«Ape» Hånd

Apehåndsdeformitet er en tilstand hvor tommelen permanent er rotert og adduksjonert, noe som fører til tap av dens evne til å være motstående. Denne deformiteten oppstår som følge av skade på den distale medianusnerven, som forsyner musklene som styrer tommelen.[1] Abduksjon av tommelen refererer til evnen til å bevege tommelen i en vinkel på 90° vekk fra håndflatens plan. Opposisjon innebærer at det første metakarpbeinet beveger seg over håndflatens overflate slik at tommelen kan møte spissen av lillefingeren. Ved apehåndsdeformitet kan tommelen også oppleve begrenset fleksjon og ekstensjon.

Begrepet "apehånd" er derimot misvisende, da aper faktisk har motstående tomler. På grunn av de funksjonelle begrensningene i tommelen ved denne deformiteten, mener noen at hånden ser ut som en apes hånd.

Skademekanisme / Patologisk prosess

Skademekanismen involverer dype skader på armen, underarmen eller håndleddet som fører til skade på medianusnerven. Denne nerveskaden resulterer i nedsatt funksjon av thenarmusklene og m. opponens pollicis, noe som fører til tap av tommelens opposisjonsevne og bidrar til utviklingen av apehåndsdeformitet.[2]

Klinisk presentasjon

Tilstanden er en del av medianusparese og viser seg vanligvis med vansker med å bevege tommelen i ulike plan. Pasienten opplever begrenset bevegelsesutslag i tommelen, spesielt når det gjelder opposisjon og abduksjon. Dette kan føre til utfordringer i å utføre daglige aktiviteter som krever presisjonsgrep, for eksempel å holde en penn eller plukke opp små gjenstander.

Typiske symptomer inkluderer:

• Permanent adduksjon og rotasjon av tommelen.

• Svekket muskelstyrke i thenarmusklene, inkludert m. abductor pollicis brevis, m. flexor pollicis brevis og m. opponens pollicis.

• Manglende evne til å føre tommelen mot lillefingeren (opposisjon).

• Mulig atrofi av thenarmuskulaturen ved langvarig skade.

• Begrenset tommelfleksjon og -ekstensjon.

• Sensoriske endringer i medianusnervens innervasjonsområde, som kan inkludere nummenhet eller prikking i tommelen, pekefingeren, langfingeren og den radiale halvdelen av ringfingeren, avhengig av skadens omfang.

Behandling og intervensjoner

Behandling av apehånd-deformitet avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden og årsaken til medianusnerveskaden. Følgende tiltak kan vurderes:

Kirurgi

Ved alvorlige tilfeller kan kirurgi anbefales for å reparere skadede nerver eller lindre trykk på medianusnerven. Dette kan inkludere dekompresjonskirurgi eller nervetransplantasjon.

Medisinsk behandling

• Antiinflammatoriske legemidler: Brukes for å redusere betennelse og smerte.

• Kortikosteroidinjeksjoner: Kan være effektive for å lindre symptomer ved kompresjon eller betennelse i nerven.

Fysioterapi og ergoterapi

• Øvelser for muskelstyrke: Fokus på å styrke thenarmuskulaturen og forbedre tommelens bevegelsesutslag, spesielt opposisjon og abduksjon.

• Nevral mobilisering: Teknikker som forbedrer nerveglidning og reduserer trykk på medianusnerven.

• Funksjonell trening: Hjelp til å gjenoppta daglige aktiviteter som krever presisjonsgrep.

Dynamisk splinting

• Bruk av dynamiske splinter (C-splinter) som trekker tommelen i opposisjon for å forhindre ytterligere deformitet og støtte rehabilitering.

Prognose

Apehånd-deformitet kan i noen tilfeller forbedres uten kirurgisk intervensjon, særlig ved mildere tilfeller. Regelmessig fysioterapi har vist seg å hjelpe med å gjenopprette muskelstyrke og funksjon, slik en studie fra 2017 indikerte. Kombinasjonen av splinting og fysioterapi kan bidra til en raskere bedring og forhindre sekundære komplikasjoner som stivhet eller ytterligere atrofi[3][4][5].

Differensialdiagnoser

Når en pasient presenterer med symptomer på apehånd-deformitet, er det viktig å utelukke andre tilstander som kan forårsake lignende kliniske funn:

1. Karpaltunnelsyndrom

   • Skyldes kompresjon av medianusnerven i karpaltunnelen.

   • Symptomer: Prikking, nummenhet og svakhet i tommel, pekefinger, langfinger og den radiale siden av ringfingeren.

   • Typisk nattlig smerte og positiv Tinel- eller Phalen-test.

2. De Quervains tendinose

   • Betennelse i seneskjedene til abductor pollicis longus (APL) og extensor pollicis brevis (EPB).

   • Symptomer: Smerte og hevelse ved tommelens grunnledd, spesielt ved grep eller vridende bevegelser.

   • Positiv Finkelstein-test.

3. Triggerfinger

   • Skyldes fortykkelse av senen eller seneskjeden, noe som hindrer glatt bevegelse av fingeren.

   • Symptomer: Smerte ved grunnleddet, fingeren kan "låse" seg i en bøyd stilling før den klikker tilbake til en rett stilling.

   • Ofte relatert til overbelastning eller inflammatoriske tilstander som diabetes eller reumatoid artritt.

Vurdering av differensialdiagnoser

En grundig klinisk undersøkelse, inkludert anamnese, palpasjon, og spesifikke tester som Finkelstein-test eller Tinel-tegn, kombinert med bildediagnostikk og eventuelt elektrofysiologiske undersøkelser (f.eks. EMG) kan være nødvendig for å stille en presis diagnose.

Kilder:

1. Dydyk AM, Negrete G, Cascella M. Median nerve injury.[1]

2. Gross Anatomy - The Brachial Plexus. Available from; https://web.archive.org/web/20090904141914/http://www.upstate.edu/cdb/grossanat/limbs2.shtml (Last accessed 11/Oct/2020)

3. Washington State Department of Labor and Industry. Work-Related Proximal Median Nerve Entrapment (PMNE) Diagnosis and Treatment (PDF). 2009.

4. US National Library of Medicine. MedlinePlus.  Distal median nerve dysfunction. Available from; https://medlineplus.gov/ency/article/000691.htm (Last accessed 11/10/2020)

5. Amelot A, Lechanoine F, François P, Terrier LM. Bilateral ape hand deformity. Neurology. 2017 Aug 8;89(6):638-9. [2]

6. FSUMedMedia | Claw Hand, Ape Hand, and the Sign of Benediction: Animated Review | Available at: https://www.youtube.com/watch?v=0AAligXLJ1A [Last accessed: 11/17/2021]