Akutt nakkesmerte:
- Fysiobasen
- 1. feb.
- 8 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Akutt nakkesmerte kjennetegnes ved en plutselig debut og varer vanligvis mindre enn tre måneder. Smerten kan være lokalisert til nakken eller stråle ut til hode, skuldre og armer¹. Ifølge retningslinjer fra NICE varierer prevalensen for tilstandsspesifikke akutte nakkesmerter mellom 40 % og 70 %. Ulike faktorer, som skader, sykdom, slitasje eller feil biomekanikk, kan belaste ryggsøylen og utløse denne typen smerter. Det er imidlertid ofte utfordrende å identifisere den eksakte årsaken til ubehaget. Mulige bidragsytere inkluderer nerveskade, arrvev, leddgikt og de emosjonelle aspektene av smerte².
Sammendrag
Akutt nakkesmerte kjennetegnes ved en plutselig debut og varer vanligvis mindre enn tre måneder. Smerten kan være lokalisert til nakken eller stråle ut til hode, skuldre og armer¹. Ifølge retningslinjer fra NICE varierer prevalensen for tilstandsspesifikke akutte nakkesmerter mellom 40 % og 70 %. Ulike faktorer, som skader, sykdom, slitasje eller feil biomekanikk, kan belaste ryggsøylen og utløse denne typen smerter. Det er imidlertid ofte utfordrende å identifisere den eksakte årsaken til ubehaget. Mulige bidragsytere inkluderer nerveskade, arrvev, leddgikt og de emosjonelle aspektene av smerte².
Funksjonell anatomi
Den cervicale ryggsøylen består av flere strukturelle grupper som fungerer i samspill for å opprettholde funksjonalitet og støtte³ ⁴ ⁵ ⁶:
Muskler: Består av fremre, bakre og laterale muskler, samt muskler som bidrar til nakkebevegelse.
Ligamenter: Inkluderer anterior og posterior longitudinale ligamenter, intertransversale ligamenter, ligamentum nuchae, alar-ligamenter, apikale ligamenter til dens og gule ligamenter.
Nevrologiske strukturer: Omfatter arterier, nerver, kjertler og to passasjer som sikrer kommunikasjon og sirkulasjon.
Disse tre strukturelle gruppene i cervicalcolumna arbeider sammen for å oppfylle tre hovedfunksjoner:
Beskytte ryggmargen: Gir en robust struktur som beskytter ryggmargen mot skade.
Støtte hodet og muliggjøre bevegelser: Sørger for fleksibilitet og stabilitet i hodets bevegelse.
Sikre en trygg passasje for vertebrale arterier: Tillater sikker blodtilførsel til hjernen via vertebrale arterier.
Skademekanisme og differensialdiagnostikk
Forståelse av mekanismene bak akutt nakkesmerte og differensialdiagnostikk er sentrale deler av en fysioterapeutisk vurderingsprosess. Flere faktorer kan bidra til utviklingen av akutt nakkesmerte:
Cervikal muskelskade: Den vanligste årsaken til akutt nakkesmerte, ofte som følge av overbelastning av muskulaturen. For eksempel kan langvarig sittestilling med fremoverbøyd holdning føre til muskelspenninger og smerte.
Muskelubalanse: Asymmetrisk muskeltrening kan føre til smerte. For eksempel kan overdreven trening av øvre trapezius uten tilsvarende styrking av nedre trapezius føre til overstimulering av øvre trapezius, noe som kan forårsake smerte.
Hjernerystelse: Etter en hjernerystelse kan pasienter oppleve hode- og nakkesmerter. Disse kan oppstå umiddelbart eller utvikle seg over tid og vare fra noen dager til måneder eller år. Symptomer som vedvarer i mer enn tre måneder klassifiseres som post-hjernerystelsessyndrom.
Trafikkulykker (RTA): Symptomer kan oppstå plutselig eller innen noen dager etter en ulykke. Som ved hjernerystelse kan varigheten av symptomene variere betydelig.
Whiplash: Denne tilstanden kan oppstå som følge av en trafikkulykke eller annen type traume, som et fall. Whiplash innebærer skade på bløtvev og kan føre til betydelige smerter og funksjonsnedsettelser.
Disse faktorene må nøye vurderes for å utelukke andre mulige årsaker til nakkesmerter og
utvikle en optimal behandlingsplan.
Risikofaktorer
Å identifisere og forstå risikofaktorer er essensielt for forebygging og tidlig diagnostisering, da akutte nakkesmerter kan utvikle seg til kroniske tilstander. Mulige risikofaktorer som kan bidra inkluderer:
Høy alder: Økt alder er forbundet med degenerative endringer i nakkestrukturene, som kan gjøre nakken mer utsatt for smerteproblematikk⁷.
Kjønn: Kvinner har en høyere risiko for å utvikle nakkesmerter, noe som kan skyldes hormonelle forskjeller, muskelstyrke og biomekaniske faktorer⁸.
Tidligere traumer: Skader i nakke, skuldre eller bekken kan øke sannsynligheten for å utvikle nakkesmerter, da tidligere skader ofte svekker vevsintegriteten⁹⁸.
Psykologiske faktorer: Psykososiale belastninger som stress, angst og depresjon er kjent for å påvirke smerteopplevelse og kan være en vesentlig risikofaktor¹⁰.
Livsstil: Faktorer som inaktivitet, dårlig holdning og arbeidsrelaterte belastninger kan bidra til utvikling og vedlikehold av nakkesmerter¹⁰.
Ved å adressere disse risikofaktorene kan helsepersonell bidra til bedre forebygging og behandling av akutte nakkesmerter.
Klassifisering av nakkesmerter
I henhold til de oppdaterte retningslinjene fra den ortopediske seksjonen i American Physical Therapy Association (APTA) fra 2017, klassifiseres nakkesmerter i følgende kategorier:
Nakkesmerter med mobilitetsbegrensninger
Nakkesmerter med koordineringsvansker
Nakkesmerter med hodepine
Nakkesmerter med utstrålende smerter
Klinisk presentasjon
Akutte nakkesmerter kan presentere seg ulikt fra pasient til pasient og involverer ofte mer enn bare lokal smerte i nakken. Typiske ledsagende symptomer inkluderer¹¹¹²¹³:
Referert smerte: Smerter kan stråle til hode, skuldre, øvre eller nedre rygg, samt gi utstrålende smerter med nummenhet i overekstremitetene. Dette kan forklares med referert eller utbredt smerte fra innervasjon i cervicalcolumna.
Mobilitetsbegrensning: Redusert bevegelsesutslag i nakken.
Koordineringsvansker: Problemer med muskulær kontroll og koordinasjon.
Muskelspenning og spasmer: Stramme muskler og ufrivillige sammentrekninger i nakkemuskulaturen.
Svimmelhet og kvalme: Pasienter med cervikal vertigo kan oppleve disse symptomene¹⁴.
Feber: Kan indikere en infeksjon som strekker seg til hjernen.
Utelukkelse av røde flagg
Røde flagg refererer til tegn og symptomer som identifiseres gjennom pasientens sykehistorie og kliniske undersøkelse, og som kan indikere potensielt livstruende tilstander. Å identifisere røde flagg er en kritisk del av vurderingsprosessen og bør gjennomføres før ytterligere undersøkelser eller behandling. Hvis røde flagg oppdages, vil de avgjøre videre tiltak. Mulige røde flagg inkluderer:
Symptommønstre: Forverring av symptomer, nylige problemer med blære- eller tarmkontroll, sensoriske endringer, ustø gange, alder over 50 år, tidligere kreftsykdom, uforklarlig vekttap, sterkt begrenset bevegelsesutslag (ROM) eller smerter, tegnene kjent som 5 D’er (dysartri, diplopi, dysfagi, drop attacks, og svimmelhet) eller 3 N’er (nystagmus, nummenhet og kvalme), kroppstemperatur over 38 °C, blodtrykk høyere enn 160/95, og hvilepuls over 100 bpm.
Familiehistorie: Tidligere tilfeller av kardiovaskulær sykdom eller andre relevante patologier i familien.
Kranienerver: Ved mistanke om involvering av kranienervene bør alle 12 nerver testes.
Skademekanisme: For eksempel ved trafikkulykker eller større traumer.
Psykososiale faktorer: Selv om disse ikke klassifiseres som røde flagg, bør de tas i betraktning, spesielt hvis de hindrer søvn, aktivitet eller forårsaker ekstreme smerter.
Tidlig identifikasjon av røde flagg muliggjør rask intervensjon og henvisning til spesialist når nødvendig, noe som kan redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner.
Subjektiv vurdering
En subjektiv vurdering innebærer en rekke spørsmål for å forstå pasientens problemer og mål. Dette er avgjørende for å veilede videre objektiv undersøkelse og gir informasjon som bidrar til en nøyaktig diagnose. Spørsmål som kan stilles under en subjektiv vurdering inkluderer:
Debut av symptomer: Er smerten akutt, tilbakevendende, plutselig eller kronisk?
Smertens karakter: Hvilken type smerte oppleves (f.eks. stikkende, verkende eller brennende)? Hvordan vurderes smerteintensiteten, og når oppstår smerten (spesielle tider på døgnet eller i visse situasjoner)? Hva forverrer eller lindrer symptomene?
Lokalisering av smerte: Hvor er smerten lokalisert, og er det noen utstrålende smerte til andre områder?
Tidligere medisinsk historie: Har pasienten hatt tidligere skader, infeksjoner eller andre relevante tilstander som kan bidra til smerten, utover røde flagg som kreft?
Arbeidshistorie: Er arbeidet fysisk krevende eller stillesittende? Dette kan gi innsikt i hvorvidt yrket påvirker smerten.
Feber: Er det nåværende tegn på feber som kan indikere en underliggende infeksjon?
Psykologiske symptomer: Har pasienten symptomer på angst eller depresjon, som noen ganger kan forverre opplevd smerte?
Gule flagg: Er det faktorer som øker risikoen for at pasienten utvikler en langvarig tilstand, som frykt for bevegelse, katastrofetanker eller manglende mestring?
Objektiv vurdering
Den subjektive vurderingen gir et grunnlag for å utvikle en klar forståelse av pasientens plager. Den objektive vurderingen bygger videre på dette ved å gjennomføre spesifikke tester og undersøkelser. Prosessen kan inkludere følgende elementer:
Utelukkelse av røde flagg: Før du går videre med undersøkelsen, er det avgjørende å sikre at det ikke foreligger røde flagg som kan indikere alvorlige tilstander som krever umiddelbar intervensjon.
Canadian C-spine Rule: Ved spesifikke traumer, vurder bruk av Canadian C-spine Rule for å avgjøre om røntgen er nødvendig for å utelukke frakturer.
Oculomotoriske tester: Undersøk øyebevegelser for å vurdere om det er tegn på nevrologiske avvik som kan påvirke balanse og koordinasjon.
Nevrologisk undersøkelse: Test for dermatomene, myotomene, reflekser og kranienervene for å identifisere eventuelle nevrologiske underskudd.
Observasjon: Legg merke til pasientens holdning, bevegelsesmønstre og eventuelle asymmetrier. Observer også eventuelle visuelle tegn på hevelse, muskelspenning eller misdannelser.
Palpasjon: Vurder muskler, ledd og strukturer for ømhet, spenning eller andre unormale funn.
Cervicalt bevegelsesutslag (ROM): Test både aktivt og passivt bevegelsesutslag for å identifisere begrensninger og smerter ved spesifikke bevegelser.
Muskelstyrke: Vurder styrken i nakkemuskulaturen og tilhørende muskelgrupper for å identifisere svakheter eller asymmetrier.
Spesialtester: Gjennomfør relevante spesialtester for å bekrefte eller utelukke spesifikke diagnoser, som Spurling’s test for radikulopati eller Alar ligament test for instabilitet.
Neck Disability Index (NDI): Bruk dette måleinstrumentet for å evaluere funksjonell begrensning relatert til nakkesmerter. NDI kan gi en kvantifiserbar vurdering av pasientens funksjonelle status og hjelpe i evaluering av behandlingsprogresjon.
Behandling og håndtering
Dersom røde flagg identifiseres, må pasienten umiddelbart henvises eller få en akutt time for videre undersøkelser. For pasienter uten røde flagg gir retningslinjer fra NICE og annen forskning følgende anbefalinger for behandling og håndtering av akutte nakkesmerter¹⁵ ¹⁶ ¹⁷:
Reassurans: Berolig pasienten og forklar at tilstanden vanligvis er selvbegrensende og ofte bedres med riktig håndtering. En positiv og støttende tilnærming kan bidra til å redusere angst og fremme tilheling.
Tidlige øvelser: Basert på funn fra den objektive vurderingen anbefaler NHS tidlige øvelser for å forbedre bevegelighet og redusere smerte. Dette kan inkludere bevegelsesøvelser (ROM) som gradvis utvikles til mer motstandsbaserte øvelser når symptomene avtar.
Råd og opplæring: Gi pasienten praktiske råd, som å bruke en fast pute for å støtte hodet og opprettholde aktivitet innenfor smertegrensen. Det er viktig å oppmuntre til tilpasset aktivitet fremfor fullstendig hvile, da bevegelse fremmer blodsirkulasjon og vevsreparasjon.
Manuell terapi: Bruk av teknikker som leddmobilisering, myofascial frigjøring og bløtvevsmassasje kan være nyttig for å redusere muskelspenninger, forbedre bevegelsesutslag og lindre smerter.
Kilder
Bailey B.Acute neck pain
NICE Guidelines (2023). CKS is only available in the UK. [online] NICE. Available at: https://cks.nice.org.uk/topics/neck-pain-acute-torticollis/background-information/prevalence/
Cleveland clinic (2023). Vertebral Artery: What Is It, Location, Anatomy and Function. [online] Cleveland Clinic. Available at: https://my.clevelandclinic.org/health/body/21689-vertebral-artery.
Cleveland clinic (2023). Vertebral Artery: What Is It, Location, Anatomy and Function. [online] Cleveland Clinic. Available at: https://my.clevelandclinic.org/health/body/21689-vertebral-artery.
Kaiser, J.T., Reddy, V. and Lugo-Pico, J.G. (2020). Anatomy, Head and Neck, Cervical Vertebrae. [online] PubMed. Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK539734/.
University of Maryland Medical Center (2019). Anatomy and Function. [online] Umms.org. Available at: https://www.umms.org/ummc/health-services/orthopedics/services/spine/patient-guides/anatomy-function.
Jeanmonod, R. and Varacallo, M. (2018). Geriatric Cervical Spine Injury. [online] Nih.gov. Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470375/.
Safiri, S., Kolahi, A.-A., Hoy, D., Buchbinder, R., Mansournia, M.A., Bettampadi, D., Ashrafi-Asgarabad, A., Almasi-Hashiani, A., Smith, E., Sepidarkish, M., Cross, M., Qorbani, M., Moradi-Lakeh, M., Woolf, A.D., March, L., Collins, G. and Ferreira, M.L. (2020). Global, regional, and national burden of neck pain in the general population, 1990-2017: systematic analysis of the Global Burden of Disease Study 2017. BMJ, p.m791. doi:https://doi.org/10.1136/bmj.m791.
Clayton, J.L., Harris, M.B., Weintraub, S.L., Marr, A.B., Timmer, J., Stuke, L.E., McSwain, N.E., Duchesne, J.C. and Hunt, J.P. (2012). Risk factors for cervical spine injury. Injury, [online] 43(4), pp.431–435. doi:https://doi.org/10.1016/j.injury.2011.06.022.
Kazeminasab, S., Nejadghaderi, S.A., Amiri, P., Pourfathi, H., Araj-Khodaei, M., Sullman, M.J.M., Kolahi, A.-A. and Safiri, S. (2022). Neck pain: global epidemiology, trends and risk factors. BMC Musculoskeletal Disorders, [online] 23(1). doi:https://doi.org/10.1186/s12891-021-04957-4.
Blanpied, P.R., Gross, A.R., Elliott, J.M., Devaney, L.L., Clewley, D., Walton, D.M., Sparks, C. and Robertson, E.K. (2017). Neck Pain: Revision 2017. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, [online] 47(7), pp.A1–A83. doi:https://doi.org/10.2519/jospt.2017.0302.
Horn, M.E., Brennan, G.P., George, S.Z., Harman, J.S. and Bishop, M.D. (2015). Description of Common Clinical Presentations and Associated Short-Term Physical Therapy Clinical Outcomes in Patients With Neck Pain. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 96(10), pp.1756–1762. doi:https://doi.org/10.1016/j.apmr.2015.06.012.
Leaver, A.M., Maher, C.G., McAuley, J.H., Jull, G.A. and Refshauge, K.M.R. (2013). Characteristics of a new episode of neck pain. Manual Therapy, [online] 18(3), pp.254–257. doi:https://doi.org/10.1016/j.math.2012.05.008.
Brandt, T. and Huppert, D. (2016). A new type of cervical vertigo: Head motion–induced spells in acute neck pain. Neurology, 86(10), pp.974–975. doi:https://doi.org/10.1212/wnl.0000000000002451.
Farrell, S.F., Edmunds, D., Fletcher, J., Martine, H., Mohamed, H., Liimatainen, J. and Sterling, M. (2023). Effectiveness of psychological interventions delivered by physiotherapists in the management of neck pain: a systematic review with meta-analysis. PAIN Reports, 8(3), pp.e1076–e1076. doi:https://doi.org/10.1097/pr9.0000000000001076.
Jones , H. (2017). Physiotherapy Department Acute Neck Pain -a guide to help your recovery Information for patients Oxford University Hospitals NHS Trust. [online] Available at: https://www.ouh.nhs.uk/patient-guide/leaflets/files/11121Pneckpain.pdf.
NICE (2022). CKS is only available in the UK. [online] NICE. Available at: https://cks.nice.org.uk/topics/neck-pain-cervical-radiculopathy/management/management/.
