6 minutters gangtest (6MWT)
- Fysiobasen
- 2. feb.
- 7 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Trykk her for utregning og tolkning av resultater
Seks minutters gangtest (6MWT)
Seks minutters gangtest (6MWT) er en submaksimal test designet for å vurdere aerob kapasitet og utholdenhet. Den ble utviklet av American Thoracic Society og introdusert som en standardisert test med retningslinjer i 2002 [1]. Testen måler distansen en person kan gå på seks minutter, noe som gir en indikasjon på funksjonell kapasitet og hvor godt kroppen håndterer fysisk aktivitet. Den brukes bredt i kliniske settinger, både for diagnostisering og oppfølging av ulike pasientgrupper.

Målgruppe og anvendelse
6MWT kan benyttes på tvers av aldersgrupper og diagnoser, fra barn til eldre voksne, og inkluderer pasienter med kardiopulmonale lidelser, muskel- og skjelettsykdommer, nevrologiske tilstander og mange andre kroniske tilstander [2]. Testen vurderer funksjonskapasitet ved å observere kroppens samlede respons på fysisk aktivitet, inkludert det pulmonale, kardiovaskulære og muskulære systemet [3].
Typiske pasientgrupper som kan dra nytte av 6MWT inkluderer:
KOLS og astma
Hjertesvikt og andre hjerteproblemer
Nevromuskulære lidelser som muskeldystrofi
Slagpasienter
Parkinsons sykdom og multippel sklerose
Eldre med redusert mobilitet
Gjennomføring av testen

Utstyr som kreves:
Stoppeklokke
Målehjul eller målebånd for å markere distansen
En 30-meters gangbane uten hindringer
To kjegler for å markere snupunkter
Pulsoximeter for måling av oksygenmetning (valgfritt)
Borg-skala for å vurdere anstrengelse og kortpustethet (valgfritt)
Forberedelser:
Plasser kjegler på hver ende av gangbanen som markører.
Sørg for at det er tilgang til stoler langs banen i tilfelle pasienten trenger å hvile.
Gi pasienten standardiserte instruksjoner som:
"Formålet med denne testen er å gå så langt som mulig i løpet av seks minutter. Du kan gå i ditt eget tempo, ta pauser hvis nødvendig, men prøv å starte igjen så snart du kan."
Under testen gis standardiserte oppmuntringer, som:
Etter 1 minutt: "Du gjør det bra, du har 5 minutter igjen."
Når det gjenstår 1 minutt: "Du er nesten ferdig, bare ett minutt igjen."
På slutten av seks minutter sier du: "Stopp der du er."
Vurdering:
Den totale distansen som dekkes på seks minutter registreres som hovedresultatet. Eventuelle endringer i puls, oksygenmetning og pasientens opplevelse av anstrengelse kan også noteres som sekundære målinger [4].
Tolkning og klinisk nytte
Resultatet av 6MWT gir innsikt i pasientens funksjonelle kapasitet. En økning i distansen kan indikere forbedringer i mobilitet eller fysisk utholdenhet, mens en reduksjon kan tyde på forverring av underliggende tilstander [5]. For eksempel anses en forbedring på minst 45 meter som klinisk signifikant for pasienter i rehabilitering etter amputasjoner [6].
6MWT er også nyttig i nevrologiske tilstander som Duchennes muskeldystrofi, der testen kan dokumentere endringer over tid og evaluere effekten av behandling. I slike tilfeller gir detaljert analyse av distanse for hver enkelt av de seks minuttene verdifull informasjon om hvordan tretthet påvirker pasienten [7].
Fordeler og begrensninger
Fordeler:
Enkel å administrere, krever minimalt med utstyr.
Gjenspeiler daglig funksjonskapasitet, som å gå over lengre distanser.
Kan brukes på et bredt spekter av pasienter og diagnoser [8].
Begrensninger:
Avhengig av pasientens motivasjon og forståelse av instruksjoner.
Subjektiv påvirkning, som varierende innsats mellom forskjellige tester.
Ikke alltid sensitiv nok for små endringer i tilstanden til pasienten [9].
Evidens for pålitelighet og validitet
Reliabilitet
Test-retest reliabilitet
Alzheimers sykdom:En studie av Ries et al. (2009) viste at testen har svært høy pålitelighet over tid for personer med Alzheimers sykdom (ICC = 0.98) [5].
Geriatri:
Harada et al. (1999) rapporterte at 6MWT er svært pålitelig for eldre voksne, med en korrelasjon på r = 0.95 [6]. En annen studie av Steffen et al. (2002) bekreftet dette, med en test-retest pålitelighet (ICC) på 0.95 [7].
Artrose:
Hos personer med artrose fant Kennedy et al. (2005) ut at testen har en høy grad av pålitelighet, med ICC = 0.94 [8].
Slag:
Flere studier bekrefter at 6MWT er svært pålitelig for slagpasienter. Eng et al. (2004) viste en ICC på 0.99 for distanse og VO2 [9]. Flansbjer et al. (2005) fant tilsvarende pålitelighet (ICC = 0.99) [10]. Fulk et al. (2008) rapporterte at testen var pålitelig både for pasienter som trenger assistanse (ICC = 0.97) og for de som kan gå uten hjelpemidler (ICC = 0.80–0.914) [11]. Wevers et al. (2011) fant at utendørs testing også er svært pålitelig, med ICC = 0.96–0.98 [12].
Traumatisk hjerneskade (TBI):
Studier av Mossberg (2003) og VanLoo et al. (2004) viste at testen er svært pålitelig for personer med TBI, med ICC = 0.94–0.96 [13, 14].
Parkinsons sykdom:
Steffen et al. (2008) fant at testen har svært høy pålitelighet for personer med Parkinsons sykdom, med ICC på 0.95–0.96 [15].
Interrater- og intrarater-reliabilitet
Alzheimers sykdom:En studie av Tappen et al. (1997) viste at 6MWT har svært høy pålitelighet både mellom forskjellige testadministratorer (ICC = 0.97–0.99) og hos samme administrator over tid (ICC = 0.76–0.90) [16].
Ryggmargsskade (SCI):
Studier av Scivoletto et al. (2011) og Van Hedel et al. (2005) viste at 6MWT har utmerket pålitelighet for personer med SCI, med ICC = 0.99 for både interrater og intrarater målinger [17, 18].
Slag:
Kosak & Smith (2005) fant tilfredsstillende pålitelighet for testen, med ICC = 0.74 for intrarater og ICC = 0.78 for interrater målinger [18].
Validitet
Kriterievaliditet
KOLS:
Ifølge Szekely et al. (1997) kan 6MWT brukes til å forutsi postoperative utfall for personer med KOLS. Spesifisitet var 84 % og sensitivitet var 82 % for å identifisere høy risiko [19].
Eldre:
Harada et al. (1999) fant at 6MWT har en moderat sammenheng med tester som stoltest (r = 0.67) og ganghastighet (r = -0.73), noe som gjør den egnet for å vurdere mobilitet hos eldre [20].
Ryggmargsskade (SCI):
Lam et al. (2008) viste at 6MWT har sterk sammenheng med 10 Meter Walk Test (r = -0.95) og Timed Up and Go (r = -0.88), noe som bekrefter testens gyldighet [21].
Slag:
Flansbjer et al. (2005) rapporterte at testen har høy gyldighet, med sterke sammenhenger med TUG (r = -0.89) og trappegang (r = -0.82) [22].
Konstruktvaliditet
Geriatri: Harada et al. (1999) viste at 6MWT har gode sammenhenger med fysisk funksjon (r = 0.55) og generell helse (r = 0.39), men svak sammenheng med BMI (r = -0.07) [6].
yggmargsskade (SCI):
Van Hedel et al. (2007) fant at ganghastigheten under testen varierer avhengig av hvor lenge det er siden skaden, noe som støtter testens konstruktvaliditet (R² = 0.87 for foretrukket hastighet) [18].
Responsivitet
KOLS:
Casanova et al. (2007) viste at testen er svært følsom for å oppdage forverring hos personer med alvorlige luftveisproblemer [23].
Geriatri:
Perera et al. (2006) rapporterte at selv små endringer i gangdistanse på 20 m kan være klinisk signifikante, mens 50 m regnes som en større forbedring [24].
Ryggmargsskade (SCI):
Van Hedel et al. (2006) viste at testen fanger opp forbedringer i gangkapasitet i tidlige faser etter skade, men ikke mellom 6 og 12 måneder etter skaden [18].
Slag:
Kosak & Smith (2005) fant at testen viste en signifikant forbedring over en rehabiliteringsperiode på 3,9 uker (SRM = 1.52) [18].
Ved å inkludere 6MWT i kliniske vurderinger får helsepersonell et effektivt og presist verktøy for å overvåke endringer i pasientens funksjonelle kapasitet og vurdere behandlingseffekten. Dette gjør testen til et essensielt redskap i mange rehabiliterings- og behandlingsprogrammer.
Referanser
Laboratories, A. T. S. C. o. P. S. f. C. P. F. (2002). "ATS statement: guidelines for the six-minute walk test." American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 166(1), 111–117.
YSUMediaAcademicComp. Six Minute Walk Test 2012. Available from: http://www.youtube.com/watch?v=JHzsgeudQ1I [last accessed 10/10/14].
Resnik, L., & Borgia, M. (2011). Reliability of outcome measures for people with lower-limb amputations: distinguishing true change from statistical error. Physical Therapy, 91(4), 555–565.
Pera, M. C., et al. (2017). "6MWT can identify type 3 SMA patients with neuromuscular junction dysfunction." Neuromuscular Disorders, 27(10), 879–882.
Ries, J. D., Echternach, J. L., et al. "Test-retest reliability and minimal detectable change scores for the timed 'up & go' test, the six-minute walk test, and gait speed in people with Alzheimer disease." Physical Therapy, 89(6), 569–579.
Harada, N., Chiu, V., et al. "Mobility-related function in older adults: assessment with a 6-minute walk test." Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 80(7), 837–841.
Steffen, T. M., Hacker, T. A., et al. "Age- and gender-related test performance in community-dwelling elderly people: Six-Minute Walk Test, Berg Balance Scale, Timed Up & Go Test, and gait speeds." Physical Therapy, 82(2), 128–137.
Kennedy, D. M., Stratford, P. W., et al. "Assessing stability and change of four performance measures: a longitudinal study evaluating outcome following total hip and knee arthroplasty." BMC Musculoskeletal Disorders, 6, 3.
Eng, J. J., Dawson, A. S., et al. "Submaximal exercise in persons with stroke: test-retest reliability and concurrent validity with maximal oxygen consumption." Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 85(1), 113–118.
Flansbjer, U. B., Holmback, A. M., et al. "Reliability of gait performance tests in men and women with hemiparesis after stroke." Journal of Rehabilitation Medicine, 37(2), 75–82.
Fulk, G. D., & Echternach, J. L. "Test-retest reliability and minimal detectable change of gait speed in individuals undergoing rehabilitation after stroke." Journal of Neurologic Physical Therapy, 32(1), 8–13.
Wevers, L. E., Kwakkel, G., et al. "Is outdoor use of the six-minute walk test with a global positioning system in stroke patients' own neighbourhoods reproducible and valid?" Journal of Rehabilitation Medicine, 43(11), 1027–1031.
Mossberg, K. A. "Reliability of a timed walk test in persons with acquired brain injury." American Journal of Physical Medicine and Rehabilitation, 82(5), 385–390; quiz 391–382.
Van Loo, M. A., Moseley, A. M., et al. "Test-re-test reliability of walking speed, step length and step width measurement after traumatic brain injury: a pilot study." Brain Injury, 18(10), 1041–1048.
Steffen, T., & Seney, M. "Test-retest reliability and minimal detectable change on balance and ambulation tests, the 36-item short-form health survey, and the unified Parkinson disease rating scale in people with parkinsonism." Physical Therapy, 88(6), 733–746.
Tappen, R. M., Roach, K. E., et al. "Reliability of physical performance measures in nursing home residents with Alzheimer's disease." Journal of Gerontology: Biological Sciences and Medical Sciences, 52(1), M52–M55.
Scivoletto, G., Tamburella, F., et al. "Validity and reliability of the 10-m walk test and the 6-min walk test in spinal cord injury patients." Spinal Cord, 49(6), 736–740.
Van Hedel, H. J., Wirz, M., et al. "Assessing walking ability in subjects with spinal cord injury: validity and reliability of 3 walking tests." Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 86(2), 190–196.
Szekely, L., Oelberg, D., et al. "Preoperative predictors of operative morbidity and mortality in COPD patients undergoing bilateral lung volume reduction surgery." Chest, 111(3), 550.
Lam, T., Noonan, V., et al. "A systematic review of functional ambulation outcome measures in spinal cord injury." Spinal Cord, 46(4), 246–254.
Casanova, C., Cote, C. G., et al. "The 6-min walking distance: long-term follow up in patients with COPD." European Respiratory Journal, 29(3), 535–540.
Perera, S., Mody, S., et al. "Meaningful change and responsiveness in common physical performance measures in older adults." Journal of the American Geriatrics Society, 54(5), 743–749.