Borg Rating of Percieved Exertion (RPE)

Trykk her for Utregning og Analyse av Score (Original versjon)

Trykk her for Utregning og Analyse av Score (Modifisert versjon)

Borg Rating of Perceived Exertion (RPE) er et mye brukt måleinstrument som evaluerer en persons subjektive opplevelse av fysisk anstrengelse, pustebesvær og utmattelse under trening. Verktøyet ble utviklet av Gunnar Borg og har blitt en standard innen klinisk praksis, forskning og treningsveiledning. Borg-skalaen benyttes ofte for å vurdere intensiteten i trening og fysisk aktivitet, både hos friske individer og i rehabilitering av pasienter med ulike tilstander [1][2].

Sammendrag

Borg Rating of Perceived Exertion (RPE) er et mye brukt måleinstrument som evaluerer en persons subjektive opplevelse av fysisk anstrengelse, pustebesvær og utmattelse under trening. Verktøyet ble utviklet av Gunnar Borg og har blitt en standard innen klinisk praksis, forskning og treningsveiledning. Borg-skalaen benyttes ofte for å vurdere intensiteten i trening og fysisk aktivitet, både hos friske individer og i rehabilitering av pasienter med ulike tilstander.

Formål

Hovedformålet med Borg RPE er å gi en enkel og effektiv metode for å måle opplevd treningsintensitet. Dette muliggjør justeringer i aktivitetsnivå basert på personens subjektive opplevelse fremfor objektive fysiologiske målinger som hjertefrekvens eller oksygenopptak [3]. Borg-skalaen kan brukes på tvers av ulike pasientpopulasjoner, inkludert personer med hjertesykdom, KOLS, Parkinsons sykdom, slag og eldre voksne [4][5].

Versjoner og skåring

Det finnes to hovedversjoner av Borg RPE-skalaen:

• Originalskalaen (6–20): Denne skalaen er ment å korrelere med hjertefrekvens, der en skår på 6 tilsvarer "ingen anstrengelse" og 20 tilsvarer "maksimal innsats". For eksempel vil en skår på 13 (moderat anstrengende) tilsvare ca. 130 slag per minutt [1][6].

• Modifisert CR-10 skala (0–10): Denne skalaen er designet for mer spesifikke vurderinger, som pustebesvær, muskelsmerter eller generell tretthet. Den benyttes ofte i kliniske sammenhenger, spesielt hos pasienter med respiratoriske eller nevrologiske lidelser [7][8].

Fordeler og begrensninger

Fordeler:

1. Universell anvendelse: Verktøyet kan brukes på tvers av pasientgrupper og aldre, inkludert barn, voksne og eldre [9].

2. Enkel administrasjon: Krever minimalt med tid og utstyr – kun en trykt skala er nødvendig [10].

3. Kostnadseffektivitet: Ingen kostnad for enkeltpersoner, selv om større organisasjoner kan måtte betale lisensavgift [11].

Begrensninger:

1. Subjektivitet: Skåring kan påvirkes av individuelle forskjeller i oppfatning av anstrengelse [12].

2. Språkbarrierer: Instruksjoner kan være utfordrende for enkelte pasienter, spesielt de med språklige eller kognitive begrensninger [13].

3. Begrenset validitet: Prediksjon av fysiologiske variabler fra skalaen er mindre pålitelig i spesifikke populasjoner, som slagpasienter [14][15].

Psykometriske egenskaper

Reliabilitet:

• Høy test-retest-reliabilitet i populasjoner som eldre voksne og pasienter med nevrologiske lidelser (ICC = 0.85–0.91) [16].

• Konsistent skåring mellom ulike vurderingsperioder hos friske individer [17].

Validitet:

• Sterk korrelasjon med fysiologiske variabler som hjertefrekvens (r = 0.74–0.84), VO₂ maks og laktatnivå [18].

• Påvist validitet i tverrkulturelle studier, inkludert tyske, japanske og kinesiske versjoner av skalaen [19][20].

Bruksområder

Borg RPE har et bredt spekter av bruksområder:

1. Klinisk rehabilitering: Brukes til å overvåke treningsintensitet hos pasienter med KOLS, Parkinsons sykdom og andre kroniske lidelser [21].

2. Treningsveiledning: Et nyttig verktøy for å tilpasse treningsintensitet i idrett og mosjon [22].

3. Forskning: Vanlig brukt i studier som evaluerer subjektiv opplevelse av fysisk aktivitet [23].

Eksempler på anvendelse

• Eldre voksne: Skalaen brukes til å overvåke treningsintensitet og fremgang i fysioterapeutiske programmer [24].

• Nevrologiske tilstander: Hos personer med Parkinsons sykdom korrelerer skalaen godt med både hjertefrekvens og arbeidseffekt (r = 0.61–0.77) [25][26].

• Barn: Validitet er påvist hos ungdommer over 13 år, der skalaen gir presise målinger av anstrengelse [27].

Kliniske anbefalinger

Borg RPE anbefales av American Thoracic Society og andre faglige organisasjoner som et verktøy for å vurdere treningsintensitet og tilrettelegge for trygge treningsregimer [28]. Det er imidlertid viktig at instruksjonene formidles korrekt for å sikre nøyaktighet i skåringen [29].

Oppsummering

Borg RPE er et fleksibelt, brukervennlig og validert verktøy som kan anvendes i mange kliniske og ikke-kliniske kontekster. Til tross for enkelte begrensninger, som subjektivitet og språkbarrierer, forblir det et uvurderlig hjelpemiddel for helsepersonell, forskere og treningsveiledere.

Kilder:

1. Borg G. Psychophysical bases of perceived exertion. Med Sci Sports Exerc. 1982;14(5):377-381.

2. Williams N. The Borg Rating of Perceived Exertion (RPE) scale. Occupational Medicine. 2017;67(5):404-405. DOI: 10.1093/occmed/kqx063.

3. Chen MJ, Fan X, Moe ST. Criterion-related validity of the Borg ratings of perceived exertion scale in healthy individuals: a meta-analysis. J Sports Sci. 2002;20(11):873-899.

4. Philippa Svensson, Hellberg M, Zhou Y, Wisén A, Clyne N. The Borg scale is a sustainable method for prescribing and monitoring self-administered aerobic endurance exercise in patients with chronic kidney disease. European Journal of Physiotherapy. 2023;25(5):265-273.

5. Penko AL, Barkley JE, Koop MM, Alberts JL. Borg scale is valid for ratings of perceived exertion for individuals with Parkinson’s disease. International Journal of Exercise Science. 2017;10(1):76.

6. American College of Sports Medicine. ACSM's guidelines for exercise testing and prescription. Lippincott Williams & Wilkins; 2013.

7. Dawes HN et al. Borg’s Rating of Perceived Exertion Scales: Do the Verbal Anchors Mean the Same for Different Clinical Groups? Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2005;86(5):912-916.

8. Karla R. Kendrick, Sunita C. Baxi, Robert M. Smith. The usefulness of the modified 0–10 Borg scale in assessing the degree of dyspnea in patients with COPD and asthma. Journal of Emergency Nursing. 2000;26(3):216-222.

9. Crytzer TM, Dicianno BE, Robertson RJ, Yu-Ting C. Validity of a wheelchair perceived exertion scale (Wheel Scale) for arm ergometry exercise in people with spina bifida. Perceptual & Motor Skills. 2015;120(1):304-322.

10. Marriott HE, Lamb KL. The use of ratings of perceived exertion for regulating exercise levels in rowing ergometry. European Journal of Applied Physiology. 1996;72(3):267-271.

11. Pollock BS, Barkley JE, Potenzini N, Desalvo RM, Buser SL, Otterstetter R. Validity of Borg ratings of perceived exertion during active video game play. International Journal of Exercise Science. 2013;6(2):164-170.

12. Lamb KL, Eston RG, Corns D. Reliability of ratings of perceived exertion during progressive treadmill exercise. British Journal of Sports Medicine. 1999;33:336–339.

13. Scherr J, Wolfarth B, Christle JW, Pressler A, Wagenpfeil S, Halle M. Associations between Borg’s rating of perceived exertion and physiological measures of exercise intensity. European Journal of Applied Physiology. 2013;113:147-155.

14. O’Neill ME, Cooper KA, Mills CM, Boyce ES, Hunyor SN. Accuracy of Borg's ratings of perceived exertion in the prediction of heart rates during pregnancy. British Journal of Sports Medicine. 1992;26(2):121-124.

15. Pfeiffer KA, Pivarnik JM, Womack CJ, Reeves MJ, Malina RM. Ratings of perceived exertion in braille: validity and reliability in production mode. Medicine and Science in Sports and Exercise. 2002;34:2057–2061.

16. Hommerding P, Donadio M, Paim T, Marostica P. The Borg scale is accurate in children and adolescents older than 9 years with cystic fibrosis. Respiratory Care. 2010;55(6):729-733.

17. Eston RG, Faulkner JA, Mason EA, Parfitt G. The validity of predicting maximal oxygen uptake from perceptually regulated graded exercise tests of different durations. European Journal of Applied Physiology. 2006;97:535–541.

18. Cabral LL, Lopes PB, Wolf R, Stefanello JMF, Pereira G. A systematic review of cross-cultural adaptation and validation of Borg’s rating of perceived exertion scale. Journal of Physical Education. 2017;28(2853):2448-2455.

19. Hampson DB, St Clair Gibson A, Lambert MI, Noakes TD. The influence of sensory cues on the perception of exertion during exercise and central regulation of exercise performance. Sports Medicine. 2001;31(13):935-952.

20. Eston RG, Williams JG. Exercise intensity and perceived exertion in adolescent boys. British Journal of Sports Medicine. 1986;20:27–30.

21. Eston RG, Williams JG. Reliability of ratings of perceived effort regulation of exercise intensity. British Journal of Sports Medicine. 1988;22(4):153–155.

22. Hampton S, Armstrong G, Ayyar MS, Li S. Quantification of Perceived Exertion During Isometric Force Production With the Borg Scale in Healthy Individuals and Patients With Chronic Stroke. Topics in Stroke Rehabilitation. 2014;21(1):33–39.

23. Shigematsu R, Ueno LM, Nakagaichi M, Nho H, Tanaka K. Rate of perceived exertion as a tool to monitor cycling exercise intensity in older adults. Journal of Aging and Physical Activity. 2004;11:3–9.

24. Gillach MC, Sallis JF, Buono MJ, Patterson P, Nader PR. The relationship between perceived exertion and heart rate in children and adults. Pediatric Exercise Science. 1989;1:360–368.

25. Karavatas SG, Tavakol K. Concurrent validity of Borg’s rating of perceived exertion in African-American young adults, employing heart rate as the standard. The Internet Journal of Allied Health Sciences and Practice. 2005;3(1).

26. Eng JJ, Chu KS, Dawson AS, Kim CM, Hepburn KE. Functional walk tests in individuals with stroke: Relation to perceived exertion and myocardial exertion. Stroke. 2002;33:756–761.

27. Crytzer TM, Dicianno BE, Robertson RJ, Yu-Ting C. Validity of a wheelchair perceived exertion scale (Wheel Scale) for arm ergometry exercise in people with spina bifida. Perceptual & Motor Skills. 2015;120(1):304–322.

28. Joo KC, Brubaker PH, MacDougall A, Saikin AM, Ross JH, Whaley MH. Exercise prescription using resting heart rate plus 20 or perceived exertion in cardiac rehabilitation. Journal of Cardiopulmonary Rehabilitation. 2004;24(3):178–184.