Akutt Koronarsyndrom

Akutt koronarsyndrom (ACS) er en gruppe hjerte-tilstander som oppstår på grunn av avbrudd i blodstrømmen til hjertemuskelen, og alvorligheten av disse tilstandene varierer. De inkluderer:

ST-elevasjons hjerteinfarkt (STEMI): En alvorlig type hjerteinfarkt hvor en av hjertets store arterier er blokkert. Dette er den klassiske hjerteinfarkten.
Ikke-ST-elevasjons hjerteinfarkt (NSTEMI): En "mellomform" av ACS, der en blokkering enten skjer i en mindre koronararterie eller forårsaker delvis blokkering av en større koronararterie. Symptomene kan være de samme som STEMI, men hjerteskaden er langt mindre omfattende.
Ustabil angina: En trombe blokkerer delvis eller intermittende en koronararterie.

Stabil angina regnes ikke som et akutt koronarsyndrom.

ACS er en type koronar arterie sykdom (CAD), som er ansvarlig for en tredjedel av alle dødsfall hos personer over 35 år. Noen former for CAD kan være asymptomatiske, men ACS er alltid symptomatisk.

Epidemiologi

Akutt koronarsyndrom (ACS) og plutselig død er hovedårsakene til dødsfall relatert til iskemisk hjertesykdom (IHD), som står for 1,8 millioner dødsfall årlig. Forekomsten av IHD og ACS øker med alderen, selv om dette vanligvis skjer 7–10 år tidligere hos menn enn hos kvinner. ACS forekommer langt hyppigere hos menn enn hos kvinner under 60 år, men kvinner utgjør flertallet av pasientene over 75 år. Risikoen for akutte koronare hendelser i livet er relatert til eksponering for tradisjonelle kardiovaskulære risikofaktorer.

Store forskjeller finnes mellom europeiske og globale regioner når det gjelder forekomst og prevalens av IHD og ACS, samt dødelighetsrater.

Årsaker

Den vanligste årsaken til ACS er ruptur av aterosklerotisk plakk i koronararteriene. Andre mindre vanlige årsaker inkluderer:

Aorta- eller koronararteriedisseksjon
Vasculitt
Bindevevssykdommer
Bruk av rusmidler, som kokain
Koronararteriespasme

Evaluering

Den første evalueringen som utføres er et EKG, som hjelper med å skille mellom STEMI, NSTEMI og ustabil angina. Ifølge retningslinjene fra American Heart Association skal alle pasienter med symptomer som kan indikere ACS, få utført et EKG innen 10 minutter etter ankomst.

Kateteriseringslab (kateterrom) bør aktiveres så snart STEMI er bekreftet på et senter som utfører perkutane koronare intervensjoner (PCI).

Hjerteenzymer, spesielt troponin og CK-MB/CK-ratio, er viktige for å vurdere NSTEMI versus myokardiskemi uten vevsdestruksjon.

En bryst røntgen kan være nyttig for å diagnostisere andre årsaker til brystsmerter, som for eksempel lungebetennelse eller pneumothorax. Blodprøver som fullstendig blodtelling (CBC), kjemi, leverfunksjonstester og lipase kan bidra til å skille mellom intraabdominal patologi som kan gi brystsmerter.

Kliniske manifestasjoner

De kliniske manifestasjonene ved akutt koronarsyndrom (ACS) varierer, men typiske symptomer inkluderer:

Angina pectoris (brystsmerter), som kan være en indikasjon på ustabil angina eller akutt hjerteinfarkt.
Brystsmerter, ofte beskrevet som en klemme- eller trykkfølelse, som kan stråle ut til armene, nakken, kjeven, ryggen eller magen.
Kortpustethet (dyspné), som kan oppstå ved anstrengelse eller i hvile.
Kvalme, svimmelhet og svette kan også forekomme sammen med smerten.

Andre symptomer kan være angina, myokardinfarkt, og koronararteriesykdom som alle kan være en del av det akutte koronarsyndromet.

Behandling

Reperfusjonsterapi:
Diagnosen STEMI krever umiddelbar reperfusjonsterapi for å gjenopprette normal blodstrøm gjennom koronararteriene og begrense infarktets størrelse. Perkutan koronarforskyvning (PCI) er assosiert med redusert dødelighet på ca. 30 % og lavere risiko for intrakraniell blødning og slag, noe som gjør det til det beste valget for eldre og de som er i risikogruppen for blødninger. I optimale omstendigheter kan PCI gjenopprette koronararterieblodstrøm i mer enn 90 % av tilfellene, mens fibrinolytiske legemidler kan gjenopprette blodstrømmen i 50-60 % av tilfellene.
Oksygenbehandling:
Tilskudds-oksigen bør gis til pasienter som har tegn på pustevansker, hjertesvikt, sjokk eller en arterie-oxyghemoglobinsaturasjon på <94 %.
Nitroglyserin:
Nitroglyserin har gunstige effekter i tilfeller av ACS. Det dilaterer koronararteriene, perifere arterielle kar og venøse kapasitetskar. Nitroglyserin administreres forsiktig, spesielt når det utelukker bruk av andre hjelpsomme medisiner. Pasienter med iskemi-relaterte plager får opptil 3 doser (0,4 mg) i løpet av 3-5 minutters intervaller, til brystsmerter lindres eller lavt blodtrykk begrenser bruken.
Antiplatelet terapi:
Denne behandlingen involverer bruk av medisiner som hovedsakelig tas som tabletter, som aspirin, ADP-reseptorblokkere og glycoprotein IIb/IIIa-hemmere.
Betablokkere:
Betablokkere har vist seg å redusere dødelighet og infarstørrelse ved tidlig intravenøs administrering og kan forhindre arytmier. De reduserer arbeidsbelastningen på hjertet og oksygenbehovet ved å redusere kontraktilitet, hjertefrekvens og blodtrykk.
Antikoagulasjon:
Antikoagulerende medisiner som ufractionert heparin (UFH), lavmolekylært heparin (LMWH), eller bivalirudin, har vist seg å redusere risikoen for reinfarkt etter reperfusjonsterapi.

Forebygging og livsstilsmodifikasjon

For å forebygge akutt koronarsyndrom er det viktig å kontrollere de modifiserbare risikofaktorene som kosthold, fysisk aktivitet, håndtering av høyt blodtrykk og diabetes, samt røykeslutt. I tråd med NICE-retningslinjene bør helsepersonell anbefale et middelhavsbasert kosthold, fysisk aktivitet i 20-30 minutter daglig til lett pustebesvær, samt tilby hjelp til røykeslutt. Politiske endringer i Skottland, som for eksempel loven om røykeforbud i offentlige steder og arbeidsplasser, har ført til en betydelig reduksjon i antall innleggelser for ACS.

Kardiologisk rehabilitering og utdanning kan forbedre prognosen og redusere dødeligheten knyttet til ACS.