assisted Motion (DIAM):

  DIAM er et dynamisk stabiliseringsapparat laget av polyesterbelagt silikon, designet for å avlaste den fremre kolonnen i ryggraden og gjenopprette den funksjonelle integriteten til den bakre kolonnen. DIAM bevarer den funksjonelle ryggvirvelenheten og gir stabilisering uten å begrense bevegelsen [21].

• Skiveartroplastikk og lumbal fusjon:

  Skiveartroplastikk erstatter den skadede disken for å redusere smerte og gjenopprette bevegelighet, mens lumbal fusjon permanent fester to eller flere ryggvirvler sammen for å redusere smerte ved å eliminere bevegelse i det skadede området [18][20][3].

  
  

Eksperimentelle Tilnærminger

Forskning på mesenkymale stamceller viser lovende resultater for behandling av DDD, med eksperimenter som demonstrerer vellykkede utfall hos dyr [18]. Stamcellebehandling kan bidra til regenerering av diskvev og redusere smerte ved å gjenopprette skivens funksjon.

Fysioterapeutisk Behandling for Degenerativ Skiveleddsdegenerasjon

Fysioterapi spiller en sentral rolle i behandlingen av DDD og fokuserer på å redusere smerte, forbedre funksjon og styrke ryggraden. Behandlingen inkluderer en kombinasjon av fysiske modaliteter, øvelsesprogrammer og livsstilsjusteringer for å oppnå optimale resultater.

Fysiske Modaliteter

En rekke metoder brukes for smertelindring og funksjonsforbedring, inkludert:

• Varme- og kuldebehandling: Reduserer muskelspenning og lokal betennelse.

• Traksjon: Avlaster trykket på intervertebrale disker.

• Elektrisk stimulering: Inkludert TENS (Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation) og pulserende radiofrekvens (PRF) for smertelindring [26].

• Livsstilsendringer: Vektkontroll og røykeslutt bidrar til å redusere belastningen på ryggraden [24].

• Øvelser: McKenzie-metoden, kjerneforsterkende øvelser og stabiliseringsprogrammer er effektive for smertereduksjon [27].

Spinalmanipulasjon

Spinalmanipulasjon har tradisjonelt blitt brukt for å lindre ryggsmerter, men effektene er ofte midlertidige. High-Velocity, Low-Amplitude (HVLA) teknikken er en populær metode som involverer:

• Forberedelse av leddet og dets omkringliggende vev ved hjelp av tøyning og assisterte bevegelser.

• Bevegelse av leddet til yttergrensen for frivillig bevegelse og deretter påføring av en rask impuls.

Effekter av spinalmanipulasjon:

• Umiddelbar forbedring av selvopplevd smerte og mobilitet i rygg og hofte, inkludert under passive tester som SLR (Straight Leg Raise) [29].

• Begrensninger: Effektene er ofte moderate og kortvarige, og mindre muskel-skjelettplager kan oppstå som bivirkninger [30].

  
  

Viktige hensyn:

Før spinalmanipulasjon (SMT) vurderes, må pasienter screenes for alvorlig patologi. Røde flagg som ryggbrudd, malignitet eller andre tilstander som påvirker ryggens mekaniske integritet, er kontraindikasjoner. Videre utredning må gjennomføres før SMT kan utføres [30].

Kjernestabilitet

Styrketrening for kjernemuskulaturen har som mål å forbedre koordinasjonen mellom mage- og ryggmuskler, øke stabiliteten i ryggraden og motvirke skader. Stabiliseringsøvelser kan:

• Øke kapasiteten til å motstå belastning på de degenererte diskene [32].

• Forebygge muskelatrofi, som øker i hastighet med alderen, særlig etter fylte 40 år [33].

• Redusere smerte og funksjonshemming ved å forbedre muskelstyrke og kontroll [34][35].

Eksempler på effektive øvelser:

• Styrking av hofte- og kjerneområdene: Øvelser som aktiverer hofteekstensorer, hoftebøyere, magemuskler og ryggstrekkere (sacrospinalis).

• Bekkenjustering: Fokus på symmetri gjennom styrking av ryggstrekkere og magemuskler.

• Williams-metoden: Denne metoden anbefaler tøying av ryggstrekkere og styrking av magemuskler for å redusere trykket på lumbale intervertebrale disker [38][39].

Anbefalinger for treningsfrekvens og varighet:

• Øvelser bør gjennomføres 1-3 ganger per uke for å oppnå smertelindring.

• Treningen skal fortsette etter at smerten har avtatt for å opprettholde funksjonalitet og redusere risikoen for tilbakefall. Pasientene kan gjenoppta daglige aktiviteter, hobbyer og arbeid når funksjonen er stabilisert og analgetika ikke lenger er nødvendig [36].

En helhetlig fysioterapeutisk tilnærming, som kombinerer smertelindring, styrketrening og livsstilsendringer, gir gode resultater for pasienter med DDD. Dette sikrer både kortvarig smertelindring og langsiktig forebygging av ytterligere komplikasjoner.

Williams Fleksjonsøvelser og Kjerneforsterkning

Williams Fleksjonsøvelser

Williams fleksjonsøvelser fokuserer på å redusere lumbal lordose og trykk på intervertebrale skiver ved å styrke magemusklene og tøye ut ryggstrekkere. Eksempler inkluderer:

1. Pelvic Tilt:

   Ligg på ryggen med bøyde knær. Press korsryggen ned i underlaget og hold posisjonen i opptil 10 sekunder.

   Fordeler: Forbedrer kontroll over bekkenets posisjon og styrker de dype magemusklene.

   
   

2. Kne til Bryst (Enkel/Dobbel):

   Ligg på ryggen med bøyde knær. Trekk ett eller begge knær opp til brystet og hold i opptil 10 sekunder.

   Fordeler: Reduserer spenninger i korsryggen og tøyer glutealmusklene.

   
   

3. Delvis Sit-up:

   Start i en pelvic tilt-posisjon. Løft skuldrene fra underlaget og hold i 2-10 sekunder for hver repetisjon.

   Fordeler: Styrker magemusklene og stabiliserer korsryggen.

   
   

4. Hamstring Stretch:

   Forbedrer fleksibiliteten i hamstrings, reduserer drag på bekkenet og forebygger korsryggssmerter.

   
   

5. Hoftebøyerstrekk:

   Tøyer hoftebøyere, reduserer bekkenets fremre tilt og minsker trykket på korsryggen.

   
   

6. Knebøy:

   Når utført korrekt, styrker knebøy hele kroppen, spesielt trunkus og korsryggens stabilitet.

   

Kjernestabiliseringsøvelser

Øvelser som styrker transversus abdominis er essensielle for å skape en stabil base for andre aktiviteter. Eksempler inkluderer:

1. Progressive Øvelser:

   • Curl-ups, sideplanke, og plankeposisjoner.

   • Broøvelser med alternerende arm- og benløft i firfotstående posisjon.

   • Løft av motsatt arm og ben samtidig i en kontrollert bevegelse.

2. Krav til Teknikk:

   • Ryggraden skal holdes i en nøytral posisjon uten kompenserende bevegelser.

   • Bekkenet skal være stabilt, og pasienten bør unngå tippende bevegelser.

3. Koordinasjons- og Balanseøvelser:

   • Øvelser relatert til individets idrett eller daglige aktiviteter for å forbedre funksjon og forebygge skader.

Psykologisk Støtte og Adferdsterapi

Pasienter med degenerativ skiveleddsdegenerasjon opplever ofte psykiske belastninger som frykt for bevegelse og unngåelse av aktivitet. Dette skyldes misforståelser rundt smerte og degenerasjon.

• Adferdsterapi: Kan forbedre behandlingsresultater ved å redusere frykt og fremme positive mestringsstrategier [7].

• Pasientopplæring: Informasjon om at fysisk aktivitet og lav-effekt aerob trening ikke skader ryggen, men snarere fremmer blodstrøm og ernæring til ryggstrukturen [32][7].

• Langvarig Aktivitet: Ryggpleie er en livslang prosess, og pasienter bør oppmuntres til å holde seg aktive og unngå statiske posisjoner over lengre tid.

Ekstensjonsøvelser og Avansert Terapi

Ekstensjonsøvelser

Disse øvelsene reduserer trykket på fremre del av intervertebrale disker:

• Rygghev: Styrker ryggstrekkere og reduserer press på disker.

• Sfinksposisjon: Ligg på magen og løft overkroppen ved hjelp av armene.

• Gymball-øvelser: Øker mobilitet og styrke i ryggraden.

Fysikalsk Terapi og Lav-nivå Laserterapi

Fysikalsk terapi kan bidra til å stimulere heling i diskens periferi ved å:

• Forhindre adheranser og re-skader.

• Fremme metabolsk transport og cellefornyelse.

Lav-nivå laserterapi har vist over 90 % effektivitet i kliniske studier og gir både kortsiktige og langsiktige fordeler. En studie av Ip og Fu demonstrerte betydelig forbedring i Oswestry Disability Index etter 12 ukers behandling med tre økter per uke [44].

Ergoterapi for Degenerativ Skiveleddsdegenerasjon (DDD)

Ergoterapi kan være en viktig del av behandlingen for pasienter med DDD ved å gi opplæring i kroppsmekanikk, holdning og ergonomiske tiltak som bidrar til å redusere smerte og forebygge ytterligere skader. Terapeuten fokuserer på følgende:

• Opplæring i Kroppsmekanikk: Pasienter lærer riktig kroppsholdning og manuelle håndteringsteknikker for å minimere stress på ryggraden under daglige aktiviteter [45].

• Tilpasning av Daglige Oppgaver: Ergoterapeuter kan hjelpe pasienter med å tilpasse rutineoppgaver for å unngå smertefulle bevegelser, som for eksempel å løfte gjenstander fra gulvet.

• Anbefaling av Hjelpemidler:

  • Pick-up stick: For å plukke opp gjenstander uten å bøye seg.

  • Lumbalpute: For støtte til korsryggen ved sittende arbeid.

  • Dusjstol: For sikkerhet og komfort under bading.

  • Roterende setepute: For enkel overføring inn og ut av bil.

  • Løfter og sele: I alvorlige tilfeller for å støtte pasienter med begrenset mobilitet [45].

Klinisk Konklusjon

Degenerativ skiveleddsdegenerasjon (DDD) er en tilstand der intervertebrale disker mister høyde og væske, noe som svekker diskens evne til å dempe og støtte ryggraden. Denne tilstanden oppstår ofte i de cervikale og lumbale områdene av ryggraden og er nært knyttet til aldringsprosessen.

Diagnose:

• DDD diagnostiseres vanligvis ved røntgenundersøkelse. For å nøyaktig identifisere smertekilden kan provokasjonsdiskografi brukes.

• Vanlige outcome measures inkluderer Oswestry Disability Index (ODI) kombinert med spørreskjemaer som Visual Analogue Scale (VAS) og Short Form-36 (SF-36).

Behandlingsalternativer:

• Konservativ Behandling: Den foretrukne behandlingsprotokollen inkluderer fysioterapi og smertestillende medikamenter. Målet er å redusere smerte, forbedre kjernestabilitet og styrke, og gi pasienten kunnskap og verktøy for langsiktig egenbehandling.

• Kirurgisk Behandling: Når konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig lindring, kan kirurgiske alternativer vurderes. Eksempler inkluderer:

  • DIAM interspinous spacer: Et dynamisk stabiliseringssystem for å redusere belastning på ryggraden [46][47].

  • Skiveartroplastikk: Erstatning av skadet disk med en kunstig enhet.

  • Lumbal spinal fusjon: Permanent fiksering av to eller flere ryggvirvler for å eliminere bevegelse i det skadede området.

  • Total disk erstatning: En fullstendig erstatning av den degenererte disken.

Langsiktig Behandlingsmål:

Fysioterapi har som hovedmål å hjelpe pasienten med å oppnå en balanse mellom styrketrening, smertereduksjon og kunnskapsoverføring. Dette sikrer at pasienten kan administrere tilstanden effektivt og opprettholde en aktiv livsstil. Lav-effekt aerobic trening anbefales for å fremme blodsirkulasjon til spinalstrukturene og redusere trykk på intervertebrale disker [7].

Kilder:

1. Goel AP, Wang EJ, Bicket MC. Degenerative Disc Disease. In Spine Pain Care. Cham:Springer, 2020, p181-188.

2. Medical News Today. All about degenerative disc disease. https://www.medicalnewstoday.com/articles/266630#diagnosis 

3. Peng B. Pathophysiology, diagnosis, and treatment of discogenic low back pain. World J Orthop. 2013 April 18; 4(2): 42-52

4. McCormack BM, Weinstein PR. Cervical spondylosis. An update. West J Med 1996; 165(1-2): 43-51

5. Zheng CJ, Chen J. Disc degeneration implies low back pain. Theor Biol Med Model. 2015 Nov 9;12:24. doi: 10.1186/s12976-015-0020-3.

6. Spine-health, Degenerative Disc Disease Health Center. Available from: http://www.spine-health.com/conditions/degenerative-disc-disease 

7. Dutton M. Orthopaedic Examination, Evaluation, and Intervention. 2nd ed. New York, NY: McGraw-Hll; 2008.

8. Ullrich, P. F. (2006 11 6). Lumbar Degenerative Disc Disease. Retrieved 06 02, 2009, from Degenerative Disc Disease: http://www.spine-health.com/conditions/degenerative-disc-disease/lumbar-degenerative-disc-disease

9. O'Halloran DM, Pandit AS. Tissue-engineering approach to regenerating the intervertebral disc. Tissue Eng 2007; 13(8):1927-1954.

10.  7SecretsMedical. Degenerative Disc Disease. http://www.youtube.com/watch?v=UTBrVj7F6kI 

11. Thompson, J.C. MD. Netter's Concise Atlas of Orthopaedic Anatomy. (2002) Saunders Elsevier. p.36-7

12. Bono CM, Lee CK. Critical analysis of trends in fusion for degenerative disc disease over the past 20 years: influence of technique on fusion rate and clinical outcome. Spine (Phila Pa 1976). 2004 Feb 15;29(4):455-63; discussion Z5. doi: 10.1097/01.brs.0000090825.94611.28.

13. Kumar MN, Jacquot F, Hall H. Long-term follow-up of functional outcomes and radiographic changes at adjacent levels following lumbar spine fusion for degenerative disc disease. Eur Spine J. 2001 Aug;10(4):309-13. doi: 10.1007/s005860000207.

14. Carreon LY, Glassman SD, Howard J. Fusion and nonsurgical treatment for symptomatic lumbar degenerative disease: a systematic review of Oswestry Disability Index and MOS Short Form-36 outcomes. Spine J. 2008 Sep-Oct;8(5):747-55. doi: 10.1016/j.spinee.2007.06.013.

15. Kayhan F, Albayrak Gezer İ, Kayhan A, Kitiş S, Gölen M. Mood and anxiety disorders in patients with chronic low back and neck pain caused by disc herniation. Int J Psychiatry Clin Pract. 2016;20(1):19-23. doi: 10.3109/13651501.2015.1100314.

16. Pfirrmann CW, Metzdorf A, Zanetti M, Hodler J, Boos N. Magnetic resonance classification of lumbar intervertebral disc degeneration. Spine (Phila Pa 1976). 2001 Sep 1;26(17):1873-8. doi: 10.1097/00007632-200109010-00011.

17. Griffith JF, Wang YX, Antonio GE, Choi KC, Yu A, Ahuja AT, et al. Modified Pfirrmann grading system for lumbar intervertebral disc degeneration. Spine (Phila Pa 1976). 2007 Nov 15;32(24):E708-12. doi: 10.1097/BRS.0b013e31815a59a0.

18. Drazin D, Rosner J, Avalos P, Acosta F. Stem cell therapy for degenerative disc disease. Adv Orthop. 2012;2012:961052. doi: 10.1155/2012/961052.

19. uwaterloo. Waterloo's Dr. Spine, Stuart McGill. Available from: http://www.youtube.com/watch?v=033ogPH6NNE [Accessed on 03/05/13]

20. Phillips FM, Slosar PJ, Youssef JA, Andersson G, Papatheofanis F. Lumbar spine fusion for chronic low back pain due to degenerative disc disease: a systematic review. Spine (Phila Pa 1976). 2013 Apr 1;38(7):E409-22. doi: 10.1097/BRS.0b013e3182877f11.

21. Taylor J, Pupin P, Delajoux S, Palmer S. Device for intervertebral assisted motion: technique and initial results. Neurosurg Focus. 2007 Jan 15;22(1):E6. doi: 10.3171/foc.2007.22.1.6.

22. Garcia R Jr, Yue JJ, Blumenthal S, Coric D, Patel VV, Leary SP, et al. Lumbar Total Disc Replacement for Discogenic Low Back Pain: Two-year Outcomes of the activL Multicenter Randomized Controlled IDE Clinical Trial. Spine (Phila Pa 1976). 2015 Dec;40(24):1873-81. doi: 10.1097/BRS.0000000000001245.

23. Beattie PF. Current understanding of lumbar intervertebral disc degeneration: a review with emphasis upon etiology, pathophysiology, and lumbar magnetic resonance imaging findings. J Orthop Sports Phys Ther. 2008 Jun;38(6):329-40. doi: 10.2519/jospt.2008.2768.

24. Zhang Y, An HS, Tannoury C, Thonar EJ, Freedman MK, Anderson DG. Biological treatment for degenerative disc disease: implications for the field of physical medicine and rehabilitation. Am J Phys Med Rehabil. 2008 Sep;87(9):694-702. doi: 10.1097/PHM.0b013e31817c1945.

25. Mirza SK, Deyo RA. Systematic review of randomized trials comparing lumbar fusion surgery to nonoperative care for treatment of chronic back pain. Spine (Phila Pa 1976). 2007 Apr 1;32(7):816-23. doi: 10.1097/01.brs.0000259225.37454.38.

26. Rohof O. Intradiscal pulsed radiofrequency application following provocative discography for the management of degenerative disc disease and concordant pain: a pilot study. Pain Pract. 2012 Jun;12(5):342-9. doi: 10.1111/j.1533-2500.2011.00512.x.

27. Slade SC, Keating JL. Unloaded movement facilitation exercise compared to no exercise or alternative therapy on outcomes for people with nonspecific chronic low back pain: a systematic review. J Manipulative Physiol Ther. 2007 May;30(4):301-11. doi: 10.1016/j.jmpt.2007.03.010.

28. Triano JJ, McGregor, M, Skogsbergh DR. Use of chiropractic manipulation in lumbar rehabilitation. Journal of rehabilitation research and development. 1997; 34: 394-404.

29. Vieira-Pellenz F, Oliva-Pascual-Vaca A, Rodriguez-Blanco C, Heredia-Rizo AM, Ricard F, Almazán-Campos G. Short-term effect of spinal manipulation on pain perception, spinal mobility, and full height recovery in male subjects with degenerative disk disease: a randomized controlled trial. Arch Phys Med Rehabil. 2014 Sep;95(9):1613-9. doi: 10.1016/j.apmr.2014.05.002.

30. Paige NM, Miake-Lye IM, Booth MS, Beroes JM, Mardian AS, Dougherty P, et al. Association of Spinal Manipulative Therapy With Clinical Benefit and Harm for Acute Low Back Pain: Systematic Review and Meta-analysis. JAMA. 2017 Apr 11;317(14):1451-1460. doi: 10.1001/jama.2017.3086.

31. Brox JI, Sorensen R, Friis A. Randomized Clinical Trial of Lumbar Instrumented Fusion and Cognitive Intervention and Exercises in Patients with Chronic Low Back Pain and Disc Degeneration. Spine 2003; 28(17):1913-1921

32. Beattie P. Current understanding of lumbar intervertebral disc degeneration: a review with emphasis upon etiology, pathophysiology, and lumbar magnetic resonance imaging findings. 2008; 38(6):329-340

33. Adam Gąsiorowski et al, Strength training in the treatment of degeneration of lumbar section of vertebral column, Annals of Agricultural and Environmental Medicine, Vol 20, No 2, 203–205, 2013

34. Zagra A., et al; Prospective study of a new dynamic stabilisation system in the treatment of degenerative discopathy and instability of the lumbar spine, Eur Spine J, 2012, 21, suppl 1: S83-S89

35. Canbay S., et al, Posterior dynamic stabilization for the treatment of patients with lumbar degenerative disc disease: long-term clinical and radiological results, Turkish Neurosurgery 2013, vol. 23, No. 2, 188-197

36. Adam Gąsiorowski et al, Strength training in the treatment of degeneration of lumbar section of vertebral column, Annals of Agricultural and Environmental Medicine, Vol 20, No 2, 203–205, 2013

37. Johnson Olubusola E. Therapeutic Exercises in the Management of Non-Specific Low Back Pain, Low Back Pain, ISBN: 978-953-51-0599-2, 2012

38. Lee M.,The effects of core muscle release technique on lumbar spine deformation and low back pain.J Phys Ther Sci.;27(5):1519-22, 2015

39. Mircea MOLDOVAN, Therapeutic Considerations and Recovery in Low Back Pain: Williams vs McKenzie, Timisoara Physical Education and Rehabilitation Journal. Volume 5, Issue 9, 2012

40. AKUTHOTA V., Core Stability Exercise Principles Akuthota, Curr. Sports Med. Rep., Vol. 7, No. 1, pp. 39Y44, 2008

41. COSIO-LIMA, Effects of Physioball and Conventional Floor Exercises on Early Phase Adaptations in Back and Abdominal Core Stability and Balance in Women. J Strength Cond Res.17(4):721-5. 2003

42. Mirza SK, Deyo RA. Systematic Review of Randomized Trials Comparing Lumbar Fusion Surgery to Nonoperative Care for Treatment of Chronic Back Pain. Spine 2007; 32(7): 816-823

43. Adams MA, Stefanakis M, Dolan P. Healing of a painful intervertebral discfckLRshould not be confused with reversing disc degeneration: implications forfckLRphysical therapies for discogenic back pain. Clin Biomech (Bristol, Avon). 2010fckLRDec;25(10):961-71.

44. Ip D, Fu NY. Can intractable discogenic back pain be managed by low-level laser therapy without recourse to operative intervention? J Pain Res. 2015 May 26;8:253-6

45.  australiaot. Occupational Therapy Proforma - Format & Example (Lumbar Disc Bulge) 디스크 [Internet]. Australia OT. 2021 [cited 2023 Aug 10]. Available from: https://australiaot.com/en/occupational-therapy-proforma-format-example-lumbar-disc-bulge-디스크/

46. Hrabalek L, Machac J, Vaverka M. The DIAM spinal stabilisation system to treat degenerative disease of the lumbosacral spine. Acta chirurgiae orthopaedicae et traumatologiae Cechoslovaca. 2009 Oct;76(5):417-23.

47. Bruneau A, Anderson KM, Lim R, Lange EC, Carls T, Trieu HH, inventors; Warsaw Orthopedic Inc, assignee. Interspinous process brace. United States patent US 8,105,357. 2012 Jan 31.